Abstrakt Til Frie Foredrag

Transcript

Frie foredrag De 28. Norske Perinataldager Bergen 4.- 6. november 2015 Neonatal outcome following Cord Clamping (CC) After Onset of Spontaneous Respirations (SR) Hege Ersdal1,2, Jørgen Linde1,2, Estomih Mduma1,2,3, Bjørn Auestad2, Jeffrey Perlman4 1 4 Stavanger University Hospital, 2University of Stavanger, 3Haydom Lutheran Hospital, Tanzania, Weill Cornell Medical College Background Evolving data indicate that CC beyond 30-60 seconds (s) after birth is of benefit for all infants. Recent experimental data demonstrated that ventilation implemented prior to CC markedly improved cardiovascular stability by in part increasing pulmonary blood flow. Objectives The aim of this observational study was 1) to describe the relationship between time to CC and onset of SR and 2) the relationship to 24-hour neonatal outcome. Methods At a rural hospital in Tanzania, trained research assistants (n=14), working in shifts, have observed every delivery since August 2009, using a stop watch and recorded data including time interval from birth to SR and to CC; fetal heart rate (FHR), pregnancy and labor complications; perinatal characteristics and 24-hour outcome; normal, admission (morbidity) and death. Results Between Nov 2009–Feb 2013, 15155 babies were born alive. Of these, 12780 (84.3%) initiated SR at 11±17s after birth. CC occurred at 63±45s. Adverse outcomes included 19 admissions and 31 deaths. CC occurred earlier among deaths (41±38s) vs normals (63±45s) (p=0.006). If CC occurred prior to SR the risk of death/admission increased versus CC after SR (OR=4.53;CI:1.92-9.58,p=0.0005). 11967 (93.6%) were of BW ≥2500g (3186±390g) and 813 (6.4%) <2500g (2135±324g). By logistic modeling (adjusting for BW, GA, FHR, and pregnancy complications) the risk of death/admission was consistently higher if CC occurred before SR, and infants of BW <2500g were more likely to be dead/admitted versus infants of BW ≥2500g (OR=5.6;CI:2.3-13.7,p=0.0001). The risk of death/admission decreased by 20% for every 10s delay in CC after SR (OR=0.798,CI:0.700.91,p=0.0007); this risk declined at the same rate in both BW groups. Conclusion Apparently strong and healthy neonates were more likely to die or be admitted if CC was performed before or immediately after onset of SR. The increased risk was not related to duration of time between CC and SR, but rather that CC preceded SR. Conversely the risk decreased by 20% for every 10s delay in CC following onset of SR. These cumulative observations support the experimental observations of a smoother cardiovascular transition when CC is performed after SR in apparently healthy neonates. Reference: Ersdal'HL,'Linde'J,'Mduma'ER,'Auestad'BH,'Perlman'J.'Neonatal'Outcome'Following'Cord' Clamping'After'Onset'of'Spontaneous'Respiration.'Pediatrics'2014;'134:265L72'' Hvordan er sammenhengen mellom maternell BMI, endringer i glukose- og lipidmetabolismen og barnets fødselsvekt? Roland MCP1,2, Friis C2, Godang K3, Bollerslev J3,4, Henriksen T2,4 1 Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF, 2Fødeavdelingen, Oslo Universitetssykehus, 3Seksjon for spesialisert endokrinologi, Avd for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus, 4 Universitetet i Oslo. ! 1. Innledning BMI er økende blant kvinner i fertil alder og er en kjent determinant for barnets fødselsvekt. Glukose- og lipidmetabolismen endres betydelig i løpet av et normalt svangerskap for å ivareta økte behov hos mor og barn. Hvordan metabolske tilpasninger i svangerskapet påvirkes av økende BMI og effekter av disse på barnets fødselsvekt er delvis ukjent. 2. Mål Målet med studien var å studere longitudinelle endringer i glukose- og lipidmetabolisme hos friske gravide med ulik BMI og teste hvilke av disse faktorene som er assosiert med barnets fødselsvekt. 3. Materiale og metode 1031 friske gravide kvinner ble fulgt opp prospektivt og kategorisert i tre grupper etter BMI; BMI < 25 (n= 628), BMI 25-30 (n= 286) og BMI > 30 (n= 89). Fastende glukose (FPG) og insulin ble målt ved 14-16 uker (V1) og 30-32 uker (V3) og lipider ble målt ved V1 og 36-38 uker (V4). Analyser ble gjort ved paret t-test og enveis ANOVA. Sammenhenger mellom mors metabolske faktorer og barnets fødselsvekt ble gjort vha lineære regresjonsmodeller. 4. Resultater (oppgitt som gjennomsnitt (SD) i mmol/l for hver gruppe) Ved første visitt steg konsentrasjonen med høyere BMI for glukose og insulin og alle lipider unntatt HDL; FPG 3.92 (0.4), 4.07 (0.4), 4.24 (0.4), insulin (pmol/l, median) 23.0, 33.0, 49.5, total kolesterol 4.85 (0.9), 4.99 (0.8), 5.14 (1.0), LDL 2.49 (0.8), 2.66 (0.7), 2.88 (0.8) og triglyserider 1.10 (0.4), 1.28 (0.5), 1.57 (0.5). HDL sank med høyere BMI; 1.86 (0.4), 1.75 (0.4), 1.55 (0.4). Alle konsentrasjoner (unntatt HDL) økte signifikant fra V1 to V3/V4; FPG 0.09 (0.4), 0.17 (0.5), 0.23 (0.5), insulin 10.0, 19.0, 20.5, total cholesterol 1.95 (1.0), 1.66 (1.0), 1.28(1.0), LDL 1.44(0.9), 1.13(0.9), 0.73(0.8) og triglycerider 1.29(0.6), 1.35(0.7), 1.23(0.8). HDL sank; -0.07(0.3), -0.08(0.4) ns. Longitudinelle endringer var ulike mellom gruppene for glukose og insulin (større endringer, p<0.05), total cholesterol og LDL (mindre endringer, p<0.05), men ikke for HDL og triglyserider (ns). Maternelle metabolske faktorer assosiert med fødselsvekt; BMI (B 21.8, 95 % CI 14.3-29.5, p<0.001), vektøkning (B27.5, 15.6-31.4, p<0.001), FPG v1 (B179.2, 95.6-262.7, p<0.001), ∆FPG (B148.5, 75.2-221.8, p<0.001), ∆HDL(B -284.5, -369.6--199.5, p<0.001). 5. Konklusjon Økt BMI er assosiert med en uheldig metabolsk status tidlig i svangerskapet. I løpet av svangerskapet har overvektige gravide større endringer i glukosemetabolismen, men mindre uttalte endringer i lipidmetabolismen enn normalvektige gravide. Metabolske faktorer til stede allerede tidlig i svangerskapet, og spesielt endringer i glukosemetabolismen, påvirker fødselsvekten og derfor bør normal BMI tilstrebes før svangerskapet. Possible common aetiology behind maternal preeclampsia and congenital heart defects in the child - A CVDNOR study Kristoffer Brodwall!a, b, Elisabeth Leirgul a, c, Gottfried Greve b, d, Stein Emil Vollset!a, e, Henrik Holmstrøm f , Grethe S. Tell!a, g, Nina Øyen!a, h a b c d e f g h Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, Bergen, Norway Department of Paediatrics, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway Department of Heart Disease, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway Department of Medical Science, University of Bergen, Bergen, Norway Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway Department of Paediatrics, Oslo University Hospital, Oslo, Norway Department of Health Registries, Norwegian Institute of Public Health, Bergen, Norway Center for Medical