årets Programkatalog - Amazon Web Services

Transcript

14.–25. oktober Kroppen kan avsløre det uendelige Skjønnheten er det eneste håpet vi har CHRIS HARING NACERA BELAZA SØLVI EDVARDSEN 35 år som bevegelseskomponist HETAIN PATEL Imitasjonskunst for YouTube-generasjonen Innhold • Contents 06 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai 19 Panta Rei Danseteater / Hélène Blackburn Lullaby 28 Mia Habis with Cynthia Zaven & Øyvind Skarbø ROOM 08 Torunn Liven Communities of sense 20 Patrick Shaw Iversen / Ismet Ruchimat Migrations - North East 29 Kader Attou / Cie. Accrorap The Roots 12 Liquid Loft / Chris Haring Deep Dish Interview: In the Garden of the Ephemeral 21 Cie. Nacera Belaza La Nuit - La Traversee Interview: The poetics of emptiness 30 Külli Roosna / Kenneth Flak Wild Places : : Mountain 18 Cie. I.D.A. Mark Tompkins Opening Night a vaudeville 27 Radouan Mriziga 55’ 32 FRIKAR Leahkit 33 Elle Sofe Henriksen Jorggáhallan 50 Hege Haagenrud Use my Body while it’s still Young 58 CODA + 36 Sølvi Edvardsen / MAN Daniel Proietto / WOMAN Interview: A Balancing Act 51 Nasjonalballetten / William Forsythe / Alan Lucien Øyen Back to the Future 59 CODA Workshop 43 Hetain Patel American Boy Interview: Relational identity 52 Duda Paiva / Figurteatret i Nordland Blind 63 CODA Seminar 49 les ballets C de la B & KVS Coup Fatal 53 CODAhaus 65 CODA Impro 1 CODA OSLO INTERNATIONAL DANCE FESTIVAL MØLLERVN. 2 N-0182 OSLO WWW.CODADANCEFEST.NO STYRET / MEMBERS OF THE BOARD GRETHE FJELD HELTNE STYRELEDER/ CHAIRMAN OF THE BOARD HELGE SKANSEN NESTLEDER/ ASSISTANT CHAIRMAN TORKEL RØNOLD BRÅTHEN LARS JACOB HOLM VIGDIS LIAN FESTIVALDIREKTØR & KUNSTNERISK LEDER / CEO & ARTISTIC DIRECTOR LISE NORDAL ADMINISTRASJONSSJEF/ HEAD OF ADMINISTRATION LIVE ROSENVINGE JACKSON (PERMISJON / LEAVE FROM 17.8.15) GRETHE BRÆKKAN (FUNG. ADM. SJEF F.O.M. 18.7.15 / TEMPORARY H.O.A. FROM 18.7.15) MARKEDSSJEF / MARKETING MANAGER ELISABETH DE LANGE PRODUKSJONSMEDARBEIDER / PRODUCTION ASSISTANT ASTRID BANG PROSJEKTANSVARLIGE & PROGRAMKOMITÉ KULTURHUSET HAUSMANIA PROJECT MANAGERS & PROGRAM COMMITTEE KULTURHUSET HAUSMANIA INGER-REIDUN OLSEN, MARIANNE SKJELDAL PROSJEKTKOORDINATOR/ PROJECT COORDINATOR KAROLINE HEGGEDAL CODA TEAM KATHRYN BRESEE TEKNISK SJEF / TECHNICAL DIRECTOR STEFAN DOMBEK TEKNISK STAB / TECHNICAL CREW SHOWLAB SAMARBEIDSPARTNERE / COLLABORATORS BÆRUM KULTURHUS DANSENS HUS DEN NORSKE OPERA & BALLETT KULTURHUSET HAUSMANIA KULTURKIRKEN JAKOB NORDIC BLACK THEATRE / CAFÉTEATRET RIKSSCENEN RIKSTEATRET BYDEL STOVNER, BYDEL GAMLE OSLO MUSIKKTEATERFORUM NORGES DANSEHØYSKOLE PRODA PROFESSIONAL DANCE TRAINING PURO YOGA SCENEKUNST ØSTFOLD / PRD SKOLEN FOR SAMTIDSDANS WESTERDALS OSLO SCHOOL OF ART, COMMUNICATION & TECHNOLOGY BIDRAGSYTERE / CONTRIBUTORS KULTURRÅDET OSLO KOMMUNE GLOBAL HORIZON DANSENS HUS BÆRUM KOMMUNE DET NORSKE KOMPONISTFOND DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN DEN NORSKE AMBASSADE PARIS DEN NORSKE AMBASSADE LONDON FFLB FFUK FRITT ORD INSTITUT FRANÇAIS NORVÈGE INTPA / DEN ØSTERRIKSKE AMBASSADE OSLO PAVILION DANCE SOUTH WEST UD / DANSE- OG TEATERSENTRUM UD / MUSIC NORWAY BERTEL O. STEEN BILKOLLEKTIVET DB SCHENKER PS HOTELL DOKUMENTASJON / DOCUMENTATION ARTICLE 19 / NEIL NISBET WEB & PRESSE/PRESS KULTURBYRÅET MESÉN REDAKTØR / WEB EDITOR ELISABETH DE LANGE DESIGN ANAGRAM DESIGN ANSVARLIG UTGIVER / EXECUTIVE PUBLISHER CODA OSLO INTERNATIONAL DANCE FESTIVAL REDAKTØRER / EDITORS TORUNN LIVEN, LISE NORDAL I REDAKSJONEN / EDITORIAL STAFF ELISABETH DE LANGE TORUNN LIVEN LISE NORDAL TONE WESTAD OVERSETTELSE / TRANSLATION DIANE OATLEY KORREKTUR / PROOF TORKEL RØNOLD BRÅTHEN TONE WESTAD Thank you The CODA festival wishes to thank our patrons, collaborating partners, colleagues and volunteers, all of whom have contri­buted to making this year’s festival happen. Thank you! I dansekunsten er språket som regel uten mange ord. Kan hende er det derfor vi ikke så ofte får anledning til å høre mer fra kunstnerne bak den ferdige forestillingen. Men det er alltid personlige historier som ligger til grunn for ethvert uttrykks­behov som etter hvert finner sin form på scenen. I årets programkatalog har vi derfor ønsket å gå litt tettere på skaperne for å bli kjent med deres fortellinger. Dansens verden handler også om et unikt globalt fellesskap som krysser nasjonale landegrenser og språk i kraft av et universelt vokabular som vi alle forstår. Gjennom møtene med dansekunstnerne er det også program­­kata­logens ønske å la leserne ta del i dette. Velkommen! As a rule the art of dance employs a language without many words. It could be for this reason that we don’t often have the chance to get to know the artists responsible for a production’s ultimate expression. But there are always personal stories behind each and every creative impulse that eventually finds expression on stage. In this year’s programme catalogue we have therefore wanted to take a closer look at the artists to hear more of their stories. The dance world is also a unique global community, crossing national borders and languages on the force of a universal vocabulary understood by all. Through the meetings with the dance artists the programme catalogue also aims to enable readers to share this. Welcome! Greetings from the CODA team Torunn Liven, medredaktør Torunn Liven, associate editor CODA-festivalen takker alle bidragsytere, samarbeidspartnere, medarbeidere og alle våre frivillige som har vært med på å løfte frem årets festival. Takk! Hilsen CODA-teamet TRYKK / PRINT KONSIS Behind the Scenes Nordic Black www.ladanse.no DANSE INFORMASJONEN Theatre 2 3 Dear audience Photo: Tale Hendnes - Dansens Hus Kjære publikum Den offisielle åpningen av CODA Oslo International Dance Festival foregår i år i Rådhushallen med den monumentale multi­ media-installasjonen La Zon-Mai av Sidi Larbi Cherkaoui og Gilles Delmas. Verket ble laget til åpningen av Musée de l’histoire de l’immigration i Paris, og belyser blant annet immigrasjonen til Frankrike. 21 dansere fra hele verden ble utfordret til å koreografere sitt «hjem», og La Zon-Mai setter dermed i gang årets festival som med en global horisont på ulike vis krysser grenser rundt temaene identitet, tilhørighet og hjem. Mens humor har vært et viktig våpen mot diskriminering og fordommer i britisk-indiske Hetain Patels arbeider, øn­sker algerisk-franske Nacera Belaza å skape forsoning gjennom dansens spiritualitet og evne til å forene. Ulf Nilsengs Be-longing handler om identitet og annerledeshet gjennom de homofile og døves opplevelse av «hjem», hvor tilhørighet som et identitetsskapende element får nye betydninger. Forestillingene Deep Dish og Wild Places :: Mountain berører begge menneskehetens ansvar for naturen, og bruker film og interaktiv teknologi for å forsterke uttrykket. Den norske filosofen Arne Næss’ dypøkologi utforskes av Roosna / Flak, mens Chris Haring gjennom dekadanse, forråtnelse og skjønnhet reflekterer over mennesket som spiller Gud over naturen. Deep Dish er åpningsforestillingen på Dansens Hus, hvor festivalen også avsluttes med Alain Platel / les ballet C de la Bs Coup Fatal – en forrykende opprørsk konsertforestilling med 13 kongolesiske musikere og scenografi bygget av patronhylser fra krigssoner. Programmet presenterer fremragende kunstnere som ikke tid­ ligere har vært vist i Norge, og inkluderer også fransk-arabisk hip hop, indonesisk dans og gamelanmusikk, flere norske ur­premierer, workshops og seminarer tilknyttet festivalens temaer. Nytt av året er CODA+, et tilbud for seniorer - og til eldre på service- og bosentre. Det er festivalens ønske å skape nye rom og fellesskap rundt opplevelsen av dansen og vår egen tid – for hele befolkningen. Jeg håper årets festivalprogram vil åpne nye dører for hva dans kan være. 4 The official opening of the CODA Oslo International Dance Festival takes place this year at Oslo City Hall featuring the monumental multimedia installation La Zon-Mai by Sidi Larbi Cherkaoui and Gilles Delmas. The work was created for the opening of Musée de l’histoire de l’immigration in Paris, and illuminates, among other themes, immigration in France. 21 dancers from all over the world received the challenge to choreograph their “home” and La Zon-Mai thereby launches this year’s festival, which with a global horizon crosses borders in different ways in connection with the themes of identity, belonging and home. While humour has been an important weapon against discrimination and prejudice in British-Indian Hetain Patel’s works, Algerian-French Nacera Belaza creates reconciliation through dance’s spirituality and capacity to unite. In Ulf Nilseng’s Belonging the themes of identity and difference are addressed through homosexual and hearing impaired individuals’ experience of ”home”, whereby belonging as an identity-creating element acquires new meanings. The productions Deep Dish and Wild Places :: Mountain touch upon humans’ responsibility for nature and employ film and interactive technology to intensify the expression. The Norwegian philosopher Arne Næss’ deep ecology is explored by Roosna / Flak, while Chris Haring through decadence, decay and beauty reflects upon humans who play God in relation to nature. Deep Dish is the opening production at Dansens Hus Norway, where the festival will also be concluded with Alain Platel / les ballet C de la B´s Coup Fatal – an explosively rebellious concert perfor­ mance featuring 13 Congolese musicians and scenography constructed from cartridge cases from war zones. The programme presents outstanding artists whose work has never before been shown in Norway and includes as well FrenchArab hip hop, Indonesian dance and Gamelan music, several Norwegian premieres, and workshops and seminars with a connection to the festival themes. New this year is CODA+, a programme for senior citizens - and for the elderly at residences and service centres. Our wish is to create new spaces and connections around the experience of the art of dance and our present time – for everybody. I hope the year’s festival programme will open up new doors for what dance can be. Lise Nordal CEO & Artistic Director Photo: Sturlason Fabian Stang Mayor Oslo City Government Hilsen fra ordfører Fabian Stang CODA-festivalen 2015 kretser rundt temaene identitet, tilhørighet og hjem. Uansett hvilket land man kommer fra og hvilken kultur man tilhører, uansett hvilket språk man snakker, så tror jeg dette er aspekter ved det å være menneske som betyr mye for oss alle. Dans er en uttrykksform som naturlig nok inngår i en kulturell kontekst, men som på en unik måte er tilgjengelig for alle. Uansett hvilke forutsetninger man har, så vil den enkelte av oss ha en sterk opplevelse i møtet med dans. Programmet for CODA-festivalen er rikt og variert, og jeg noterer med glede nyheten CODA+, et tilbud som rettes mot seniorer og til eldre ved service- og bosentre. Oslo rådhus er helt eksepsjonelt i år en av arenaene for festivalens program ved at multimedieinstallasjonen La Zon-Mai av Sidi Larbi Cherkaoui og Gilles Delmas, som ble laget for Musée de l’histoire de