Foredrag – Engen 1

Transcript

Safety og Security: Er det egentlig så store forskjeller mellom safety og security? Ole Andreas Engen, Professor ESRA 22. juli Samfunnssikkerhet handler om…. • Ekstraordinære påkjenninger og tap: Hendelser som samfunnet ikke kan håndtere ved hjelp av ordinære rutiner • Kompleksitet og gjensidig avhengighet: Hendelser eller forebygging av hendelser i teknologiske og sosiale systemer med sterk gjensidig avhengighet • Tillit til vitale samfunnsfunksjoner: Hendelser eller forebygging av hendelser som undergraver tilliten til at samfunnets institusjoner ivaretar de individuelle og kollektive rettighetene Hovdens ”tankekors” MAKRO-forhold Sårbarhet ULYKKESHENDELSE Katastrofer Miljøulykker Storulykker Ulykker i arbeid og hjem, i fritiden og trafikken Prosessulykker Driftssikkerhet Sårbarhet Politisk Militært Økonomisk Økologisk Sosialt Teknisk Sårbarhet TOTALSIKKERHET VILLEDE HENDELSER ULYKKES RISIKO SIKRING SECURITY Sabotasje Spionasje Kriminalitet Vandalisme Selvdestruktive handlinger og atferd INDIVID TRYGGHET Fysiske og materielle behov Ytre vern Personlig mestring Trygghetsfølelse MIKRO-forhold Sårbarhet 3 Kjennetegn ved risikobegrepet Analytisk begrep – modellering Risiko Usikker Tilfeldig variasjon ved kjente sammenheng er (eks. terningkast) Mangel på kunnskap om fenomen og sammenhenger (Eks. klima) Kompleks mht årsak og virkning Tvetydig Fortolkende: Tvetydighet om «bevis», men ikke om verdier. Normativ: Tvetydighet om verdier, men ikke om bevis 4 Hva er risiko? • Risiko refererer til usikkerhet om og alvorligheten av hendelser og konsekvenser (eller resultater) av en aktivitet med hensyn til noe mennesker verdsetter 5 Hva er risiko? Uncertainty Risk Severity Activity Values at stake Events and consequences (outcomes) Values at stake 6 Risiko og samfunnssikkerhet ulike fenomener og ulike nivåer Terror og sabotasje, Klimaendringer, dårlig vær, naturkatastrofer, Sikkerhet i teknologiske systemer, Radioaktivitet, Transportsikkerhet, IKT sikkerhet, Genteknologi og sikkerhet, Forsyningsberedskap, Mat og vann sikkerhet, Pandemier og smittevern, Informasjonsberedskap før og under en krise, Store kjemiske forurensinger, Betalingssystemer og finans Stor usikkerhet!!!! • Organisering • Institusjoner • Politikk Organisasjon • Organisasjon: «organisational safety and security implies rules, principles, procedures and practises in which risk management is based on» • Security vs safety i ulike sammenhenger, Luftfart og petroleum • Likheter, forskjeller og interessemotsetninger i hvordan de to konseptene får organisatoriske utrykk Bakgrunn og motivasjon for denne innfalsvinkelen • Luftfart og petroleum er avanserte teknologiske systemer • Det tradisjonelle «safety regimene» er basert på tradisjoner fra den sosio-tekniske tenkningen og hvor også HRO prinsippene er utledet fra • Safety regimene er funksjonsbaserte, mens security regimene preskriptive mht. lovgivning, fortolkning og praksis Risk Management & Risk Governance of Safety & Security: The SEMA framework (Cambacedes & Chaudet 2010) System vs. Environment (S-E) distinction • Security is concerned with the risks originating from the environment and potentially impacting the system, whereas safety deals with risks arising from the system and potentially impacting the environment Malicous vs Accidental (M-A) distinction • Security typically addresses malicous risks while safety addresses purely accidental risks Risk Management & Risk Governance of Safety & Security The SEMA referential framework (Cambacedes & Chaudet 2010) Environment to system System to System to environment system Malicious Defense Safeguard Selfprotection Accidental Robustness Containment ability Reliability Safety/security in the Petroleum Sectors • The Working environment act in the Nordic Countries: Specified regulations of active participation through formal bodies (decision making authorities, safety deputies) • The Working environment act based ”a sociotechnical model of organisations» • Trinity of collaboration and the Nordic OHS regime • Safety committes • Autonomous institutions of safety representatives • The