Genetics and Molecular Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway Background: The aetiology of congenital heart defects (CHD) is mostly unknown, but maternal factors may modify the infant risk of CHD. Aim: To investigate the association between maternal preeclampsia and offspring risk of severe CHD in a nation-wide cohort study, with special attention on subtypes of preeclampsia and specific types of CHD. Material and methods: Information on all births registered in the Medical Birth Registry of Norway (MBRN), 1994-2009 was completed with information on CHD diagnoses from national health registries and the Cardiovascular Diseases in Norway Project (CVDNOR). Information about preeclampsia was found in MBRN, and binomial log-linear regression was used to investigate associations. Results: Among 914,703 singleton births without chromosomal abnormalities, 32,864 (3.6 %) was born after a pregnancy with preeclampsia. The preeclampsia was diagnosed before the 34th week of pregnancy (early-onset preeclampsia) in 2,618 (8.0% of preeclamptic pregnancies). CHD was diagnosed in 10,691 infants; of these, 2,473 had severe CHD.! The risk ratio (RR) for severe CHD in offspring of mothers with any preeclampsia was 1.28 [95% confidence interval (CI) 1.05, 1.54], and in pregnancies with early-onset preeclampsia the RR was 2.91 [95% CI 1.87, 4.52]. The association between early-onset preeclampsia and specific types of severe CHD was stronger for atrioventricular septal defects (AVSD), with adjusted OR 14.5 [95% CI 7.32, 28.5]. Conclusions: Early-onset preeclampsia was strongly associated with infant risk of severe CHD, specifically; the risk of AVSD was 15-fold higher if the mother was diagnosed with early-onset preeclampsia, suggesting common etiological factors for early-onset preeclampsia and erroneous foetal heart development. Pulsoksymetri screening av nyfødte – ikke bare for hjerter Alf Meberg, Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold HF Tønsberg Bakgrunn: Pulsoksymetri screening (POS) av nyfødte er nyttig for å oppdage kritiske hjertefeil tidlig og redusere antall slike feil som oversees og reinnlegges i et potensielt livstruende sirkulasjonskollaps (1,2). POS har først og fremst vært en hjertescreening. Høy sensitivitet og lavt antall falske positive er viktig for å optimalisere screeningprogrammer. POS etter første levedøgn reduserer antall falske positive og har vært anbefalt fra USA (3) og av det norske Helsedirektoratet (4). Materiale og metoder: Data fra sentrale publiserte arbeider om POS av nyfødte. Resultater: POS etter første levedøgn gir en betydelig reduksjon (90%) av falske positive (andre tilstander enn kritiske hjertefeil) sammenlignet med screening første levedøgn (5). En vesentlig andel av falske positive (27-41%) er imidlertid potensielt alvorlige ekstracardiale tilstander (spesielt lungesykdommer og infeksjoner) som er viktig å oppdage tidlig (1,6,7). I tillegg oppdages en del ikke-kritiske hjertefeil. POS første levedag oppdager langt flere slike tilstander enn kritiske hjertefeil (1). ”Ekte falske positive” representerer normale hjerter i en prolongert fase med ”transitional circulation.” Denne tilstanden fanges opp ved screening første levedøgn men er oftest over når POS utføres senere. Behovet for ”unødvendige” undersøkelser med ekkocardiografi ved POS første levedøgn er moderat (8). Konklusjoner: POS må redefineres som et screeningprogram ikke bare for hjertefeil men for alle typer tilstander med hypoxemi hos nyfødte. Screening første levedøgn gir mulighet for tidlig diagnostikk av slike tilstander. Referanser 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Meberg A, Brügmann-Pieper S, Due Jr R, Eskedal L, Fagerli I, Farstad T, et al. First day of life pulse oximetry screening to detect congenital heart defects. J Pediatr 2008; 152: 761-5. Meberg A, Andreassen A, Brunvand L, Markestad T, Moster D, Nietsch L, et al. Pulse oximetry screening as a complementary strategy to detect critical congenital heart defects. Acta Paediatr 2009; 98: 682-6. Mahle WT, Newburger JW, Matherne GP, Smith FC, Hoke TR, Koppel R, et al. Role of pulse oximetry in examining newborns for congenital heart disease: a scientific statement from the AHA and AAP. Pediatrics 2009; 124: 823-36. Helsedirektoratet. Barselomsorgen. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. IS-2057. Oslo 2014. Thangaratinam S, Brown K, Zamora J, Khan KS, Ewer AK. Pulse oximetry screening for critical congenital heart defects in asymptomatic newborn babies: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2012; 379: 2459-64. Zhao QM, Ma XJ, Ge XL, Liu F, Yan WL, Wu L, et al. Pulse oximetry with clinical assessment to screen for congenital heart disease in neonates in China: a prospective study. Lancet 2014; 384:747-54. Ewer AK, Middleton LJ, Furmston AT, Bhoyar A, Thangaratinam S, Deeks JJ, et al. Pulse oximetry screening for congenital heart defects in newborn infants (PulseOx): a test accuracy study. Lancet 2011; 378: 78594. Singh A, Rasiah SV, Ewer AK. The impact of routine predischarge pulse oximetry screening in a regional neonatal unit. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2014; 99: F297-302. Perinatal død ved navlesnorsknute, en populasjonsbasert studie Lorentz E Linde1, Svein Rasmussen1,2, Cathrine Ebbing1 Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus1, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen2!! Innledning Navlesnoren som forbinder fosteret og morkaken er et sentralt element for utviklingen av et normalt svangerskap. Patologiske forandringer i navlesnoren kan føre til alvorlige komplikasjoner for fosterutviklingen, i verste fall fosterdød. Studier estimerer at navlesnorskomplikasjoner er medvirkende årsak i 1-2 dødfødsler per 1000 fødsler. Forekomsten av navlesnorsknute er 1,2 % i sykehusstudier og er assosiert med små barn for svangerskapsalder, lav Apgar poengsum, overflytting til nyfødt intensivavdeling og perinatal død. Populasjonsbaserte studier mangler. Mål Denne studien har som mål å kartlegge forekomst av navlesnorsknute og assosiert risiko for perinatal død i Norge. Materiale og metode Alle fødsler i Norge registreres i Medisinsk fødselsregister (MFR). Studien bruker data fra MFR til å kartlegge forekomst og ved hjelp av logistisk regresjon kalkulere odds ratio (OR) (med 95 % konfidensintervall) for perinatal død assosiert med navlesnorsknute. Studien inkluderer alle enkeltfødsler med gestasjonslengde >16 uker og <45 uker i perioden 1999-2013 (n=860 465). Registrering til MFR inkluderer data som beskriver navlesnor og placenta. Registreringen utføres av jordmor eller lege kort tid etter fødselen, lengden av navlesnor blir målt i centimeter og tilstedeværelse av knute blir registrert (ja/nei). Fødsel før uke 37 ble definert som preterm. Resultat Forekomsten av navlesnorknute i Norge var 1,3 % og varierte noe med gestasjonsalder. Navlesnorsknute forekom hyppigere hos guttefostre enn jentefostre (1,57 % vs 1,05 %), (og jentefostre hadde kortere navlesnor enn guttefostre.) Navlesnorknute doblet risikoen for perinatal død i fødselspopulasjonen, OR 2,1 (95 % CI 1,8-2,5). Risiko for død ved knute var avhengig av gestasjonsalder; vi fant firedoblet risiko for perinatal død ved termin (OR!4,3!