l’immigration i Paris, er utstilt i Rådhushallen i forbindelse med festivalen. Som byens ordfører håper jeg at festivalen vil by på uforglemmelige kulturopplevelser. Greetings from the mayor of Oslo Fabian Stang The CODA International Dance Festival 2015 revolves around identity, belonging and home. Regardless of one’s nationality or culture, or the language one speaks, I believe these themes are aspects of being human that mean a lot to us all. Dance is a form of expression specific to cultural context, but in a unique way it is also available to everyone. Independent of the basis each of us has for understanding dance, we will have powerful experiences in meeting with dance. The programme for the CODA Festival is richly diverse, and it is my pleasure to note the new CODA+, designed for seniors and the elderly at service and residential centres. Oslo City Hall is one of the festival venues this year, in that the multimedia installation La ZonMai by Sidi Larbi Cherkaoui and Gilles Delmas, created for the Musée de l’histoire de l’immigration in Paris, will be exhibited in City Hall during the festival. As mayor of Oslo I hope the festival will offer unforgettable cultural experiences. Fabian Stang Mayor Oslo City Government 5 OSLO RÅDHUS WED. 14/10 Official opening Seremonihallen 20 students from the Norwegian College of Dance perform ”NOMADE” Direction: Bibbi Winberg THUR. 15/10 – SUN. 25/10 9.00 – 16.00 Free admission Concept Gilles Delmas, Sidi Larbi Cherkaoui Choreography Sidi Larbi Cherkaoui Direction Gilles Delmas In the beginning I had very low self-esteem, I was half this, half that, and not wholly anything. But then I started to analyse: who is really complete? I started to deconstruct everything around me, and I realised that nothing was pure, there was no culture that was free of other influences. Sidi Larbi Cherkaoui (MA/BE) Gilles Delmas (FR) LA ZON-MAI Zon-Mai er en multimedial installasjon skapt av koreografen Sidi Larbi Cherkaoui og videokunstneren Gilles Delmas. I krysningspunktet mellom arkitektur, tredimensjonal kunst og dans handler dette slående verket om identitet, territorium og grenser. Zon-Mai er et hus uten dører og vinduer. Tak og vegger tjener som skjermer hvor film blir projisert. 21 markante dansere fra forskjellige land - alle har de på et tidspunkt i livet har vært konfrontert med oppbrudd og migrasjon – blir stilt spørsmål om hva «hjem» betyr. Samtidig blir de filmet hjemme hos seg selv. Hver enkelt danser har sin livserfaring som kommer til uttrykk gjennom bevegelse. Koreografen samler deres ulike syn på verden og formidler en essens av menneskelig mangfold. «Zon-Mai er en slags refleksjon over verden», sier han selv. Sidi Larbi Cherkaoui har base i Belgia, hvor han driver sitt eget kompani Eastman. Han har fått stor anerkjennelse for sitt kunstneriske virke og skaper dans for de største kompaniene verden over, og han har gjestet Norge flere ganger. Et gjennomgangs­ tema i hans verker er menneskelig identitet. Gilles Delmas er filmfotograf og kunstner, blant annet kjent for Phoker Chomo, The factory, Les six saisons, Héraclitus, the black Ship og The Ferryman. 6 Photo: Hervé Abbadie For me, home is a moment of suspension, not somewhere where you put down roots forever, because I believe life entails travelling, migrating. And the Zon-Mai is a place where people can come and spend an hour or two, a place for contemplation: I can stay here a bit, I can gaze, think – not only about what I see before my eyes, but also my own experience – and then I can return to life, to movement and to migrating. Sidi Larbi Cherkaoui Zon-Mai is a multimedia installation created by choreographer Sidi Larbi Cherkaoui and video artist Gilles Delmas. In the point of intersection between architecture, three-dimensional art and dance, this striking work is about identity, territory and boundaries. Dancers Iris Bouche, Sidi Larbi Cherkaoui, Serge Aimé Coulibaly, Juan Kruz De Garaio Esnaola, Lisa Drake, Lisi Estaras, Alexandra Gilbert, Asa Lundvik Gustafson, Damien Jalet, Akram Khan, Mimoza Koike, Satoshi Kudo, Sri Louise, Gioia Masala, James O´Hara, George Oliveira, Erna Omarsdottir, Shantala Shivalingappa, Asier Uriagereka, Nicolas Vladyslav, Shanell Winlock Music Vladimir Ivanoff-Sarband Singers Miriam Andersén, Fadia El Hage, Marianne Kirch, Osnabrück Youth Choir, Belinda Sykes Voice off on soundtrack Nacera Berkani, Marietta Beuchet, Rokhaya Camara, Rui Chaves-Palhares, Dictino Ferrero, Wissam Hojeij, Mickaël Morel, Tulika Srivastava Production distribution Lardux Films (Christian Pohl / Marc Boyer) Production director Christian Pfohl Image and sound editing Marc Boyer Zon-Mai is a house without doors and windows. The roof and walls serve as screens upon which film is projected. 21 outstanding dancers from different countries – all of whom have at some time been confronted with disruption and migration – are asked the question of what “home” means. They are simultaneously filmed in their own homes. Each individual dancer’s life experience finds expression through movement. The choreography collects their different views of the world and transmits an essence of human diversity. “Zon-Mai is a kind of reflection upon the world,” he says. Sidi Larbi Cherkaoui is based in Belgium, where he runs his company, Eastman. He has won broad recognition for his artistic work and creates dance for some of the largest companies in the world. A recurring theme in his work is human identity. Film Gilles Delmas Technical direction Daniel Schutze Computer programming Franz Hildgen Structure conception Erwan Boulloud Structure production Erwan Boulloud, Pascal Lemaitre, Jeremy Lorenzato, Javier Romero, Camille Schneider Photo: Musée de l'histoire de l'immigration - Palais de la porte dorée, Paris An installation programmed under a AAASeed license. A Cité nationale de l’histoire de l’immigration’s commision. La zon-mai is presented in collaboration with Oslo City Hall Supported by Institut Français Norvège Gilles Delmas is a cinematographer and artist, known for Phoker Chomo, The factory, Les six saisons, Héraclitus, the black Ship and The Ferryman. 7 Fordelingen av det sansbare Communities of sense It is no coincidence that some of the most interesting artworks today engage with matters of territories and borders. Jacques Rancière I en tid for det hybride og det interdisiplinære, presenterer CODA Oslo International Dance Fest­ival 2015 en aktuell arena for nye dansekunst­praksiser. Årets forestillinger fremviser en heterogen blanding av ulike dansetradisjoner og nye uttrykksformer som oppstår i møtet mellom kroppen i bevegelse og den bevegelige billedmessige representasjonen av denne. Fra Sidi Larbi Cherkaouis multimediale videoinstallasjon til den intertekstuelle samplingen av narrative elementer i Hetain Patels American Boy og de mange bidragene fra den arabisktalende diaspora, behandler festivalens kunstnere motsetninger mellom ulike genre, performative tradisjoner, høykultur og populærkultur, kroppen og dens mediering i en kontinuerlig overskridelse av grenser som vesentlig kunst oppstår på grunnlag av i dag. In an era of hybridity and interdiciplinarity, the 2015 CODA Oslo International Dance Festival creates a compelling arena for contemporary dance practices. Its performances display a heterogeneous blend of different dance traditions and emerging forms of representation carved out within the intersection between moving bodies and moving images. From the screen­ dance installation La Zon-Mai of Sidi Larbi Cherkaoui, choreographic master of disparate techniques, nationalities and languages, to the intertextual clash of narrative elements in Hetain Patel’s American Boy and the large contribution from the Arabic-speaking diaspora, the festival’s artists negotiate tensions between different art genres, performative heritages, high and mass cultures and the body and its own mediation, in a continuous border crossing that critical art thrives on today. Det som er på spill er ikke bare en eklektisk miks av ulike stilistiske elementer, men hva den franske filosofen Jacques Rancière, i sin reformulering av kunstens etisk-politiske potensiale i dag, har kalt re-fordelingen av det sansbare som skaper nye sanse-fellesskap, i form av distribusjonen av hva som er synlig og hørbart for oss. For Rancière er kunsten politisk fordi den kan bidra til å utfordre den bestående fordelingen av hva som sees og høres, av hvem. Ved å sammenstille sansbart materiale gjennom ulike estetiske strategier og vekslende media til kunstneriske ytringer som dermed utfordrer den ensartede meningsskapningen, kan kunsten åpne opp for nye sansefellesskap som evner å endre vårt bilde av verden: At stake is not an eclectic mix of stylistic elements, but what French philosopher Jacques Rancière, in a rethinking of the ethical-political potential of art production today, has termed a redistribution of the sensible that creates new communities of sense, meaning the sharing of a sensory fabric made visible, intelligible and possible. Rancière sees art as a form of practice that cuts deep into the definition of politics, in terms of what can be expressed and seen, by whom. By construing clashes of different aesthetic strategies and media that together resist the homogeneity of meaning-making, art can open up communities of sense that manage to change our preconceived image of the world: «Art does not do politics by reaching the real. It does it by inventing fictions that challenge the existing distribution of the real and the fictional. Making fictions does not mean telling stories. It means undoing and rearticulating the connections between signs and images, images and times, or signs and space that frame the existing sense of reality.»1 ”Art does not do politics by reaching the real. It does it by inventing fictions that challenge the existing distribution of the real and the fictional. Making fictions does not mean telling stories. It means undoing and rearticulating the connections between signs and images, images and times, or signs and space that frame the existing sense of reality.” 7 1) Jacques Rancière, Contemporary Art and the Politics of Aesthetics, (Durham&London: Duke University Press. 2009), 49. 2) Amy Greenfield, Filmmakers Newsletter 4.1 (Nov. 1970), 27. 3) Douglas Rosenberg, Screendance: Inscribing the Ephemeral Image (New York: Oxford University Press, 2012), 1. 