Norwegian Petroleum agency Security/safety in the aviation sector • Security regime post 9/11 characterised through concepts such as secrecy, rapidity and reactivity • The Regulatory system has been moved from a national level to a supra national level • Pre 9/11 ICAO reccomandations used a guidelines and normally the recommendations went through hearings which normally was set to three months. This was to assure a minimum standard of openess and transparency. • Today, the regulatives are developed by a small in group in Brussels, the translated and distributed to the airports with an expiry date for implementation. Some information so secret that only a handful of people have the clearance to see it • The basic governance and management principles is topdown, prescriptive and elitistic (due to low involvement of people, organisations and institutions) Safety/security in the Petroleum/Aviation Safety, Petroleum sector, the ”nordic model” Security, Aviation, EU Goal based Participatory Buttom up Prescriptive Elitist Top Down Security/Safety – organisational and regulatory consequences • Are security regulations compatible with principles of collective agreements constituting the foundation of the Nordic model? • Are security regulations compatible with the socio-technical premises embedded in risk regulating models (e.g Risk governance model, deliberative principles etc.) Security/Safety – organisational and regulatory consequences The answer is NO at least according to Stornes (2011) Security in Statoil • Risk governance and risk management in the petroleum sector and in Statoil has been almost unambigously beren organised around the safety regime. • The security regime within Statoil is prematured developed and lacks sufficient competence and resources • A need to strenghtening the risk analysis procedures of the security regime • Advocates of the security regime wants to free themselves from the safety regime • They argue in favour of a detailed, prescriptive regulatory framework and with more internal control. • Adaption of internal security regimes similar to internal procedures in the airports. Remarks • The security challenges that both facing the petroleum industry and the aviation sector have shown that traditional socio – technical approaches not always are appropriate. • Following the definitions of safety and security there are are arguments in favour of also dividing the organisational instruments • However, and as underlined by Cambacedes & Chaudet (2010), there may be something to win by searching for how to create and develope security/safety regimes that can work together within the same organisational context, not being competive and not being in conflict with each other. Nasjonalt Risikobilde 2012 STAKEHOLDER INVOLVEMENT External experts Affected stakeholders External experts Affected stakeholders External experts Agency Staff Agency Staff Agency Staff Agency Staff Instrumental Epistemological Reflective Participative Find the most cost-effective way to make the risk acceptable or tolerable Use experts to find valid, reliable and relevant knowledge about the risk Involve all affected stakeholders to collectively decide best way forward Include all actors so as to expose, accept, discuss and resolve differences Simple Complexity Uncertainty Ambiguity Actors Type of discourse Risk problem General public As the level of knowledge changes, so also will the type of participation need to change 19 August Introducing the IRGC’s Risk Governance Framework 19  41 Noen konklusjoner – fremtidige utfordringer • Viktigst – politiske og etiske utfordringer – Hvor god beredskap er god nok? Hvordan foreta gode organistoriske grensedragninger mellom safety og security • Arbeidet med beredskap og sikkerhet er hendelsesstyrt, ikke minst blitt klart etter Gjørv og kanskje også InAmenas? - Sikkerhetstiltak med datostempling? • Beredskapen har klassiske svakheter: – – – Evnen til å planlegge det utenkelige er liten Samordning mellom ulike nivåer og sektorer svikter når den blir satt på prøve (pandemi, tsunami, terrorisme……) Beredskap for å håndtere krypende kriser er lav