(95!%!CI!3,5-5,35)), men kun 30 % økt risiko for død ved preterm fødsel (OR!1,3!(95!%!CI!1,05-1,7)).!Ved! navlesnorsknute!og!fødsel!i!svangerskapsuke!41!var!risiko!for!død!nesten!seks! ganger!økt!OR!5,7!(95!%!CI!3,4-!9,5).!! Konklusjon) Tilstedeværelse av navlesnorknute gir økt risiko for perinatal død og risikoen øker med svangerskapslengde. ! Klinisk betydningsfulle forskjeller i verktøy for estimering av fostervekt – fire kasuistikker Kessler J1,2, Johnsen SL1,2, Kiserud T1,2 1 Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen, 2Universitetet i Bergen, Klinisk institutt 2 Innledning: Bedømmelse av fosterets vekt og vekst ved hjelp av biometriske målinger med ultralyd står sentralt i overvåkningen av alle risikosvangerskap og har stor betydning for håndtering og utfall av svangerskapet. I Norge brukes to metoder til dette: et populasjonsbasert verktøy (eSnurra vekst) og longitudinelle utvalgsbaserte referansekurver (Bergensstudien). Det er ukjent i hvilken grad disse metodene resulterer i likeverdige resultater. Materiale og metode: Sammenlikning av estimert fostervekt (EFV) og vekt percentile (perc.) basert på to metoder hos fire pasienter henvist fra lokalsykehus til Haukeland Universitetssykehus. Vektestimering på lokalsykehuset ble gjort ved hjelp eSnurra vekst verktøy på lokalsykehuset, mens Bergensstudiens referansekurver ble brukt på Haukeland Universitetssykehus. Resultater: Kasus 1: Para 1, tidligere alvorlig veksthemning og preeklampsi med sectio uke 28. eSnurra: uke 27+1, vekstavvik -11%, EFV 898 g, 15 perc. Bergensstudien: uke 27+1, EFV 843 g, < 1 perc. Forløsning uke 27+6, fødselsvekt 675 g Kasus 2: Para 0, hypertensjon behandlet med Trandate eSnurra: uke 27+2, vekstavvik -12%, EFV 906 g, 13 perc. Bergensstudien: uke 27+2, EFV 898 g, < 1 perc. Forløsning uke 27+3, fødselsvekt 740 g Kasus 3: Para 3, tidligere alvorlig veksthemning med fosterdød i uke 23. eSnurra: uke 29+0, vekstavvik -13%, EFV 1102 g, 11 perc. Bergensstudien: uke 29+0, EFV 1192 g, 2 perc. Forløsning uke 30+6, fødselsvekt 1070 g Kasus 4: Para 0, monochoriale, diamnionale tvillinger, preeklampsi eSnurra: uke 29+0, vekstavvik -2%, EFV 1356 g, 42 perc. Bergensstudien: uke 29+6, EFV 1352 g, 9 perc. Forløsning uke 30+2, fødselsvekt 1330 g I fire kompliserte svangerskap estimerte det populasjonsbaserte verktøyet en vekt percentile innenfor normalvariasjonen, mens det utvalgsbaserte indikerte patologi. Konklusjon: Bruk av vekt på fødte barn som referanse i det populasjonsbaserte verktøyet (eSnurra) medfører en normalisering av biometrisk små fostre, fordi populasjonen av prematurt fødte barn inneholder en overvekt av sykelighet. Dette unngås ved bruk av det utvalgsbaserte verktøyet (Bergensstudien) som baserer seg på friske gravide og estimert intrauterin vekt. Fødselstermin,og,fosteralder,–,to,sider,av,samme,sak, Sturla'H.'Eik-Nes*,'Per'Grøttum**,'Håkon'K.'Gjessing***' *Nasjonalt'senter'for'fostermedisin,'Kvinne-barn-senteret,'St.'Olavs'Hospital,'Norges' Teknisk-naturvitenskaplige'universitet,'Trondheim,'**Nasjonalt'folkehelseinstitutt,'Oslo,' Institutt'for'global'helse'og'samfunnsmedisin,'Universitetet'i'Bergen'' ***Institutt'for'informatikk,'Universitetet'i'Oslo' ' Innledning'De'siste'ti'år'har'det'i'norske'fagmiljø'vært'kontinuerlig'diskusjon'om'hvilken' ultralydmetode'som'predikerer'fødselstermin'og'fosteralder'best.'Utviklingen'av' Terminhjulet'var'primært'rettet'mot'prediksjon'av'termin,'men'etter'som'det'ble'akseptert' at'eSnurra'predikerer'bedre'termin'enn'Terminhjulet,'dreide'debatten'i'retning'av'hvilken' metode'som'predikerer'fosteralder'best.''' Mål,Hensikten'med'de'fremlagte'data'er'å'vise'sammenheng'mellom'fosteralder'estimert'rundt' uke'18'og'den'faktiske'fødselsdag,'sammenlikne'fosteralder'estimert'med'forskjellige'aktuelle' metoder,'og'sammenlikne'ultralyd-estimater'med'datering'basert'på'siste'menstruasjon'(LMP).' Materiale,og,metode,Prediksjonsmetodene'er'vurdert'på,data'fra'73409'gravide'i'byene' Trondheim,'Stavanger,'Lillehammer'og'Gjøvik.'Detaljer'vedrørende'data'fra'de'tre' populasjonene'er'beskrevet'(1,2,3).'En'har'vurdert'tre'metoder,'den'gamle'Snurra',' Terminhjulet'og'eSnurra.' Resultater,Ultralyd-'og'LMP-basert'alder'ble'sammenliknet'ved'å'se'på'fordelingen'av' differansen'mellom'de'to.'Gamle'Snurra'og'Terminhjulet'viste'liknende,'relativt'brede' fordelingskurver'for'differansen.'eSnurra'viste'derimot'en'markant'smalere'fordelingskurve.' Det'var'altså'bedre'samsvar'mellom'LMP-alder'og'ultralydalder'for'eSnurra'enn'for'de'to'andre' metodene.' Metodene'eSnurra'og'Terminhjulet'er'videre'sammenliknet'i'en'grafisk'fremstilling'av' termin'eSnurra'minus'termin'Terminhjulet,'samt'alder'Terminhjulet'minus'alder'eSnurra,' fremvist'over'hele'inklusjonsområdet'for'de'to'aktuelle'ultralydparametrene'(BPD'og'FL).' Kurvene'for'termin-'og'aldersdifferanse'løper'parallelt'med'et'offset'på'1'dag.'Videre'viser' kurveforløpet'det'samme'mønster'av'bias'som'man'tidligere'har'observert'i'Terminhjulet'for' de'to'ultralydparmetrene'BPD'og'FL.'Konsekvensene'av'de'beskrevne'funn'blir'illustrert'ved' eksempler'fra'truende'premature'fødsler.' Konklusjon,Terminhjulets'aldersberegning'tar,utgangspunkt'i'LMP,'men'paradoksalt'nok' har'eSnurra'et'klart'bedre'samsvar'med'LMP-alder'i'populasjonene.'Gamle'Snurra'og' Terminhjulet'fungerer'forholdsvis'likt,'begge'med'dårligere'samsvar'mellom'ultralydalder'og' LMP-alder'enn'eSnurra.'Det'er'en'direkte'relasjon'mellom'alder'og'termin'slik'metodene' estimerer.'For'Terminhjulet'og'gamle'Snurra'fører'seleksjonen'i'de'valgte'inklusjonsdata'og' den'valgte'matematiske'metode'til'at'et'bias'oppstår'i'aldersprediksjon.'Dette'bias'fører' videre'til'det'tidligere'omtalte'bias'i'termin.'Den'feilestimeringen'av'termin'som'allerede'er' kjent'for'gamle'Snurra'og'Terminhjulet'oppstår'følgelig'fra'en'feil'i'aldersestimeringen.' ' 1.'Økland'I,'Gjessing'HK,'Grøttum'P,'Eik-Nes'SH.'Biases'of'traditional'term'prediction'models:'results' from'different'sample-based'models'evaluated'on'41'343'ultrasound'examinations.'Ultrasound'Obstet' Gynecol'2010;36:728-34.' 2.'Økland'I,'Gjessing'HK,'Grøttum'P,'Eggebø'TM,Eik-Nes'SH.'A'new'population-based'term'prediction' model'vs.'two'traditional'sample-based'models:'validation'on'9046'ultrasound'examinations.' Ultrasound'Obstet'Gynecol'2011;37:207-13.' 