8 9 Photo: Loizenbauer Torunn Liven is an arts historian and an arts critic who has also been working within the field of performative arts over a number of years, and within the contemporary arts in India. As a project manager at Black Box Teater, she was in charge of an international repertory of contemporary dance and theatre for young audiences. Photo: Lars Botten En slik reartikulering av forbindelser som ikke foregriper sin egen virkning og effekt, foregår i utvekslingen mellom dansen, video­projeksjoner og grønnsaker i Chris Harings Deep Dish. Forskjellige lag av kunstferdig materiale og opptak av bilder og lyd produserer uensartede metaforiske segmenter i dialogen mellom egenskapene til vesensforskjellige media som virker sammen. Kroppen mediert gjennom teknologien er et sentralt tema for tenkningen omkring identitet og det hybride i dag, og representerer en sterk tendens i årets utgave av CODAfestivalen. Det sammensatte forholdet mellom dansen og filmen, «de eneste to kunstformene som beveger seg i tid og rom,» i følge Amy Greenfield2, har skapt en distinkt utvikling i historien om moderne og post-moderne kunstproduksjon. Video­kunstneren og danseteoretikeren Douglas Rosenberg plasserer det han med en samlebetegnelse kaller screendance i en nøkkelposisjon på dagens kunstscene: A rearticulation of connections that do not anticipate their own effect takes place in the sense-system created between bodies, video projections and vegetables in Chris Haring’s Deep Dish. Layers of artifice added to recorded events each produce a metaphoric value different from the other in the exchange between the powers of the different media at play. The body mediated by technology is at the forefront of theories of identity and hybridity today, and represents an intriguing current in this year’s edition of the CODA festival. The complex and interdependent sibling relationship between the practice of dance and the technologies of representation, ”the only two art forms that move in time and space”, according to Amy Greenfield8, has shaped a distinct development in the history of modern and postmodern art. Video artist and dance theorist Douglas Rosenberg locates screendance at the centre of the contemporary art scene: «As movement migrates to the screen, «Art can open up communities ”As movement migrates to the screen, live dance collides with its mediated of sense that mange to change live dance collides with its mediated other, resulting in new and evolving metother, resulting in new and evolving our preconceived image hods of inscription. This complicated and methods of inscription. This compliintricate duet takes place as the body in cated and intricate duet takes place of the world.» motion inscribes itself within the confines as the body in motion inscribes itself and the edges of the camera’s frame: a collaborative, hybrid within the confines and the edges of the camera’s frame: undertaking.»3 a collaborative, hybrid undertaking.”9 I Deep Dish åpner de nye formene for inskripsjon opp for intimi­ tet gjennom mikroskopiske nærbilder eller lyden av dansernes manipulerte stemmer, og skaper temporale forskyvninger og nye hukommelses-teknologier i en multiplisering av narrative lag i forestillingen. I La Zon-Mai, et hus av skjermer skapt som et nåtidig tilsvar til art deco-freskene som viser Frankrikes storhet som kolonimakt i Palais de la Porte Dorée i Paris, bidrar blandingen av bevegelsestradisjoner fra alle verdenshjørner og medieringen av disse gjennom videokunst, arkitektur og skulptur, til nye forbindelser og forskjeller i kontrast til våre gjeldende forestillinger om hvordan historien henger sammen. Med flamsk-marokkanske Sidi Larbi Cherkaouis særegne evne til å snakke og sjonglere flere språk og kunstarter parallelt, produserer videoinstallasjonen som en ikke-hierarkisk allegori over det imperialistiske forelegget, isteden tenksomhet, motstand og håp. 10 4) 5) 6) As in Deep Dish, the new methods of inscription propose intimacy by means of microscopic close-ups or the sound of the dancers’ amplified voices, and add temporal displacement and technologies of memory in a multiplication of narrative zones transcribing dance into a mediated text. In La Zon-Mai, a house of screens conceived as a contemporary response to the Palais de la Porte Dorée art deco frescoes in Paris depicting the splendours of France as a colonial power, the blending of movement from around the globe and its remediation into video art, architecture and sculpture, mobilizes new ideas of connection and difference that manage to alter our gaze. By speaking different languages simultaneously, the installation as a non-hierarchical allegory to the imperialistic frescoes instead produces pensiveness, resistance and hope. John Martin «Metakinesis» in What is Dance? ed. Roger Copeland and Marshall Cohen (Oxford and New York: Oxford University Press, 1983), 23. Jacques Rancière, The Emancipated Spectator, trans. Gregory Elliott (London: Verso, 2009) Robert Wilkinson, “On the Western Reception of Indian Aesthetics–The Grounds of Difference,” in Asian Aesthetics, ed. Ken-ichi Sasaki (Singapore: Nus Press/Kyoto University Press, 2010), 219. Dansekritikeren John Martin lanserte begrepet metakinesis for Dance critic John Martin coined the term metakinesis to å beskrive sammenvevningen av kropper og identitet som describe the interconnectedness of bodies and identities that ligger i dansekunstens essens og potensiale: «Because of the creates the transformative power of live performance and coninherent contagion of bodily movement which makes temporary dance: ”Because of the inherent contagion of bodily the onlooker feel sympathetically in his own musculature, the movement which makes the onlooker feel sympathetically in dancer is able to convey through movement the most intan- his own musculature, the dancer is able to convey through gible emotional experience.»4 Mange av kunstnerne i årets movement the most intangible emotional experience.”10 Artists festival omformulerer kontrakten mellom betrakterne i salen in this year’s festival refigure the relationship between the eyes og subjektene på scenen. Likeverdighet i denne utvekslingen of the beholder and the I’s of the dancers in order to open ligger til grunn for autodidakte Nacera Belazas forestillinger, up new ways of moving and eventually being in the world. hvor det ikke finnes noen opposisjon eller hierarkisk system An equality of exchange takes place in Nacera Belaza’s performellom de som innehar kunnskap på scenen og de som mances where there is no such thing as a hierarchical system passivt mottar og overværer forestillingen. Resultatet er et slags of dancers and onlookers, or any opposition between artists sanse-fellesskap hvor tilskueren som en meningsskapende who know and viewers who passively receive. The result is karakter er vevd inn i verkets fiksjon på en måte som nærmer a kind of community of sense where the spectator as a site seg det Rancière kaller den emansiperte tilskueren.5 Den like- of meaning-making is woven into the composition of the work stilte mottakeren blir isteden gjort to create what Rancière calls emancipaom til en medsammensvoren og et ted spectators.11 Turning the contemporary «Artists in this year’s festival vitne, gjennom motiver hentet fra refigure the relationship between beholder instead into an active witness, tradisjonelle ritualer og estetiske traancient performative theories come to the eyes of the beholder and the life, as also in Sølvi Edvardsen’s MAN, disjoner, som også i Sølvi Edvardsens MAN, hvor rasa-teorier fra klassisk where elements of classical Indian dance I’s of the dancers.» indisk dans er berørt. Rasa-estetikken reveal affinity to the aesthetics of rasa representerer en vektlegging av den etiske dimensjonen ved theories. Representing a move from aesthetics to ethics, the opp­levelsen av et kunstverk, og definerer med stor presisjon artwork in rasa, directed in great detail toward nine defined integreringen hos tilskueren som forestillingens mål, for å forene experiences of the spectator as a ”focal point of emotional, gjennom å skape «a release in the form of the temporal intellectual, and intuitive integration”,12 provides a «release cessation of the demands of the phenomenal ego.»6 in the form of the temporal cessation of the demands of the phenomenal ego»,13 in «dim recognition that I could be all Bevegelsen som et universelt språk og samtidsdansens because my being myself rather than another does not matter.”14 diasporiske natur krysser utvungent estetiske og nasjonale grenser. Ved å utfordre hvilke kropper som er tillatt hvilken The universal language of movement and the diasporic nature identitet gjennom omfordelingen av sansbart materiale, og ved of the dance community organically produces disciplinary å utvide forståelsen av tilskuerrollen, utfordrer årets CODA-­ hybridization and the crossing of aesthetic borders. By forefestival tradisjonelle fortellinger om kroppen, og dermed om grounding the way identity is figured corporeally, challenging verden, for isteden å skape nye sanse-fellesskap. which bodies are allowed which identities, and by fracturing the voyeuristic relationship between audience and performer, Torunn Liven the 2015 CODA festival refutes traditional constructions and narratives of the body, and ultimately of the world, to open new Original text in English communities of the sensible. Torunn Liven 7) Jacques Rancière, Contemporary Art and the Politics of Aesthetics, (Durham&London: Duke University Press. 2009), 49. 8) Amy Greenfield, Filmmakers Newsletter 4.1 (Nov. 1970), 27. 9) Douglas Rosenberg, Screendance: Inscribing the Ephemeral Image (New York: Oxford University Press, 2012), 1. 10) John Martin, «Metakinesis,» in What is Dance? ed. Roger Copeland and Marshall Cohen (Oxford and New York: Oxford University Press, 1983), 23. 11) Jacques Rancière, The Emancipated Spectator, trans. Gregory Elliott (London: Verso, 2009). 12) Gandhi, “Windowed Style of the Desktop Interface,” in Panikkar et al., New Indian Art History, 329. 13) Robert Wilkinson, “On the Western Reception of Indian Aesthetics—The Grounds of Difference,” in Asian Aesthetics, ed. Ken-ichi Sasaki (Singapore: Nus Press/Kyoto University Press, 2010), 219. 14) Arindam Chakrabarti, “Ownerless Emotions in Rasa-Aesthetics,” in Sasaki, Asian Aesthetics, 209. 11 DANSENS HUS THUR. 15/10 19.00 Hovedscenen INTERVIEW Chris Haring Dance, choreography Luke Baio, Stephanie Cumming, Katharina Meves, Karin Pauer (original cast: Anna Maria Nowak) Artistic direction choreography Chris Haring Composition, sound design Andreas Berger Light design, scenography, dramaturgy Thomas Jelinek Organic sculptures, consulting Michel Blazy Stage management Roman Harrer International representation Line Rousseau Production management Marlies Pucher Co-Production Tanzquartier Wien and Liquid Loft in co-operation with Korzo Den Haag and Le Centquatre Paris 