3.'Økland'I,'Nakling'J,'Gjessing'HK,'Grøttum'P,'Eik-Nes'SH.'Advantages'of'the'population-based' approach'to'pregnancy'dating:'results'from'23,020'ultrasound'examinations.'Ultrasound'Obstet' Gynecol'2012;39:563-8., ' Immigrants from conflict-zone countries: an observational comparison study of obstetric outcomes in a low-risk maternity ward in Norway. BMC Pregnancy and Childbirth; 2015; 15: 163 Kjersti S. Bakken1,3, Ola H. Skjeldal2, Babill Stray-Pedersen3,4 1 Vestre Viken HF, Bærum sykehus, Avdeling for gynekologi og fødselshjelp. Göteborgs Universitet, Sahlgrenska Akademin, Gillbergcentrum, Sverige. 3 Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin. 4 Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Kvinne og barneklinikken og Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse. 2 Innledning: Innvandrere har vist høyere risiko for enkelte uønskede obstetriske utfall og flyktninger er rapportert som en ekstra sårbar gruppe. Bærum sykehus har ikke barneavdeling og fødeavdelingen tar derfor imot kvinner som forventer friske barn og som er over svangerskapsuke 35. Mål: For å identifisere sårbare grupper ville vi sammenlikne obstetriske utfall hos innvandrerkvinner fra krigsherjede land med etnisk norske som fødte på vår fødeavdeling. Materiale og metode: Det var en populasjonsbasert studie hvor vi koblet sammen opplysninger fra Medisinsk Fødselsregister og Statistisk Sentralbyrå. Studien inkluderte den første registrerte fødselen på Bærum Sykehus under studieperioden for kvinner som kom fra Somalia (n = 278), Irak (n = 166), Afghanistan (n = 71), Kosovo (n = 67) og etnisk norske (n = 6826) i perioden 2006-2010. Vi sammenliknet bakgrunns karakteristika og obstetriske utfall for hver gruppe innvandrerkvinner med norske i andel og vi estimerte odds ratio (OR) ved bruk av logistisk regresjons analyser. Resultater: Totalt 7,408 kvinner og deres fødsler ble analysert. Kvinnene fra Somalia hadde høyest risiko for uønskede obstetriske utfall. Sammenliknet med de norske kvinnene hadde de økt OR for akutt keisersnitt (OR 1.81, 95% CI 1.17-2.80), postterm fødsel (OR 1.93, 95% CI 1.29–2.90), misfarget fostervann (OR 2.39, 95% CI 1.76–3.25) og for å føde et barn som veide lite i forhold til sin gestasjonsalder (SGA) (OR 3.97, 95% CI 2.73–5.77). De hadde redusert OR å få epidural bedøvelse (OR 0.40, 95% CI 0.28-0.56) og for å føde et barn som veide mye i forhold til sin gestasjonsalder (LGA) (OR 0.32, CI 0.16–0.64). Kvinnene fra Irak og Afghanistan hadde også økt risiko for å føde et barn som veide lite i forhold til gestasjonsalderen med OR på 2.21 (95% CI 1.36–3.60) for kvinner fra Irak and OR på 2.77 (95% CI 1.42–5.39) for kvinnene fra Afghanistan. Kvinnene fra Irak hadde i tillegg en redusert risiko for å føde barn som veide mye i forhold til gestasjonsalderen (OR 0.35, 95% CI 0.15–0.83). Kvinnene fra Kosovo var like de norske i de utfall vi testet. Konklusjon: Selv på vår fødeavdeling fant vi at Somaliske kvinner hadde høy risiko for enkelte uønskede obstetriske utfall. Vi fant ikke den samme økte risikoen hos de andre kvinnene, som også kom fra krigsherjede land. Flere ulike faktorer kan påvirke disse resultatene og denne studien viser at innvandrerkvinner fra Somalia trenger mer målrettet omsorg under svangerskap og fødsel. Twin Anemia-Polycythemia Sequence (TAPS) Monika Prossliner, Birgitte Kahrs, Aurora Røset, Ilka Clemens Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim ! Kasuistikk! En#førstegangsfødende#kvinne#var#spontant#gravid#med#monochoriot#diamniot# (MCDA)#tvillingsvangerskap#diagnostisert#i#uke#12.#Ved#rutine#undersøkelsen#i# andre#trimester#var#det#mistanke#om#begynnende#tvilling#transfusjon#syndrom# (TTS)#pga.#moderat#diskrepans#i#fostervannsmengde.#Ukentlige#kontroller#viste# stabil#forskjell#i#fostervannsmengde#med#normalisering#i#uke#28.#Derimot# oppdaget#man#økt#forskjell#i#hastigheter#i#arteria#cerebri#media#(MCA)#hos# tvillingene,#samt#suspekt#utseende#av#placenta#med#ulik#ekkogenisitet#(Figur#1).# Donor#tvillingen#ble#vektestimert#til#J#23%#og#hadde#høye#hastigheter#(60cm/s)#i# MCA,#mens#mottaker#tvilling#ble#vektestimert#til#+2%#med#relativ#lave#hastigheter# (27cm/s)i#MCA.#Videre#kontroller#viste#stabile#forhold#og#man#planla#forløsning#i# uke#32.#Pasienten#fikk#vannavgang#i#uke#31+4#og#ble#da#forløst#med#sectio.# Donortvilling#fikk#Apgar#score#9/9/9,#veide#1290#gram;#Hb#6,1g/dl.# Resipienten#fikk#Apgar#score#8/9/9,#veide#1685#gram;#Hb#25,6#g/dl.# # Figur&1:&Placenta&med&ulik&ekkogenisitet&& # # Diskusjon! TAPS#står#for#Tvin#Anemia#Polycytemia#Sequence#og#er#en#kronisk#form#av# fetofetal#transfusjonssyndrom#gjennom#små#anastomoser.#Denne#er#kjennetegnet# av#stor#hemoglobinforskjell#mellom#tvillingene#(>#8,0#gram/dl).#TAPS#oppstår# vanligvis#i#tredje#trimester,#mens#TTS#opptrer#vanligvis#tidlig#i#andre#trimester.# Ved#TTS#er#hemoglobinnivået#tilnærmet#likt,#mens#det#er#en#forskyving#av#væske# volum#mellom#tvillingene.#Dette#gir#stor#forskjell#i#fostervannsmengde.# TAPS#kan#oppstå#spontant#i#monochoritiske#tvillinger#eller#som#komplikasjon# etter#laserbehandling#pga#TTS.# De#prenatale#diagnostiske#kriteria#er#forskjellen#av#hastigheter#i#arteria#cerebri# media,#med#høye#hastigheter#hos#donor#som#tyder#på#anemi#og#lave#hastigheter# hos#mottaker#tydende#på#polycytemi.#Videre#ser#man#et#typisk#bilde#av#placenta# med#ulik#ekkogenisitet.# Veileder#i#fødselshjelp#anbefaler#kontroll#av#MCDA#tvillinger#hver#annen#uke#fra# 16#uker,#hver#uke#fra#30#uker#med#hastighetsmåling#i#uke#32.## Det#er#vikte#å#være#tenke#på#denne#tilstanden#ved#MCA#tvillingsvangerskap#for#å# kunne#detektere#disse#tilfellene#og#gi#dem#en#adekvat#oppfølgning#og#behandling.# Trygg Fødsel- et kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest. Innføring av sjekklistebasert protokoll for å sikre trygge fødsler. Anne Tandberg. Overlege PhD, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus Innledning I Norge fødes det 60 000 barn årlig. Noen fødsler har et uheldig resultat med varig nevrologisk og annen fysisk skade for barnet. Gjennomgang av slike fødsler viser at det er en avstand mellom anbefalt praksis og det som faktisk gjøres. Ved$å$innføre$sjekkpunkter$i$ bestemte$situasjoner$under$en$fødsel$kan$man$kvalitetssikre$at$alle$fødekvinner$får$den$ behandlingen$som$retningslinjer$sier$er$den$beste.$Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus startet med sjekklister under fødsler høsten 2014, som en del av et regionalt Helse Vest prosjekt. $ Mål Å redusere antall fødsler på med metabolsk acidose og/eller Apgar < 7 etter 5 minutter hos den nyfødte på grunn av feil bruk av ristimulerende medikament (oxytocin) eller feil forutsetning for å utføre operativ vaginal forløsning. Metode Vi innførte sjekklister som risikostyring ved fødsler som ble stimulert av oxytocin. Dessuten ble det utarbeidet en sjekkliste til bruk ved operativ vaginal forløsning. Aktiv fødselsstart ble definert etter WHO’s kriterier. Vi brukte Natus fødeprogram til registrering. Resultatene ble bearbeidet ved statistisk prosesskontroll i dataprogrammet: «EpiDataAnalysis» Vi har dokumentert antall fødsler med utfylt sjekkliste dividert på antall fødsler hvor sjekkliste skulle vært brukt. (Figur 1) Antall dager mellom nyfødt med metabolsk acidose og/ eller Apgar < 7 etter 5 minutter har blitt registrert og framstilt i statistisk prosesskontrolldiagram fra 1.juli 2014 til dags dato (Figur 2). Resultater Fra høsten 2015 har tidspunktet hvor fødekvinnen går i aktiv fødsel blitt definert ved 95% av fødslene. Det har vært jevn oppgang i bruk av sjekklistene fra 48% i november 2014 til 85% i august 2015. Det har også vært en økning av antall dager mellom nyfødt med Apgar <7 etter 5 minutter fra 5.4 dager før til 7.3 dager etter innføring av sjekklistene, mens det er født like mange barn med metabolsk acidose i 2015 sammenlignet med 2014. Innføring av sjekklister har ikke påvirket andel oxytocinstimulerte fødsler eller keisersnittfrekvens. Konklusjon Det er mulig å redusere andel nyfødte med Apgar<7 etter 5 minutter ved å innføre sjekklister ved risikofylte stadier under en fødsel. Siden metabolsk acidose er et såpass sjeldent utfall, er det for tidlig å si om forbedringsarbeidet har ført til at færre barn blir født med en slik tilstand. Figur 1 Andel fødsler hvor sjekkliste for ristimulering er brukt november 2014 - august 2015 prosent 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 01.11.2014 01.12.2014 01.01.2015 01.02.2015 dato 01.03.2015 01.04.2015 01.06.2015 Mean: 69.21 LCL: 42.41 UCL: 96.02 EpiData Analysis Graph Figur 2 Dager mellom nyfødte med Apgar < 7 etter 5 minutter 1.juli 2014 - 14.september 2015 35 30 Antall dager 25 20 15 10 5 0 29.06.2014 24.07.2014 02.10.2014 11.12.2014 29.03.2015 Dato 01.06.2015 05.07.2015 11.08.2015 Mean: 5.42 UCL: 18.60 | Mean: 7.29 UCL: 24.67 EpiData Analysis Graph Sjekklister innført 1.nov.2014 Trygg%i%fødsel%med%jordmor%tilstede%1%kontinuerlig%tilstedeværelse%av% jordmor%i%aktiv%fødsel”.%Prosjekt%på%fødeavdelingen%ved%St.%Olavs%Hospital,% Trondheim%% Britt%Sissel%Vedvik,%Lene%Aas,%Marit%Martinussen,%Christian%Tappert%og%Tone% Selmer(35+6(uker.(I(september(2013(ble(alle(pasienter( med(diagnosen(CP((ICD(10(kode(G80RG83)(som(var(født(i(studieperioden( registrert(fra(sykehusets(pasientadministrative(system.(Diagnose(og(type(av(CP( ble(koblet(til(en(eksisterende(database(om(fosterovervåkning,(maternelt(og( føtalt(utfall(i(studiepopulasjonen.(Fosterovervåkning(i(fødsel(ble(kategorisert(i( IA(eller(CTG(eller(STAN.(Ved(bruk(av(flere(metoder(ble(den(mest(avanserte( metoden(brukt(i(analysen.(( Resultater:+Blant(23203(barn(var(det(34(kasus(med(CP((0.15%,(95%( konfidensintervall((KI)(0.10%R0.20%).(Fire(barn(med(CP(var(forløst(med(enten( planlagt(keisersnitt(eller(akutt(keisersnitt(før(start(av(fødsel.((Forekomst(av(CP( var(9/10197((0.09%,(95%(KI(0.04%R0.16%)(etter(overvåkning(med( intermitterende(auskultasjon,(10/5977((0.17%,(95%KI(0.09%R0.31%)(etter( overvåkning(med(CTG(og(11/6010((0.18%,(95%KI(0.10%R0.33%)(etter( overvåkning(med(STAN.((Ingen(av(barna(med(CP(etter(overvåkning(med(IA( hadde(moderat(eller(alvorlig(NE,(mens(tilsvarende(andel(lå(på(henholdsvis(30%( og(36%(hos(dem(med(CTG(og(STAN(overvåkning.(( Det(var(ingen(tilfeller(av(dyskinetisk(CP(etter(overvåkning(med(IA.(( CP(etter(overvåkning(med(STAN(var(av(spastisk(kvadriplegisk((N=2),( dyskinetisk((N=3),(spastisk(diplegisk((N=3)(og(spastisk(hemiplegisk((N=3)(type.(( Blant(disse(var(fire(barn(med(NE,(som(hadde(følgende(funn(ved(overvåkning(og( fødsel:((1)(patologisk(CTG,(ingen(ST(signal(siste(2.5(timer(før(fødsel,(metabolsk( acidose,((2)(intrapartum(feber,(signifikant(ST(event(og(preterminal(CTG,(normal( venøs(syre/base,((3)(alvorlig(skulderdystoci,(normal(CTG,(ingen(syre/base,((4)( avvikende(CTG,(normal(ST(analyse,(moderat(respiratorisk(acidose.((Kliniske( retningslinjer(for(STAN(indikerte(intrapartal(hypoksi(hos(fem(barn((45%)(med( CP(og(intervensjonen(var(>(20(min(forsinket(i(tre(tilfeller.(( Konklusjon:+Prevalens(av(CP(var(ikke(signifikant(forskjellig(i(forhold(til( overvåkningsmetode(i(fødsel(og(dermed(antatt(risiko(for(hypoksi.(Brudd(på( kliniske(retningslinjer(for(STAN(ble(konstatert(hos(flertallet(av(kasus(med(CP(og( indikasjon(for(intervensjon.(( Tittel&& Babies'Born'Better'studien'(B30survey):'de'første'norske'resultater' ' Forfattere&og&arbeidssteder&& Tine'S.'Eri,'Høgskolen'i'Oslo'og'Akershus' Carina'Vedeler'Lian,'Nesodden'kommune' Ellen'Blix,'Høgskolen'i'Oslo'og'Akershus' Anne'Britt'Vika'Nilsen,'Høgskolen'i'Bergen& Innledning&' Studien'springer'ut'av'COST'Aksjon'IS0907'“Iresearch4birth”,'og'videreføres'i'COST'Aksjon' IS1405.'Surveyen'er'oversatt'til'22'språk'og'data'er'foreløpig'samlet'inn'i'30'land.'37608' kvinner'har'respondert,'over'8000'i'Norge.'Dette'er'resultater'fra'de'første'350'norske' respondenter'og'er'en'pilotstudie'for'å'teste'et'utarbeidet'rammeverk'for'to'spørsmål'med' åpne'svaralternativer.' Mål'' Hensikten'med'B30surveyen'er'å'undersøke'kvinners'erfaringer'med'omsorg'og'behandling' i'fødselsomsorgen'i'Europa.'Hensikten'med'denne'presentasjoner'er'å'vise'resultatene'fra' to'åpne'spørsmål'i'surveyen.' Materiale&og&metode' Til'sammen'343'kvinner'som'har'født'barn'i'løpet'av'de'siste'fem'år'har'svart'på'et'survey' på'nettet'om'erfaringer'og'meninger'knyttet'til'omsorg'og'behandling'på'stedet'de'fødte' sitt'siste'barn.'Utvalget'er'selvrekruttert'via'sosiale'medier'og'fagblader'på'nett'og'papir.'' Surveyen'har'både'faste'og'åpne'svaralternativer.'Kvantitative'data'er'bearbeidet'med' SPSS,'kvalitative'data'er'analysert'ved'hjelp'av'et'rammeverk'som'er'utarbeidet'spesielt'for' B30surveyens'åpne'spørsmål.'Her'rapporter'vi'resultater'fra'to'av'de'åpne'svaralternativene' i'tillegg'til'demografiske'data.'' Resultater'' Av'de'343'inkluderte'kvinnene'var'51%'førstegangsfødende'og'49%'flergangsfødende.' Gjennomsnittlig'alder'for'førstegangsfødendes'var'29.6'år,'for'flergangsfødende'33.4'år.'To' tredeler'av'kvinnene'fødte'i'fødeavdeling,'9%'i'jordmorledet'enhet'i'sykehus'eller'fødestue' og'vel'4%'fødte'hjemme.'Til'sammen'64%'av'fødslene'var'assistert'av'bare'jordmor,'mens' 18%'av'både'jordmor'og'lege.'6%'svarte'ikke'på'dette'spørsmålet.' Kategoriene'som'fikk'flest'positive'responser'er'kvinnenes'erfaringer'knyttet'til' jordmorhjelp'under'fødselen,'kompetanse'hos'personalet,'tilstedeværelse'av' helsepersonell,'trygghet,'autonomi,'ro'og'føderommets'utforming.'Kategoriene'som'fikk' flest'negative'responser'er'ammehjelp'og'oppfølging'etter'fødsel,'føderommets'utforming,' mangel'på'tilstedeværelse,'jordmorhjelp'under'fødsel,'autonomi'og'kompetanse'hos' jordmødre'og'leger.'' Konklusjon'' Kategorier'som'omhandler'relasjoner,'holdninger,'følelser'og'føderommets'utforming'ser' ut'til'å'være'viktigst'for'kvinnene'i'dette'utvalget.' ' Sykepleieres