 Duration 70 minutes I forgjengelighetens hage In the Garden of the Ephemeral Liquid Loft/Chris Haring (AT) Liquid Loft is supported by The Cultural Section of the City of Vienna (Kultur­ abteilung der Stadt Wien) and the Austrian Federal Chancellery for Arts and Culture (Bundeskanzleramt Österreich, Kunst & Kultur) Deep Dish Supported by INTPA Internationales Netz für Tanz & Performance Austria, the Austrian Foreign Ministry in Oslo Bordet er dekket – ikke bare med frukt og grønnsaker – her er det vannlopper og sjøanemoner også; de slåss om plass i vanntanken som projiseres på bakteppet. Det er både vakkert og dekadent, ikke minst når hvite småmark danser til en arie av Händel! The performance is presented in collaboration with Dansens Hus Norway I Deep Dish inviterer Chris Haring fire dansere til et overdådig festmåltid. Deep Dish er en barokk installasjon; en raffinert iscenesatt blanding av dans og film som tas opp der og da av danserne med håndholdt kamera. Hagemotivet kan ses som et uttrykk for menneskenes streben etter kontroll og vår fåfengte flukt fra egen forgjengelighet. Samtidig er det et bilde på vekst og formering, som hele tiden fører til at noe nytt trer frem. Liquid Loft ble etablert i 2005 av blant andre koreografen Chris Haring, musikeren Andreas Berger, danseren Stephanie Cumming og dramaturgen Thomas Jelinek. De stiller samtidsdansen sammen med annen samtidskunst for å skape altomfattende kunstverk, både installasjoner og forestillinger. I 2007 ble de tildelt Gulløven for beste forestilling under Biennalen for dans i Venezia. 12 Text: Torunn Liven Photo: Chris Haring In Deep Dish Chris Haring invites four dancers to a sumptuous banquet. The table is set – not only with fruit and veg­e­tables – here we see water fleas and sea anemones as well, fighting for a place in the environment projected onto the backdrop. It is both beautiful and decadent, especially when thread worms dance to an aria by Händel! Deep Dish is a baroque installation, a refined staging of dance combined with film, created live by the dancers with hand-held cameras. The garden motif can be seen as an expression of humans’ struggle for control and the futile efforts to escape their own mortality. At the same time it’s an image of growth and reproduction, which at all times leads to the emergence of something new. Liquid Loft was founded in 2005 by the choreographer Chris Haring, together with musician Andreas Berger, dancer Stephanie Cumming and dramaturgue Thomas Jelinek. In performances, as well as installations, Liquid Loft combine contemporary dance with other forms of contemporary art to create comprehensive artworks. In 2007 they were awarded the Golden Lion for the best performance at the Biennale for dance in Venice. – Skjønnheten er det eneste håpet vi har, mener Chris Haring. Beauty is the only hope we have, according to Chris Haring. Den østerrikske koreografen har tilberedt en koreografisk film som både feirer og kontemplerer det flyktige. Med ingredienser og motiver fra filmhistorien og billedkunsten, fra Det store etegildet til den siste nattverd, er Deep Dish middagsselskapet som utfolder seg som en barokkhage hvor dekadansen ugjenkallelig snart vil opphøre å eksistere for evig og alltid. Men i menneskenes forsøk på flukt fra sin egen forgjengelighet, oppstår også alle tings evne til naturlig transformasjon, forstørret og reflektert gjennom de levende bildene fra dansernes håndholdte kamera. Som i en live nature morte-installasjon i billedkunstneren Michel Blazys scenografiske verden av organisk materiale og mugg, har også forråtnelsen en fascinerende farge og utvikling. The Austrian choreographer has prepared a choreographic film that both celebrates and contemplates the ephemeral. With ingredients and motifs from film history and the visual arts, from The Feast in the House of Levi to the Last Supper, Deep Dish is a dinner party that unfolds like a Baroque garden, in which the decadence will soon and irrevocably cease to exist forever. But within humans’ attempts to escape from their own mortality, arises as well all things’ capacity for natural transformation, enlarged and reflected through the living images from the dancers’ hand-held camera. As in a live nature morte installation, in visual artist Michel Blazy’s scenographic world of organic material and mildew, decay, too, has a fascinating colour and evolution. – Ideen om en hage har vært et sentralt “The idea of a garden has been a central «In an instant sound can tema i kunsten i årtusener. Det handler theme in the arts for thousands of years. change the experience of om mennesket som på en måte spiller It is about the human being who in a way gud over naturen. I Michel Blazys arbeid is playing god in relation to nature. a small space into the oppstår skjønnhet ned til den minste In Michel Blazy’s work, beauty emerges whole universe.» detalj gjennom organiske prosesser som down to the tiniest detail through organic tar veldig lang tid og som igjen går mot processes that take a very long time, and sin egen utslettelse. Dansen er også forgjengelig, den finner sted which in turn are evolving towards their own annihilation. Dance i øyeblikket, for raskt å forsvinne. Vi har prøver gjennom et helt is also transitory and takes place in the moment, only to quickly år, og det som blir igjen i forestillingen er bare en brøkdel av dette disappear. We rehearse throughout a whole year and what som til slutt bare eksisterer som minner hos publikum. At alt en remains in the production is just a fraction of that which in the dag vil forsvinne kan vi ikke gjøre noe med, men gjennom Blazys end exists solely as a memory in the spectator. The fact that arbeid blir frykten for døden borte, sier Haring. everything will one day disappear we can do nothing about, but through Blazy’s work the fear of death is done away with,” says Haring. MULTIMEDIALT Liquid Loft har gjennom forestillingene WELLNESS, Mush: Room og Deep Dish i serien The Perfect Garden samarbeidet med den monegassiske billedkunstneren, kjent for sine biologiske installasjoner og levende skulpturer som en slags morbid hyllest til livets gang. Haring kom over Blazys tårn av råtnende appelsinskall på en utstilling ved Palais de Tokyo i Paris i 2007. På samme måte som hos Liquid Loft berører skulptørens arbeid forholdet mellom det naturlige og det menneskeskapte. MULTIMEDIA Liquid Loft has through the productions WELLNESS, Mush:Room and Deep Dish in the series The Perfect Garden collaborated with the Monegassian visual artist known for his biological installations and living sculptures as a kind of morbid homage to the cycle of life. Haring came across Blazy’s tower of rotting orange peels and organic mutations at an exhibition at the Palais de Tokyo in Paris in 2007. In the same way as Liquid Loft, the sculptor’s 13 Photo: E. Esque Dance is also transitory and takes place in the moment, only to quickly disappear. – Jeg ble bergtatt av tidløsheten i verkene til Blazy. Han hjelper oss til å se verden fra et mikroperspektiv, og han er også en veldig inspirerende person å arbeide med for oss i kompaniet. Dansende brokkoli kan invitere til den samme roen som en ballerina som løfter armene. Forestillingen tar ikke stilling til om det er bra eller dårlig, men minner oss om at alt er forgjengelig. For mannen bak Liquid Loft er tiltrekningen til andre kunstformer sentralt for kompaniets uttrykk, og de har gjennom mange år eksperimentert med multimediale og tverrkunstneriske samarbeid for å skape bevegelige gesamt-kunstverk. Photo: xxx – For meg finnes det ingen andre måter å gjøre det på; dansen må være relatert til andre former for kunst. Konteksten er kunsten, slik jeg ser det. Det er slik jeg tenker og hva jeg selv også liker å oppleve. Ren dans er vakkert, men ikke interessant nok i seg selv for meg. Chris Haring studerte opprinnelig musikk med en pedagogisk tilnærming, men kom raskt i kontakt med samtidskunsten i Wien på begynnelsen av 1990-tallet. I nærmere tyve år arbeidet han som danser, blant annet i New York og Amsterdam, men det var alltid koreografien og det store bildet han ønsket å jobbe med. I 2005 startet han Liquid Loft sammen med blant andre musikeren Andreas Berger som fortsetter å bidra til kompaniets særegne akustiske univers av lydbaserte forflytninger. Chris Haring 14 is one of Austria’s leading choreographers and he has worked with DV8 Physical Theatre, Nikolais/Luis Dance Cie and Nigel Charnock, among others. In collaboration with the composer and multimedia artist Klaus Obermaier, he has developed the video-dance productions D.A.V.E. and VIVISECTOR, which have been shown in many parts of the world. He won the Golden Lion at the Biennale di Venezia in 2007 for the dance installation The Art of Seduction. As the artistic director of Liquid Loft he has been responsible for all the company’s productions since its foundation, such as the opening production for the Austrian pavilion at the World Expo in Zaragoza in 2008. More recently he has worked with international ensembles including Jin Xing Dance Theatre, Les Ballets de Monte-Carlo and Moscow Ballet. – Andreas er et geni når det gjelder å samle lyd, og er en danser med sine fingre på lydbordet. Når stemmen blir skilt fra kroppen for siden å gjenoppstå i en modifisert utgave, gir det danserne nye og uante muligheter. Men vi bruker også mye lyder som vi ellers ikke legger merke til, som for eksempel knuste tomater - eller lyden av det å spise en appelsin. Disse er lette å manipulere på scenen og har transformerende kraft som skaper ulike lag i forestillingen. Lyd kan på et øyeblikk forandre opplevelsen av et lite rom til å inkludere hele universet. work touches upon the relation between the natural and the man-made. While Deep Dish comes across as an artificial paradise, the company will often deconstruct the idea that something can be artless on stage, including the human body. “I was enchanted by the timelessness in Blazy’s works. He helps us to see the world from a micro perspective and he´s also a very inspiring person to work with for us in the company. Dancing broccoli can invoke the same peacefulness as a ballerina who raises her arms. The production does not address whether it is good or bad, but reminds us that everything is ephemeral.” For the man behind Liquid Loft the affinity for other art forms is central for the company’s expression and they have for many years experimented with multimedia and interdisciplinary art collaborations to create moveable gesamt artworks. “For me there are no other ways of doing this; dance must be related to other forms of art. The context is the art, the way I see it. That is how I think and what I personally like to experience. Pure dance is beautiful, but not in and of itself interesting enough for me.” Chris Haring originally studied music with a pedagogical approach but quickly came into contact with contemporary art in Vienna in the early 1990s. For almost 20 years he has worked as a dancer, in places such as New York and Amsterdam, but it was always choreography and the big picture that he wanted to work with. In 2005 he started Liquid Loft together with dancer Stephanie Cumming, dramaturg Thomas Jelinek and the musician Andreas Berger, who continues to contribute to the company’s unique acoustic universe of sound-based displacements. “Andreas is a genius when it comes to combining sounds and he is a dancer with his fingers on the soundboard. When the voice is separated from the body, only to be later resurrected in a modified edition, it gives the dancers new and undreamed of possibilities. But we also use a lot of sounds that we otherwise don’t notice, such as crushed tomatoes, or the sound of eating an orange. These are easy to manipulate on stage and have 15 – It often occurs that somebody chooses to leave during the performance because they are offended by our throwing fruit and lettuce on stage. And in a way they’re right, we could have eaten it, says Chris Haring. Photo: Loizenbauer annen måte, blant annet gjennom sosiale media. Den organiske kroppen blir tørst og sulten, men den digitale kroppen kan bli akkurat slik vi ønsker at den skal fremstå. I Deep Dish er det håndholdte kameraet et verktøy for å formidle mellom et mikrokosmos og et makrokosmos, men også mellom kroppene og teknologien i et bevegelig visuelt bilde som fra paradiset til purgatoriet kan minne om maleren Hieronymus Boschs triptyk Lystenes hage fra begynnelsen av 1500-tallet. Photo: Haring Det akustiske arbeidet bidrar til syvende og sist til forvandlingen av kroppen som det sentrale temaet for Liquid Loft. – Hver eneste koreografi forsøker å sette kroppen i et bestemt lys. Publikum må alltid tilegne seg et annerledes blikk på kroppen gjennom forestillingene. Jeg elsker dansen og jeg vil veldig gjerne se dans, men jeg trenger alltid en grunn for at det skal danses. Vi er på en måte mesteparten av tiden på leting etter en grunn for å forklare noe abstrakt med kroppen. På tysk kan «kropp» bety flere ting. Jeg ser på kroppen som et slags fartøy eller hardware som kan fylles av forskjellig software. Den er også et fantastisk estetisk design. Som koreograf må jeg redusere og ta bort, det kan ikke være én bevegelse for mye på scenen. Det er det grunnleggende som vi vil komme frem til. KROPPEN SOM INSTRUMENT Science fiction og cyborg-teori var sentralt for kompaniet da det ble startet, og deres første forestillinger reflekterer over hvordan ny teknologi fundamentalt endrer vår persepsjon og forholdet til kroppen. Navnet «Liquid Loft» gjenspeiler ikke bare at de i begynnelsen holdt til på et byloft i Wien med assosiasjoner til Andy Warhols Factory, men også den flytende kvaliteten til bevegelse såvel som en viss type minne på datamaskiner. – Vi er fortsatt opptatt av science fiction, men i dag er det teknologiske perspektivet og forestillingen om den cybernetiske kroppen integrert i livene våre med umerkelige grenser på en helt 16 a transformative power that creates different layers in the production. In an instant, sound can change the experience of a small space into the whole universe.” The acoustic work contributes ultimately to the transformation of the body as the central theme for Liquid Loft. “Every single choreography seeks to put the body in a specific light. The audience must always acquire a different perspective on the body through the productions. I love dance and I like very much to see dance but I always need a reason for the dance to be there. Most of the time we are in a way seeking a reason why we are trying to explain something abstract with the body. In German “the body” can mean several things. I see the body as a kind of vessel, or as hardware that can be filled with different software. It is also a fantastic aesthetic design. As a choreo­ grapher I must reduce and eliminate, there cannot be one superfluous movement on stage. It is something fundamental that we want to arrive at.” THE BODY AS AN INSTRUMENT – Maleriet er etter min mening et av de fremste science fictionbildene i kunsthistorien. Som hos Stanley Kubrick bruker vi kameraet som et forstørrelsesglass til å vise en parallell verden. Danserne er virkelig kunstnere i måten å bevege seg på med kameraet - det krever enorm presisjon, både foran og bak kamera. Vi forsøker å forholde oss til hva som skjer i omverdenen i vår samtid, men det er ikke en politisk kropp vi er opptatt av. Som musikken er kroppen et universelt instrument som arbeider med kvaliteter og ideer det ikke alltid er mulig å beskrive med ord. Men det er med en viss undergangsstemning og et motiv hentet fra Lars von Triers film Melancholia at Deep Dish blåser opp appelsinen som minner om planeten som forårsaker verdens undergang i filmen. Forestillingen er den eneste Haring har laget hvor kroppen til slutt forsvinner helt. – Bare se på den dekadansen vi lever i i vår del av verden, når det samtidig er så mye urett og smerte. Vi er fortsatt ikke i stand til å gjøre planeten bærekraftig, men fortsetter å feire. Å dele den kortlevde tiden som forestillingen representerer, er også en feiring i seg selv. Men skjønnheten er det eneste håpet vi har, i livet som i forestillingen, sier Chris Haring. Photo: Haring quality of movement along with a certain type of computer memory. “We are still interested in science fiction, but today the technological perspective and the idea of the cybernetic body is integrated into our lives with imperceptible boundaries in a wholly different way, such as through social media. The organic body becomes thirsty and hungry, but the digital body can become exactly the way we want it to be.” In Deep Dish the handheld camera is a tool for transmission between a micro-cosmos and a macro-cosmos, but also between bodies and technology, in a mobile visual image which from paradise to purgatory recalls the painter Hieronymus Bosch’s triptych The Garden of Earthly Delights from the beginning of the 16th century. “The painting is in my opinion one of the foremost science fiction pictures in art history. Like Stanley Kubrick, we use the camera as a magnifying glass to show a parallel world. The dancers are artists who manage to move in this way, with the camera – it requires extreme precision, both in front of and behind the camera. We try to address what is taking place in the surrounding world of our times, but it is not a political body we are interested in. Like music, the body is a universal instrument that works with qualities and ideas that can’t always be expressed in words.” But it is with a certain doomsday atmosphere and a motif taken from Lars von Triers Melancholia that Deep Dish inflates an orange reminiscent of the planet, which causes the end of the world in the film. The production is the only one Haring has done in which the body disappears completely in the end. “Just look at the decadence we are living in, in our part of the world, and simultaneously, so much injustice and pain. We are still not able to make the planet sustainable, but continue to celebrate. To share this short-lived time which the production represents is in itself a celebration. But beauty is the only hope we have, in life as in the performance,” says Chris Haring. Science fiction and cyborg theory were central for the company when it was started and their first productions reflect upon how new technology fundamentally changes our perception of and relation to the body. The name “Liquid Loft” does not just reflect that in the beginning they were based in a city loft in Vienna with associations of Andy Warhol’s Factory, but also the fleeting 17 DANSENS HUS KULTURKIRKEN JAKOB WED. 14/10 20.30 THUR. 15/10 20.30 Studioscenen FRI. 16/10 17.00 Mark Tompkins Momma, Mr. T Mathieu Grenier Junior Rodolphe Martin Rodo the dog, Salomé, Athéna Jean-Louis Badet Lulu Concept Mark Tompkins in collaboration with Mathieu Grenier Set design, costumes Jean-Louis Badet Light design, technical direction Rodolphe Martin Stage direction Frans Poelstra Assistant Alix Denambride Administration, touring Amelia Serrano Administrative assistant Sandrine Barrasso Production La Cie I.D.A. Mark Tompkins, subsidised by la DRAC Ile-de-France / Ministre de la Culture et de la Communication, with support from Micadanses Paris and ImPulsTanz - Vienna International Dance Festival Premiere August 2nd, 2012 - Festival ImPulsTanz in Vienna Duration 65 minutes The performance is presented in collaboration with Dansens Hus Norway. ENQUETE Mark Tompkins ON CULTURAL INFLUENCE “I arrived in Paris from the United States in 1973 at the age of nineteen. At the time I planned to travel around the world studying theatre in different cultures. Forty years later, I’m still in Paris! I had no idea I would stay so long, and as the years went by, I realized how that simple move had entirely changed my perception of the world, creating a mutation in my life and work.” ON BELONGING AND HOME “I do not feel French, but I am no longer American. Today, I consider my status to be a voluntary exile from any national, social or political ties. This obviously affects my work. Home is no longer an outside space, but inside of me wherever I go, and belonging is related to the personal connections I develop with specific 18 individuals and groups in the world.” Panta Rei Danseteater (NO) Lullaby Photo: Laurent Philippe Cie I.D.A. Mark Tompkins (US/FR) Opening Night a vaudeville Opening Night er en samtids-vaudeville, der en aldrende scenekunstner (Mark Tompkins) og hans unge medhjelper (Mathieu Grenier) snakker til oss om universelle temaer - livet, kjærligheten og døden - med sine tragikomiske sang- og dansenumre. Til å begynne med later forestillingen til å være ren underholdning. Etter hvert blir en ambivalent og rørende historie synlig om den iblant vanskelige overføringen mellom «en falmende stjerne» og hans begavede protegé. I denne verden handler det om å få den plass man fortjener eller å overgi den ydmykt og uten savn. Dette er de egentlige temaene i Opening Night; som en melankolsk betraktning over livet, kjærligheten - og det å bli gammel. Da George Bush i 2002 definerte Iran, Irak og Nord-Korea som ondskapens akse ga han ikke mye rom for kompleksitet i kulturen og befolkningen. Kirkelig kulturverksted reagerte på uttalelsen og ga ut en plate med flere vuggesanger fra ondskapens akse som umuliggjorde stereotypen. Dette ble starten på Panta Rei Danseteaters reise mot forestillingen Lullaby. I den kreative prosessen beveget kompaniet seg bort fra fokuset på land og nasjoner og over i hvordan brutalitet og maskulinitet ofte henger sammen, der naken sårbarhet er medvirkende, slik humoren også er noen ganger. «How I wished during those sleepless hours that I belonged to a different nation, or better still, to none at all. Is constant movement the solution? Between night and day. Is there still a lullaby that can comfort me? How I wished during those sleepless hours that I woke up from a bad dream. Is constant laughter the solution? Between night and day, is there a moment of relief we still can find comfort in?» Mark Tompkins er danser, koreograf og pedagog, født i USA, men har bodd i Frankrike i over 40 år. Han startet Cie I.D.A. Mark Tompkins i 1983, og han har reist verden rundt med sine originale oppsetninger. Opening Night is a contemporary vaudeville show, in which an aging performer (Mark Tompkins) and his young protégé (Mathieu Grenier) speak to us of the universal themes of life, love and death through their tragicomic song-and-dance numbers. At first, the performance appears to be merely entertainment, but slowly an ambivalent and moving story becomes visible, about the difficult transmission between a Star in decline and his gifted protégé, ready for anything to succeed. The alchemy that takes place between these two showmen achieves another level of depth. In this world, to win one’s legitimate