erfaringer og opplevelser med fiberoptiske lysmatter kontra konvensjonelt overlys ved lysbehandling til nyfødte. Føreland, Anne Marit, Nyfødtintensiv v/ Sørlandet Sykehus, Rosenberg, Lene, Intensiv v/ Sørlandet sykehus, Johannessen, Berit, Fakultet for helseog idrettsvitenskap v/ Universitetet i Agder. Innledning. Fiberoptiske lysmatter har de siste årene blitt mer vanlig ved norske nyfødtintensivavdelinger, som et supplement eller erstatning for konvensjonelt overlys. Noen bruker fortsatt kun overlys, andre kun lysmatter eller en kombinasjon. Det mangler forskning på hva som ligger til grunn for sykepleiernes valg mellom de to lyskildene. Mål. Hensikten med studien var å få innsikt i opplevelser og erfaringer som ligger bak sykepleieres valg av lysmatter kontra overlys. Materiale og metode. Det ble brukt en kvalitativ metode med semistrukturerte dybdeintervju. Et strategisk utvalg av tre sykehus ble gjort, og seks sykepleiere med erfaring fra både overlys og lysmatter ble intervjuet. To sykepleiere brukte nå kun lysmatter, mens fire brukte konvensjonelt overlys og/ eller lysmatter. Systematisk tekstkondensering, utviklet av Malterud, ble anvendt som analysestrategi. Resultater. Dataanalysen resulterte i fire kategorier som beskriver sykepleiernes erfaringer og opplevelser med lysmatter kontra overlys: i) Usikkerhet vedrørende effekt av lysmatter. Fire sykepleiere formidlet tvil om lysmattene ga like god bilirubinreduksjon som overlys, spesielt ved fullbårne barn. To sykepleiere var ikke i tvil om at lysmattene ga tilfredstillende effekt, og brukte to lysmatter ved behov for økt effekt. ii) Erfarte ulik pasienttilfredshet. Sykepleierne erfart at lysbehandling var ubehagelig og stressende for barnet. Barna var roligere og mer tilfreds ved lysmatter, spesielt på foreldrenes fang eller bryst (”kenguru”). Temperaturregulering var utfordrende ved begge behandlinger. iii) Erfarte ulik foreldretilfredshet. Sykepleierne hadde opplevd store følelsesmessige reaksjoner hos foreldre til barn som lå i lys. Lysmattene bidrog til mer tilfredse foreldre siden mattene fremmet muligheten for kontakt, tilknytning, ”kenguru”, amming og pasienttilfredhet. Enkelte av sykepleiere hadde ikke tenkt på at lysmattene ga mulighet for ”kenguru”. iv) Fare for skade og ubehag av lysbehandling. Sykepleierne var bekymret for hud og øyeskader av lyset. Lyset fra mattene var mindre ubehagelig, og barna mistet brillene sjeldnere i lysmattene fordi de da lå roligere. Den enkelte sykepleier valgte vanligvis lyskilde influert av personlige erfaringer samt rutiner og tilgjengelig utstyr ved posten. Ved høye bilirubinverdier kunne det være styrt av legeforordning. Konklusjon. Dersom lysmatter ga tilfredsstillende bilirubinreduksjon, ble mattene foretrukket fremfor konvensjonelt overlys fordi barna var roligere, lyset var mindre ubehagelig samt at mattene fremmet foreldre-barn-kontakt, amming og foreldretilfredshet. Psykologisk distress i graviditeten og tiden rett etter fødsel Merethe Dalholt Björkͣ, Hans Skari,ᵇ Are H. Pripp,ͨ Anne Kaasen,ͩ Anne Faugli,ͤ Ulrik F. Malt,ᶠ Ragnhild Emblem,ᵇ Marianne Skredenᵍ a Føde-barselavdelingen, Sørlandet Hospital, Arendal, bBarnekirurgisk seksjon, OUS, cOslo senter for Biostatistikk og Epidemiologi, OUS, ͩ HiOA, jordmorutdanningen, ͤVestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus/BUPA f Institutt for klinisk medisin, UiO, gUiA, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Kristiansand Innledning Psykologisk distress som symptomer på depresjon og angst rammer ofte kvinner i fertil alder. I graviditet kan dette gi økt risiko for nedsatt egenomsorg og uheldig livsstil. Videre påvirkes mors psykiske helse barnets psykiske og kognitive utvikling. Identifisering og behandling av psykologisk distress har vist god effekt på barns helse og utvikling. Mål Beskrive trenden av symptomer på depresjon og angst hos gravide fra svangerskapsuke 17-19 til 0-10 dager etter fødsel, samt identifisere risikofaktorer for depresjon og angst i graviditeten og i tiden rett etter fødsel. Materiale og metode 448 kvinner ble fortløpende rekruttert i uke 17-19 ved svangerskapspoliklinikken ved Sørlandet Sykehus, Arendal. Ved inklusjon, besvarte alle spørsmålet ”Har du selv opplevd depresjon eller angst i løpet av de siste 5 årene?”. Psykologisk distress ble kartlagt ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), State-Trait Anxiety Inventory (STAI-X1/X2), General Health Questionnaire-28 (GHQ-28) ble besvart i uke 17-19, uke 30 og 1-10 dager etter fødsel. Data ble analysert med linear mixed model og logistisk regresjonsanalyse. Resultater Svarprosenten var 78 % i uke 30 og 83 % rett etter fødsel, og 69 % svarte alle tre gangene. Gjennomsnittsalder var 29,4 år (range 16-41), 186 (42 %) var førstegangsfødende, 22 (5 %) var enslige og 118 (26 %) hadde < 12 års utdanning. Femti kvinner (11 %) rapporterte tidligere depresjon og angst, mens kun 19 (4 %) oppga dette på ”Helsekort for gravide”. Depresjons (EPDS) - og angst (STAI) skår var høyest i uke 17-19 og avtok gradvis fram til rett etter fødsel. En av fire kvinner rapporterte angst av klinisk betydning i uke 17-19 mens dette sank gradvis fram til rett etter fødsel. I uke 17-19 predikerte det å være enslig depresjon (OR 3,42; 95 % KI 1.16-10.13), mens selvrapportert tidligere depresjon og angst predikerte depresjon (OR 5.84; 95 % KI 2.76-12.36) og angst (OR 4.66; 95 % KI 2.49-8.74). EPDS skår ≥12 ved inklusjon predikerte depresjon (OR 6.65; 95 % KI 2.8315.63) og angst (OR 2.41; 95 % KI 1.01-5.77) samt alvorlig depresjon (OR 2.99; 95 % KI 1.01-8.82). Selvrapportert depresjon og angst predikerte alvorlig depresjon 0-10 dager etter fødsel (OR 3.16; 95 % KI 1.14-8.79) Konklusjon Høyest skår på depresjon og angst ble funnet tidlig andre trimester. Et enkelt spørsmål om tidligere depresjon og angst kan være en god måte å kartlegge risiko for perinatal depresjon. ! Oppfølging i tidlig barseltid: En evaluering av to ulike modeller for oppfølging av friske mødre med friske nyfødte. Bente Langeland & Kristine Krogvik Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus P.boks 1400, 5021 Bergen Innledning: I mai 2014 åpnet Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, et hjemmebasert oppfølgingstilbud, for familier som reiser hjem 8 - 24 timer etter fødsel. Jordmor fra Kvinneklinikken kommer deretter på hjemmebesøk de neste dagene. Vanlig praksis er ellers at mor og barn reiser hjem innen 2 – 2 ½ døgn, med avtale om en oppfølgingskonsultasjon ved Kvinneklinikkens barselpoliklinikk innen 5. dag. Mål: Undersøkelsen