place or to surrender one’s place humbly and without regrets are the true themes of Opening night. Choreography part 1 Anne Holck Ekenes, Pia Holden Choreography part 2 Hélène Blackburn Composer Sverre Indris Joner Musicians Gustavo Tavares, Sverre Indris Joner Dancers Matias Rønningen, Johnny Autin, Robert Guy Light design Joakim Brink Dramaturgy Kjell Moberg Production Panta Rei Danseteater Co-prodused and financed by Scenekunst Østfold Supported by Nordre Aker Bydel, Oslo The performance is presented in collaboration with Kulturkirken Jakob. The inspiration came originally from the album released by Kirkelig Kulturverksted, Lullabies from the Axis of Evil (2004). The album is a good example of the importance of being reminded of how the world is not as black and white as it tends to be depicted by the media, not even in war zones. During the process we experienced a necessity to take the project “home” to a familiar cultural landscape. The theme we have retained revolves around the duality between brutality versus attentiveness and vulnerability. The performers have chosen lullabies they remember from their childhoods, from France, England, Norway and Latvia, which create an auditory contrast to the exploration of destructiveness and brutality. Anne Holck Ekenes, Artistic Director Panta Rei Danseteater Mark Tompkins is a dancer, choreographer and teacher, born in the US and living in France for over 40 years. He founded the Company I.D.A. Mark Tompkins in 1983, and performed worldwide with his productions. Photo: Trine Simes 19 RIKSSCENEN FRI. 16/10 19.00 Concept and artistic direction Patrick Shaw Iversen Music Patrick Shaw Iversen, Ismet Ruchimat Choreography Ahmad Farmis, Diah Agostini, Imas Fatimah, Dr. Gugum Gumbira Flutes, electronics Patrick Shaw Iversen Gamelan Ismet Ruchimat Trumpet Nils Petter Molvær Keyboards Ståle Storløkken Electronics, percussion, drums Aleksander Kostopoulos Gamelan Budi Silet Kendang-drums, gamelan Atang Suryaman Kendang-drums, gamelan Endang Ramdan Gamelan, flutes Rudi Mukhram Gamelan, flutes Asep Yana Karyana Dancers Achmad Farmis, Diah Agustini, Imas Fatimah, Salera Sari Light design Ida Anderson Duration 60 minutes Supported by Fond for lyd og bilde, UD/Music Norway, UD/Danse- og teater­ sentrum and Det Norske Komponistfond. The performance is presented in collaboration with the Norwegian Hub for Traditional Music and Dance. ON CULTURAL INFLUENCE ENQUETE Patrick Shaw Iversen “One of the most important influences has been without a doubt the work I have done in Indonesia with the West Javanese bamboo flute music over the course of more than 40 visits to this country since 1990. With a basis in the traditional Javanese flute music, my focus has been on being able to incorporate a musical “mentality” in relation to time, movement, phrasing and ornamentation in my own way of playing the flute.” ON FORMATIVE ELEMENTS “When I was 19 years old I travelled away from Norway and ended up living seven years in other parts of Europe, from 1977 to 1984, in a period with huge turbulence both politically and culturally. The youth movements were in strong opposition and in many places in direct rebellion against the establishment. But parallel to this there was an incredible cultural movement that exploded with free jazz, improv theatre, improv dance. All of Europe was simmering and my career as a professional musician started in such a scenario.” 20 DANSENS HUS URPREMIERE SAT. 17/10 19.00 Hovedscenen Photo: Knut Utler Photo: Antonin Pons Braley Patrick Shaw Iversen (NO), Ismet Ruchimat (ID) Migrations – North East Indonesisk dans og gamelanmusikk møter norsk elektrojazz Fra det pulserende Indonesia kommer Migrations – North East, et samarbeidsprosjekt mellom noen av Indonesias og Norges mest profilerte musikere og dansere. Prosjektet springer ut fra et årelangt samarbeid mellom den norske fløytist og komponist Patrick Shaw Iversen og den indonesiske gamelanmusikeren og komponisten Ismet Ruchimat. I det yrende kulturelle mangfoldet som kjennetegner Indonesia er det kanskje gamelanmusikken og den vakre danseformen fra Java og Bali som er mest kjent. I Migrations krysses grenser, ikke bare mellom kulturer, men også mellom musikalske tradisjoner. Seks gamelanmusikere fra Vest-Java i samspill med eliten av norske jazz-/elektronikamusikere skaper et egenartet musikalsk og visuelt landskap, sammen med fire av Vest-Javas ledende tradisjonsdansere. Shaw Iversen har arbeidet i Indonesia siden 1990 og har tidligere produsert flere samarbeidsprosjekter med norske og indonesiske musikere og dansere: Bestillingsverk til Oslo World Music Festival, London Jazz Festival, samt en rekke turnéer i Indonesia og Singapore. From the vibrant Indonesia, homeland to a multitude of breathtaking music and dance styles, comes Migrations – North East, a unique collaboration grown out of a long-time musical friendship between Indonesia and Norway. This special project is the result of a yearlong creative collaboration between musical masterminds Patrick Shaw Iversen and Ismet Ruchimat. In Migrations, borders are challenged and crossed, not only between cultures, but also between musical traditions. Together with four of the finest traditional dancers of West-Java, six gamelan musicians meet cutting-edge Norwegian jazz/electronica musicians in a truly unique musical and visual performance. Shaw Iversen has been working in Indonesia since 1990 and has produced several collaborations with Norwegian and Indonesian musicians and dancers. They were commissioned by the Oslo World Music Festival in 2006 and have toured extensively in Europe and Asia. Compagnie Nacera Belaza (DZ/FR) La Nuit - La Traversée Nacera Belaza kommer fra Algerie, men har bodd i Frankrike siden hun var barn. Etter litteraturstudier valgte hun dansen, og i 1989 startet hun Compagnie Nacera Belaza. Nacera Belaza is from Algeria, but has lived in France since she was a child. Following literature studies, she chose to pursue dance and in 1989 founded Compagnie Nacera Belaza. Belazas kunstneriske søken strekker seg fra det intime til det universelle. Hennes indre reise går hånd i hånd med at hun undersøker kroppens nærvær i rommet, dens forhold til andre, til alt. Det koreografiske arbeidet hennes er basert på omhyggelig introspeksjon og refleksjon over menneskenaturen. Belaza’s artistic journey extends from the personal to the universal. Her inner journey moves hand-in-hand with an exploration of the body’s presence in space, its relation to others, to everything. Her choreographic work is based on careful introspection and reflection upon human nature. Le Cri ble tildelt den franske Kritikerprisen i 2008 for «Choreographic Revelation of the Year», og i dette stykket begynte hun å utforske en mulig dialog mellom dans og tradisjonelle ritualer og samtidsdansens vokabular. Le Cri was awarded as the “Choreographic Revelation of the Year” by the French Critics Prize in 2008, and in this work she began exploring a dialogue between dance and traditional rituals and contemporary dance vocabulary. I hennes siste arbeider, som i La Traversée og La Nuit, skaper danserne poesi gjennom repetitive bevegelser i et dunkelt scenerom – kun glimtvis opplyst av et flakkende lysskjær. En sammen­ smeltning av Sufi-inspirert sensualitet og meditative uttrykk skaper en sterk følelse av tilstedeværelse – her og nå. In her more recent work, La Traversée, and in La Nuit, a solo by Nacera Belaza, the dancers, in the flickering of half-light, create poetry in motion, combining Sufi-inspired sensuality with an acute sense of the now. LA NUIT Choreography and dance Nacera Belaza Sound and light conception Nacera Belaza Production Compagnie Nacera Belaza Co-production Festival d’Avignon, Le Parc de la Villette (Artist-in-Residence), Bonlieu Scène nationale d’Annecy, Mécènes du Sud, Moussem (.eu), Fabbrica Europa (Firenze) Supported by DRAC Ile-de-France / Ministère de la culture et de la communication, Région Ile-de-France, Ambassade de France en Algérie, Union européenne, Institut Français, Fondation Nuovi Mecenati, Institut Français Deutschland-Bureau du Théâtre et de la Danse / Ministère de la Culture et de la Communication / DGCA (support for co-production) LA TRAVERSÉE Choreography Nacera Belaza Dancers Dalila Belaza, Aurélie Berland, Anne-Sophie Lancelin Sound and light design Nacera Belaza Production Compagnie Nacera Belaza Co-production Biennale de la Danse de Lyon 2014, Arcadi – support for production and touring. In kind support from Centre chorégraphique National d’Orléans – Josef Nadj, Centre chorégraphique National de Nantes- Claude Brumachon, Benjamin Lamarche, Centre chorégraphique National de Belfort- Joanne Leighton, Centre chorégraphique National de Nancy/Ballet de Lorraine - Petter Jacobsson. Supported by la DRAC Ile-de-France / Ministère de la Culture et de la Communication, Région Ile-de-France, French Institute, Bureau du théâtre et de la Danse - Institut français Allemagne, Spedidam. Total duration 75 minutes POST TALK BY ECKHARD THIEMANN Eckhard Thiemann is an independent international curator, producer and arts manager. He is currently Programming Associate – Dance for The Lowry. He is also interim producer for The Space, the new commissioning platform for digital art, and Artistic Director of Shubbak, the Londonwide festival of contemporary Arab culture. Supported by Fritt Ord. The performance is presented in collaboration with Dansens Hus Norway. 21 INTERVIEW Nacera Belaza Tomhetens poetikk The poetics of emptiness Text: Torunn Liven Nacera Belazas bevegelseskunst fyller det golde scenerommet med et indre nærvær som skaper tilknytning og fellesskap. Nacera Belaza’s movement art fills the vacant performance space with an inner presence that creates connection and community. Den universelle kraften i algerisk-franske Belazas arbeid kommer fra en sterk personlig beretning: Da hun var knapt fem år gammel emigrerte familien fra landsbygda i Algerie til Reims i Frankrike for å finne arbeid, men i frykt for sine nye omgivelser isolerte foreldrene barna fra det franske samfunnet. Bak lukkede dører ble dansen en livsnødvendig metode for å overskride strenge rammer, og barneværelset isteden gjort om til et hemmelig rom for ubegrenset frihet, innenifra. På telefon fra Paris forteller koreografen og danseren: The universal force found in Algerian-French Belaza’s work comes from a powerful personal story: She was no more than five years old when her family emigrated from their village in Algeria to Reims in France to find work, but out of fear of their new surroundings the parents isolated the children from French society. Behind closed doors dance became an essential method for transcending strict frameworks and transforming her bedroom into a secret space with unrestricted freedom, from the inside out. Over the phone «Beyond art there is life; art is from Paris, the choreographer and dancer just a way of apprehending the elaborates: Movement, rather than producing choreography, can be an act of freedom. And once representation has been stripped away, movement can finally create the connection between a state of dance and a state of spirituality. Nacera Belaza Nacera Belaza Born in Medea, Algeria, Nacera Belaza arrived in France at the age of five. After studies in literature, she decided to devote herself to dance and created her own company in 1989. Established on her own inner development, her artistic path calls into question the presence of bodies in space, the relationship to the other, to the whole. The willingness to share, an inseparable dimension of her research as a choreo­ grapher and performer, is crystallized in her commitment to strengthen the link with the audience. Her plays are presented worldwide and Belaza is regularly invited to prestigious 22 festivals and venues in France, such as le Festival Montpellier Danse, les Rencontres Chorégraphiques Internationales de Seine-Saint-Denis, le Festival d’Avignon and la Biennale de la danse de Lyon. Alongside her creation and outreach activities in France, Nacera Belaza currently works on a euro-mediterranean project to create a dance platform between Algeria and France. – Jeg opplevde allerede som 7–8 åring at dansen var en måte å uttrykke meg på mystery of life.» som var helt unik for meg. Jeg kunne ikke “Already at the age of 7−8 years, I found gå ut, jeg kunne ikke utforske omverdethat dance was a means of self-expression Nacera Belaza nen, så jeg sa, OK, da får jeg grave i meg that was wholly unique for me. I couldn’t selv isteden. Det var en stor selvmotsigo outside, I couldn’t explore the world gelse å bosette seg i et annet land for bare å lukke seg inne, men around me, so I said, OK, then I’ll just dig into myself instead. foreldrene mine kom fra en annen kultur, en annen religion, og There was a great contradiction in the decision to settle in another deres intuitive reaksjon var å beskytte oss mot det fremmede. country only to shut oneself in, but my parents came from Faren min sa hele tiden at vi skulle flytte tilbake neste år, og hver another culture, another religion and their intuitive reaction was sommer reiste vi til Algerie hvor folk hadde forandret seg, mens to protect us from the unknown. My father said all the time that foreldrene mine fortsatt tviholdt på en oppskrift som de ville we would be moving back next year, and every summer we made at vi skulle leve etter. Jeg er overbevist om at skjebnen vi møter the trip to Algeria where people had changed, while my parents i livet ikke er tilfeldig, og jeg har alltid vært klar over at frihet ikke still clung to a formula that they wanted us to live by. I am er en ekstern størrelse, men en dyp indre følelse. Det er lett convinced that the destiny we meet in life is not a coincidence å observere hvordan folk tilsynelatende kan gjøre og si hva de vil, and I have always been aware that freedom is not an external men allikevel er ufrie og ulykkelige. condition, but rather a deep, inner feeling. It is easy to observe how people can apparently do and say what they want, but are Bakgrunnen din forbød deg å danse, men hvordan ble det nonetheless unfree and unhappy.” allikevel mulig for deg å utvikle uttrykksformen? – I oppveksten ble skolen en arena, og et slags tilfluktsrom. Jeg studerte etter hvert litteratur og bestemte meg sent for å velge dansen, men jeg husker ennå den dagen, det minuttet, da det var klart for meg at jeg måtte tre ut av mitt gjemmested og dedikere meg til dansen. Jeg var redd for valget, ikke bare Your background forbade you to dance, so how was it possible for you to develop this form of expression? “When I was growing up the school became an arena, a type of refuge. Eventually I did studies in literature and decided later to dedicate myself to dance, but I still remember the day, the 23 It is as if, throughout these years, I had sought to accomplish one single thing, a single gesture that covered, all by itself, the questioning of a lifetime. By repeating the same gesture, you work on yourself. standard we as human beings measure ourselves against in order to be able to fathom our full scope. By becoming a receiver for emptiness, the body has the ability to reveal the invisible.” How would you define this dimension beyond what is visible, and what does it have to do with the divine? på grunn av familien min, men fordi jeg opplevde at dansen som fag var veldig lite sammenliknet med poesien, litteraturen og filosofien som fortonet seg som ubegrenset i forhold. Jeg er ikke spesielt sterk, men jeg gir aldri opp og har en enorm vilje og evne til å stå imot. Jeg visste også at jeg ikke kunne være fri ved å havne i konflikt med kulturen jeg kommer fra, men ville isteden bruke dansen til å forsøke å forsone og forene. Min tro viste også vei og gjorde det mulig å se meg selv og kroppen som en åpen kategori og ikke en fysisk begrenset størrelse. Arbeidet ditt fortoner seg som en personlig reise, men uttrykker seg som en omfavnelse av relasjonen til den andre, inklusive publikum. Hvilken rolle tilegner du tilskueren? – Vi ønsker alle å være tilknyttet hverandre og noe som er større enn oss selv, og jeg tror at jeg lager forestillinger for å skape en slik forbindelse. Jeg hadde fra begynnelsen av vanskeligheter med den tradisjonelle kontrakten mellom sal og scene, og ønsket å arbeide med lys og rom på en måte som kunne gjøre tilskueren bedre i stand til å oppleve at hva de føler er viktigere enn det de ser. Men det tok meg mange år å komme frem til en annen type relasjon for å unnslippe representasjonens logikk. Jeg ønsker ikke å vise deg det som gjør meg forskjellig fra deg, men det vi har felles. Arbeidet mitt har hjulpet meg til å knytte meg til andre og å være helt åpen på en måte som er vanskeligere for meg i livet forøvrig. På hvilken måte fortsetter det begrensede rommet som dansen opprinnelig oppsto i å være en avgjørende størrelse i dine forestillinger? – Alle mine forestillinger stiller på en måte det samme spørs­målet – hvordan kan vi være frie og samtidig forholde oss til et definert rammeverk? For meg eksisterer ikke et ytre rom, på samme måte som kroppen ikke er begrenset til det vi kan se. Mange dansere tror de trenger et stort rom for å utfolde seg og er ikke vant til å jobbe på denne måten. Men når man for eksempel skal strekke en arm eller et ben er det alltid den indre følelsen og ikke det ytre rommet som gjør denne bevegelsen interessant fordi det uendelige bor i oss selv, og det er vår bevissthet som skaper det egentlige rommet. Bevegelsen kan være et medium som kan nå de største dybdene i vår eksistens, bortenfor innbilte begrensninger, så lenge vi hever det over vår menneskelige forfengelighet. Danserne må bevege seg forbi tendensen vi har til å skulle re­parere og korrigere oss selv, som er grunnleggende i den vestlige samtidsdansen. Uendelig tomhet er skalaen vi som mennesker måler oss selv imot for å kunne fatte vår fulle dimensjon. Ved å bli en reseptor for tomheten, har kroppen evnen til å avsløre det usynlige. 24 “It is the feeling of being in a place that is right and good, and of being a part of a larger landscape that one can share with other people. When I was younger I used to speak about it in greater detail, but I understood that it’s too intimate and personal and that by doing this I contributed to planting something in the heads of the audience which prevented them from being receptive to my work. I can’t stand being somebody who communicates ideas, and would rather not see my own limitations reflected in my work.” minute, when it was clear to me that I had to emerge from my hiding place and dedicate myself to dance. I was afraid of the choice, not just because of my family, but because I experienced that dance as a discipline was very small in relation to poetry, literature and philosophy, which in comparison appeared to be unlimited. I am not particularly strong, but I never give up and have an enormous will and capacity for resistance. I also knew that I could not be free if I ended up in conflict with the culture I come from, but instead wanted to use dance to explore reconciliation and unification. My faith also showed me the way and made it possible to see myself and my body as an open category and not a physically predetermined entity. Your work manifests itself as a personal journey but finds expression as an embracing of the relation to the other, including the audience. What role do you assign to the spectator? “We all have a wish to be connected to one another and to something greater than ourselves, and I believe that I create my works to produce such a connection. From the very beginning I had difficulties with the traditional contract between the auditorium and the stage and wanted to work with light and space in a way that could better equip the spectator to experience that what they feel is more important than what they see. But it took me many years to arrive at another type of relation that would bypass the logic of representation. I don’t want to show you what makes me different from you, but rather what we have in common. My work has helped me to connect with others and to be open in a way that is more difficult for me in life otherwise.” In what way does the defined space in which your dance originally arose continue to be a significant aspect of your dance productions? “In a way, all of my works ask the same question – how can we be free and simultaneously relate to a defined framework? For me, an external space doesn’t exist, in the same way that the body is not limited to what we can see. Many dancers believe they need a large space in which to work expansively and are not used to working this way. But when for example you are going to stretch an arm or a leg it is always the inner sensation and not the external space that makes this movement interesting because the infinite resides within us, and it is our consciousness that creates the actual space. Movement can be a medium that can reach the greatest depths of our existence, beyond our conceived limitations, as long as we succeed in raising it above our human vanity. The dancers must move past the tendency we have to seek to repair and correct ourselves − which is fundamental in Western contemporary dance. Infinite emptiness is the Can you describe what is needed to make the body a receiver for this dimension? – In my eyes the body is a transmitter between visible and invisible dimensions and exists first and foremost through what it reveals to us. Hvordan vil du definere denne dimensjonen bortenfor det synlige, og hva har det med det guddommelige å gjøre? – Det er følelsen av å være på et riktig og godt sted, og å være del av et større bilde som man kan dele med andre mennesker. Da jeg var yngre pleide jeg å snakke om det mer i detalj, men jeg innså at det er for intimt og personlig, og at jeg ved å gjøre det bidro til å etablere noe i hodene på publikum som igjen gjorde dem utilgjengelige for arbeidet. Jeg kan ikke utstå å være en som formidler ideer, og vil helst ikke se mine egne begrensninger reflektert i arbeidet mitt. Kan du beskrive det som