tok sikte på å avdekke brukernes opplevelser mht. organisering og innhold, i de to oppfølgingstilbudene. Materiale og metode: Høsten 2014 delte jordmor, som var i kontakt med barselkvinner på henholdsvis hjemmebesøk eller barselpoliklinikk, fortløpende ut 150 semi-strukturerte spørreskjema i hver gruppe. Svarprosent var 55 % i gruppe 1, med hjemmebasert oppfølging, og 49 % i gruppe 2, som fulgte vanlig oppfølgingsregime. Data ble plottet i Helse-Vest-programmet Corporator Surveyor. Undersøkelsen ble godkjent av personvernombudet, Haukeland Universitetssjukehus. Resultater: Gruppe 1 rekrutterte en større andel flergangsfødende kvinner; kun 20 % var førstegangsfødende. I gruppe 2 var 55 % førstegangsfødende. I gruppe 1 var to hjemmebesøk tilstrekkelig for 81 %, mens 19 % hadde hatt behov for flere besøk. I gruppe 2 hadde 48 % behov for en ekstra poliklinisk time. I alt var det 19 % som hadde kontaktet annet helsepersonell i løpet av de første fem dagene, fortrinnsvis Kvinneklinikkens døgnåpne barseltelefon. I begge grupper oppga 50 % at de hadde problemer med amming, til tross for at en majoritet på henholdsvis 95 % og 79 % mente at de «hadde fått den ammeveiledningen de hadde behov for». Flere kvinner i gruppe 1 oppga å ha fått tilstrekkelig veiledning om fysiske endringer og samtaler om fødselsopplevelse og ny familiesituasjon, enn i gruppe 2. Ved en eventuell senere anledning ville 98 % i gruppe 1 velge samme tilbud igjen. I gruppe 2 kunne 18 % tenke seg hjemmebasert oppfølging, 16 % ønsket flere dager på sykehus, mens 62 % ville velge det samme. Mulighet for å være sammen med partner virket inn på valg av hjemreisetidspunkt og opplevelse av sykehusoppholdet. Kommentarer fremhevet at uforstyrret tid ved hjemmebesøk var positivt. Konklusjon: Oppfølgingen ble opplevd som trygg og godt organisert i begge grupper. Behovet for ekstra oppfølgingskonsultasjoner var mindre, og opplevelse av innhold var noe bedre i gruppen med hjemmebasert oppfølging. 1! ! Måling'av'hjertefunksjon'etter'perinatal'asfyksi'–'speckle'tracking'ekkokardiografi' er'mer'sensitiv'enn'vevs'Doppler'ekkokardiografi'og'forkortningsfraksjon' ! Eirik!Nestaas!1,2,3;!Asbjørn!Støylen!4,5;!Drude!Fugelseth!1,!6!! 1!Det!medisinske!fakultet,!Universitetet!i!Oslo;!2!Hjerteavdelingen!og!Center!for! Cardiological!Innovation,!Oslo!universitetssykehus,!Rikshospitalet;!3! Pediatriseksjonen,!Sykehuset!i!Vestfold;!4!Det!medisinske!fakultet,!Norges!tekniskO naturvitenskapelige!universitet;!5!Hjerteavdelingen,!St.Olavs!Hospital;!6! Nyfødtintensiv!avdeling,!Oslo!universitetssykehus,!Ullevål! Innledning:!Hjertefunksjonen!hos!nyfødte!kan!måles!som!strain!og!strain!rate!med! de!nye!ekkokardiografiske!modalitetene!speckle!tracking!og!vevs!Doppler!og!ved! konvensjonell!ekkokardiografi!som!forkortningsfraksjon.!Det!er!enklere!og!raskere!å! måle!hjertefunksjonen!med!speckle!tracking!enn!med!vevs!Doppler,!men!speckle! tracking!er!lite!brukt!hos!nyfødte.!Forkortningsfraksjon!er!et!lite!sensitivt!mål!for! hjertefunksjon!ved!asfyksi.! Mål:!Hensikten!med!studien!var!å!sammenlikne!ekkokardiografiske!målinger!av! hjertefunksjon!med!speckle!tracking,!vevs!Doppler!og!forkortningsfraksjon!hos! nyfødte!med!og!uten!perinatal!asfyksi.! Materiale'og'metode:!Vi!målte!hjertefunksjonen!serielt!med!ekkokardiografi!på! første!og!tredje!levedag!hos!48!friske!nyfødte!og!20!nyfødte!med!perinatal!asfyksi! som!maksimal!(peak)!systolisk!strain!(PSS)!og!strain!rate!(PSSR),!tidlig!(early)! diastolisk!strain!rate!(ESR)!og!strain!rate!i!atrieOsystole!(ASR)!med!speckle!tracking,! vevs!Doppler!og!som!forkortningsfraksjon.!Vi!brukte!apikal!firekammerOprojeksjon! for!speckle!tracking!og!vevs!Doppler!og!parasternal!projeksjon!med!MOmode!for! forkortningsfraksjon.!Ved!hver!undersøkelse!målte!vi!verdiene!med!speckle!tracking! som!gjennomsnittet!av!venstre!ventrikkel!(septum!og!venstre!laterale!vegg)!og! høyre!ventrikkel!(høyre!laterale!vegg)!og!med!vevs!Doppler!som!gjennomsnittet!av! venstre!laterale!vegg,!septum!og!høyre!laterale!vegg.!Vi!beregnet!deretter! hjertefunksjonen!ved!hver!modalitet!som!gjennomsnittet!av!dag!1!og!dag!3.! Resultater:!Median!(range)!Apgar!score!ved!5!minutter!var!5!(4,!6)!i!gruppen!med! perinatal!asfyksi!og!9!(8,!10)!i!gruppen!uten.!Med!speckle!tracking!var!alle!målinger! unntatt!PSSR!signifikant!redusert!i!asfyksigruppen!(p<0.05).!Med!vevs!Doppler!var! PSS!og!ASR!redusert!i!asfyksigruppen!(p<0.05)!mens!det!ikke!var!forskjell!i!PSSR!og! ESR.!Det!var!heller!ikke!forskjell!i!forkortningsfraksjon.!! Konklusjon:!Speckle!tracking!var!mer!sensitiv!enn!vevs!Doppler!ekkokardiografi!og! forkortningsfraksjon!for!å!påvise!redusert!hjertefunksjon!etter!perinatal!asfyksi.! Vevs!Doppler!var!mindre!sensitiv!enn!speckle!tracking!ekkokardiografi!og!mer! sensitiv!enn!forkortningsfraksjon!for!å!påvise!forskjellene.!! ! Ventilation)volumes)and)changes)in)newborn)heart)rate) during)resuscitation) ) Authors:!Linde!JE!1,!Schulz!J2,!Blacy!L3,!Perlman!J4,!Ersdal!HL1,!5! 1.!Stavanger!University!Hospital,!Norway!2.!Department!of!statistics,!University!of!Stavanger,!Norway!3.!Haydom!Lutheran!Hospital,!Tanzania!4.! Department!of!Pediatrics,!Weil!Cornell!NY,!USA!5.!University!of!Stavanger,!Norway!! ) BACKGROUND Establishment of functional residual capacity (FRC) and delivery of appropriate inflation volumes are essential for a good outcome during positive pressure ventilation (PPV). Rapid increase in heart rate (HR) is considered indicative of effective PPV and is recommended as feedback during resuscitation. However limited knowledge exist regarding the relationship between volume provided and HR response. OBJECTIVES To evaluate, in infants needing resuscitation whether the amount of delivered volume provided influences the HR response. METHODS In a rural hospital in Tanzania, ventilation and HR signals from neonatal resuscitations during a period of 14 months were recorded and stored in Laerdal Neonatal Resuscitation monitors (Laerdal Global Health), and further analyzed using Matlab and SPSS. Resuscitations was performed using bag and mask without positive end-expiratory pressure (PEEP). HR was the only feedback available to the providers. The mean HR over the first five sequences of PPV was examined using general estimated equations (GEE). A sequence was defined as an uninterrupted use of PPV, and the mean duration of a sequence was 23 seconds. Newborns were categorized in groups after how much volume they received: <4ml/kg, 4-6ml/kg, and >6ml/kg. Volume groups were based on previous studies, and the current recommendation of providing 4-6ml/kg during ventilation. RESULTS The population comprised 346 infants of gestational age 37.3±1.9 weeks and birth weight 3115±579 grams. Twenty four outcomes included healthy (n=230), admitted to neonatal area (n=48), and death (n=16). Overall, delivered tidal volumes (TV) to inflate the lungs correlated with an increase in HR (p=0.001). Newborns receiving <4ml/kg TV had a slower increase in HR (-0.466 beats per minute) vs. newborns receiving 4-6ml/kg, (p=0.182). Newborns receiving >6ml/kg TV had a significant steeper increase in HR (5.9 bpm) vs those receiving 4-6ml/kg (p=0.023) (Graph 1). CONCLUSIONS There is a relationship between delivered TV and HR changes. The steepest increase in HR was observed with TV above 6ml/kg. These findings suggest that when establishing FRC using a resuscitator without PEEP, higher volumes then current recommendations are necessary. Volume feedback in resuscitation might help improving outcome in the clinical setting. Graph 1: Heart rate increase during resuscitation in the first 5 sequences of bag and mask ventilation for 349 newborns. Each sequence had a mean duration of 23 seconds. Utvikling og validering av «Neonatal Satisfaction Survey NSS-13, Pilotstudie. Forfattere og arbeidssted: Inger Hilde Hagen, Høgskolen i Ålesund (HiÅ), Tove B. Vadset, HiÅ, Johan Barstad, Helse Møre og Romsdal og Marit Svindseth, Høgskolen i Ålesund. Innledning I følge Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (2007) anbefales kartlegging av barnets og familiens behov når de er innlagt ved en nyfødtintensiv avdeling. Foreldrenes grad av trygghetsfølelse i forhold til å gi omsorg for barnet sitt, påvirker utviklingsmulighetene for barnet. Studier viser at større grad av tilfredshet med helsetjenesten resulterer i økt samarbeid om behandling og foreldrenes evner til å ta vare på barnet. Vi har pr i dag ikke funnet et skandinavisk validert instument/spørreskjema til dette formålet. Mål: Å utvikle og validere et spørreskjema som avdekker pårørendes grad av tilfredshet med helsetjenestene de mottar ved nyfødt intensiv avdelingen. Materiale og metode I denne prosessen har forskerne benyttet seg av metodetriangulering. 1. Litteratursøk og –gjennomgang, for å finne tilsvarende studier. 1.utkast av spørreskjema som inneholdt 42 spørsmål 2. Uttalelser fra ulike aktører som representerer viktig kompetanse på nyfødtmedisinsk område. 2.utkast inneholdt 72 spørsmål 3. Fokusgruppeintervju med foreldre som har hatt barna sine innlagt i en nyfødtintensiv avdeling. Her ble skjemaet testet på innhold, struktur og utforming. Utarbeiding av 3.utkast inneholdt 87 spørmål 4. Foukusgruppeintervju med en ny, tverrfaglig gruppe av fagpersonalet. 4.utkast inneholdt 93 spørsmål . 5. Pilotstudie der spørreskjemaets datakvalitet, reliabilitet og validitet ble vurdert med innholdsog statistisk validering av spørreskjemaet. 5.utkast. Inklusjonskriterier: alle foreldre over 18 år som har barnet sitt innlagt i innsamlingsperioden med en oppholdsvarighet over 2 døgn, og som behersket norsk. Studien ble utført i en 13 sengers NICU i Norge som tar imot barn fra GA ≥ 24 og opp til 3 måneder etter termin. Faktoranalyse ble utført for å finne kategorier med tilfredstillende Cronbach`s alpha. Resultater 161 pasienter var innlagt i pilotperioden. 73 var utenom inklusjonskriteriene og 29 falt ut på grunn av administrative årsaker. Totalt 59 pasienter ble inkludert og 105 foreldre svarte. Av dette var det 59 mødre og 46 fedre. 13 kategorier ble identifisert med totalt 69 spørsmål der chonbach`s alpha viste fra 0.60 til 0.89. Høyeste verdi fikk kategoriene Personale, Leger, Pleiepersonell, Informasjon og Besøkende (alpha verdi ≥0.80 - ≤ 0.90). Konklusjon NSS-13 kan benyttes for å måle foreldres fornøydhet med oppholdet i NICU. Spørreskjemaet kan brukes i sin helhet, men kan også brukes kategori for kategori. Pilotstudien er den første i en serie av å validere NSS-13. Vi er nå i gang med en multisenterstudie som har til hensikt å få nok besvarte spørreskjema til å gjøre en god statistisk validering. 1 Timing of Cord Clamping (CC) in relation to start of breathing or ventilation among depressed neonates Hege Ersdal1,2, Jørgen Linde1,2, Bjørn Auestad2, Estomih Mduma1,3, Sara Lyanga3, Erling Svensen4, Jeffrey Perlman5 1 4 Stavanger University Hospital, 2University of Stavanger, 3Haydom Lutheran Hospital, Tanzania, University of Bergen, 5Weill Cornell Medical College ! Background The optimal timing of CC in non-breathing neonates needing stabilization or resuscitation remains unclear. Objective was to describe, in depressed non-breathing newborns, the relationship between time to CC, initiation of breathing or positive pressure ventilation (PPV) after stimulation/suction and 24-hour neonatal mortality/morbidity. Methods This is a descriptive study from a rural Tanzanian referral hospital. Trained research assistants have observed every delivery (November 2009 through January 2014) using stop-watches and recorded data including fetal heart rate; time-intervals from birth to CC and start of breathing or PPV; perinatal characteristics; and 24-hour outcomes (death, admission to a low-resourced neonatal area, and normal) on data collection forms. Results There were 19863 liveborn infants; 16770 (84.4%) initiated spontaneous respirations and 3093 (15.6%) received stimulation/suctioning to initiate breathing. Of these, 1824 infants of BW 3137±534 grams and GA 36.5±1.5 weeks initiated breathing at 96±75 seconds, and mean time to CC was 66±50 seconds after birth. Adverse outcome included 11 (0.6%) deaths and 24 (1.3%) admissions. In 1068 neonates, CC occurred before breathing and was associated with 25 (2.3%) deaths/admissions. In 716 neonates, CC followed onset of breathing with 10 (1.3%) deaths/admissions (p=0.159). By logistic modelling, onset of breathing before versus after CC was not associated with death/admission. 1269 neonates failed to respond by breathing and received PPV at 98±66 and CC at 39±35 seconds after birth. Adverse outcome in neonates receiving PPV included 126 (9.9%) deaths and 100 (7.8%) neonatal admissions. In 1146 neonates, CC occurred before PPV and was associated with 209 (18%) deaths/admissions. In 98 neonates, CC followed initiation of PPV with 14 (14%) deaths/admissions (p=0.328). By logistic modelling, initiation of PPV before versus after CC was not associated with death/admission when adjusted for time to PPV. The risk for death/admission increased by 12% for every 30-second delay in PPV (p=0.001). Conclusions This observational study failed to demonstrate any relationship between time to CC and onset of breathing or initiation of PPV following stimulation/suction, and 24-hour outcome. Delay in initiation of PPV was significantly associated with death/admission.! ! Reference:!Ersdal!H,!Linde!J,!Auestad!B,!Mduma!E,!Lyanga!S,!Svensen!E,!Perlamn!J.!Cord!Clamping!in!Relation! to!Breathing!or!Ventilation!among!Depressed!Infants!and!24Hhour!Outcome.!Accepted!BJOG,!in!press!!! !