skal til for å gjøre kroppen til en mottager for denne dimensjonen? – Hvis jeg skulle definere handlingen som jeg skaper utifra, vil jeg si at det er det som skjer etter at jeg har nøytralisert også begjæret etter å skape. Den første handlingen er det å lytte, relatert til en blind tillit til at jeg er i stand til å dykke inn i meg selv som i en fremmed kropp. Det handler om å overgi seg , for å til slutt bli det som unnslipper oss, som tar oss bort fra det vi egentlig er. Kunstverket tar ikke form i underbevisstheten, men i kjernen av vår væren. Kunsten må kunne besvare det enkle spørsmålet – hvilken relevans eller mening har dette i livene til hver og en av oss? Hvordan arbeider dere for å fremkalle en slik tilstedeværelse som minner om en meditativ tilnærming til en høyere bevissthet bortenfor egoet? – Vi arbeider med ulike ritualer ved hjelp av ord og bevegelse som virker sammen for å kunne bli et slags hvitt lerret – tomt, forent og åpent. Det kan kanskje minne om yoga og meditasjon, “If I were to define the action that I create from, I would say that it is what happens after I have also neutralized the desire to create. The first action is to listen, related to a blind trust that I am capable of delving into myself as an unknown body. It is also about surrendering one’s self, to become in the end that which escapes us, and about that which takes us away from what we really are. The artwork does not take shape in the unconscious, but in the core of our being. Art must be able to answer the simple question – what relevance or meaning does this have in the lives of each and every one of us?” How do you work to summon up such a state that is reminiscent of a meditative path to a higher consciousness beyond the ego? “We work with different rituals using words and movement that can work together to become a kind of white canvas – empty, unified and open. It can perhaps be reminiscent of yoga and meditation but I don’t actively practise that. We often work with creating very demanding physical and emotional situations and with simultaneously remaining calm, without fear and resistance. Being an artist for me is not being creative, but rather porous. I try first and foremost to listen to everything I come into contact with, and my foremost work tool is restriction.” What significance does your being self-taught have for your work and do you experience being in a kind of opposition to Western contemporary dance? “I have always known that I would have to find my own way and that I would not learn this from the outside world. Being selftaught forces you to work on the basis of a personal necessity, and one develops a profound ability to listen to oneself and to the other. I don’t feel like I’m a part of the Western contemporary dance scene, but I hope that it doesn’t represent a conflict for me. It’s just that stretching out an arm means two different things. It is not better or worse, just different.” 25 DANSENS HUS SAT. 17/10 18.00 Studioscenen men jeg driver ikke aktivt med det. Vi jobber ofte med å skape veldig krevende fysiske og mentale situasjoner, og samtidig forbli rolig og uten frykt og motstand. Å være kunstner er for meg ikke å være kreativ, men porøs. Jeg prøver først og fremst å lytte til alt jeg kommer i berøring med, og mitt fremste arbeidsverktøy er begrensningen. Hvilken betydning har det for arbeidet ditt at du er autodidakt, og opplever du å være i en slags opposisjon til den vestlige samtidsdansen? – Jeg har alltid visst at jeg måtte finne min egen vei, og at jeg ikke ville lære fra utsiden. Å være selvlært tvinger deg til å arbeide utifra en personlig nødvendighet, og man utvikler en dyp evne til å lytte til seg selv og til den andre. Jeg føler meg ikke som en del av den vestlige samtidsdansscenen, men jeg håper at det ikke representerer en konflikt for meg. Det er bare at det å strekke ut armene betyr to forskjellige ting. Det er ikke bedre, eller verre, men annerledes. I La Traversée jobber du for første gang med andre utøvere enn din søster Dalila, som du har samarbeidet med siden 1994. Hva var bakgrunnen for det? – Jeg hadde mistet troen på at det fantes dansere som ville bevege seg i denne retningen. Mange forstår det mentalt, men det skjer allikevel ikke på det fysiske planet. Det skapte derfor nytt håp, og det ble veldig viktig for meg å møte de to danserne som er med i La Traversée. Jeg føler meg svært heldig som nå har kunnet overføre arbeidet vårt til andre mennesker. Det har også bidratt til å skape en sterkere bro mellom de ulike kulturene som er en del av meg. Gjennom workshops og forestillinger arbeider du mye med å nå et publikum også i Algerie, og du har kalt den kommende boken om ditt arbeid «A Body Between Two Shores». Hva er ditt forhold til ditt første hjemland i dag? – Det er vanskelig å skape en fredelig identitet i det politisk sammensatte og sensitive rommet mellom Frankrike og Algerie, men jeg forsøker veldig hardt fordi det har stor betydning for meg å arbeide med potensialet i denne relasjonen. I Algerie får jeg aldri følelsen av at jeg ikke hører til, men de ville aldri ha støttet meg som kunstner. Frankrike har alltid støttet arbeidet mitt, men jeg opplever ikke at folk oppfatter at jeg egentlig hører hjemme der. Livet mitt er her og en annen del av meg er der. Jeg skulle ønske jeg kunne uttrykke dette bedre, men det er fortsatt veldig komplekst for meg. Men det å vokse opp i dette mellomrommet kan også ha hjulpet meg til å være opptatt av å skape et rom som, når jeg lykkes, forener mennesker. 26 Choreography Radouan Mriziga Dancer Radouan Mriziga Production Moussem Nomadic Arts Centre Co-production C-­mine (Genk), WP Zimmer (Antwerpen) In collaboration with Cultuurcentrum Berchem, Pianofabriek (Brussel), O Espaço do Tempo (Portugal), STUK (Leuven) Duration 55 minutes In La Traversée you work for the first time with performers other than your sister Dalila, with whom you’ve collaborated since 1994. What lies behind this choice? “I had lost faith in the idea that there were dancers who wanted to work along these lines. Many understand it intellectually, but it still doesn’t happen on the physical level. It therefore created new hope and was very important to me when I met the two dancers who are in La Traversée. I feel extremely fortunate that I have now been able to transmit our work to other people. It has also contributed to creating a stronger bridge between the different cultures that are a part of me.” The performance is presented in collaboration with Dansens Hus Norway. Photo: Julie Verlinden Through workshops and productions you work a lot with reaching an audience also in Algeria, and you have called the upcoming book on your work A Body Between Two Shores. What is your relation to your first native country today? “It’s difficult to create a peaceful identity in the politically complex and sensitive space between France and Algeria, but I try very hard because it has great significance for me to work with the potential in this relation. In Algeria I never get the sensation that I don’t belong, but they would never have supported me as an artist. France has always supported my work but I don’t find that people perceive me as truly belonging there. My life is here and another part of me is there. I wish I could express this better, but it is still very complex for me. But growing up in this in-between space can also have led to my interest in creating a space which, when I succeed, unites people.” Radouan Mriziga (MA/BE) 55’ Hva er det du, som kunster, ønsker å dele med tilskueren? Gir du mye eller lite in­formasjon? Og hva prøver du å oppnå – vil du formidle meningen med verket, eller ønsker du tvert om å la det være ubestemt? Radouan Mriziga leker hele tiden med tilskuerens perspektiv og forventninger i denne 55 minutter lange soloen, som er hans første koreografiske helaften. Mriziga gir seg selv en rekke oppgaver, og setter seg i en stadig mer kompleks situasjon underveis. What is called spirituality is what escapes us, that void, that breath that gives us the feeling that what we resonate with the universe. POST TALK BY ECKHARD THIEMANN 20.15 after the performance of La Nuit - La Traversée. Supported by Fritt Ord Bevegelse i ordets bredeste forstand har alltid interessert Radouan Mriziga. Han er marokkaner, danseutdannet dels i sitt hjemland, dels i Frankrike og Tunisia. I Belgia studerte han ved P.A.R.T.S. / Anne Teresa de Keersmaeker. Siden 2008 har han holdt til i Brussel, og i 2014 var han artist-in-residence ved Moussam Nomadic Arts Centre, hvor denne soloen ble skapt. 55´ hadde premiere på KAAI Theater, Studioscenen, i desember 2014. As an artist what is it that you wish to share with the spectator? Are you providing a little or a lot of information? What are you trying to achieve – do you want to communicate the meaning of the work or, to the contrary, allow it to remain undefined? Radouan Mriziga plays continuously with the spectator’s perspective and expectations in this 55-minute long solo, his first full-length choreographic work. Mrziga assigns himself a series of tasks, and in so doing puts himself in an increasingly more complex situation. Movement in the broadest sense of the word has always interested Radouan Mriziga. He is Moroccan, with dance training in part from his native Morocco, in part from France and Tunisia. In Belgium he studied at P.A.R.T.S. / Anne Teresa de Keersmaeker. Since 2008 he has been based in Brussels, and in 2014 he was artist-in-residence at the Moussam Nomadic Arts Centre, where this solo piece was created. 55´ premiered at the KAAI Theater, Kaaistudios, in December 2014. ENQUETE Radouan Mriziga ON CULTURAL INFLUENCE “At a certain moment I stopped questioning from where I get my influences. Yes, I grew up in Marrakech which is an amazing Islamic and Arab city where, more than in other cities, everything is in constant motion: the architecture, the streets, the people. Of course it influences possibly a lot my aesthetics and choices. But I studied in Tunisia, in Bordeaux and in Brussels where I now live and work, and was confronted all the time with different cultural views and geographic perspectives. Cultural influence is vast and I don’t want it to be too defined. Most of the time my process is using all that is around me as tools to create and to make my work. I read a lot in Arabic and have an educational access to the rich Arabic-Islamic culture, but this is just one of the tools I use to make something universal.” ON BELONGING AND HOME “Home is where I can do my work, share my ideas, and of course where I can have inspiration, comfort and cats!” 27 KULTURKIRKEN JAKOB BÆRUM KULTURHUS SUN. 18/10 16.00 SUN. 18/10 18.00 Dance, choreography Mia Habis Piano composition Cynthia Zaven Drum composition Øyvind Skarbø Duration 40 minutes Choreography Kader Attou Cast Babacar “Bouba” Cissé, Bruce Chiefare, Virgile Dagneaux,
Erwan Godard, Mabrouk Gouicem, Adrien Goulinet, Kevin Mischel, Artem Orlov, Mehdi Ouachek, Nabil Ouelhadj, Maxime Vicente Set design Olivier Borne Music Régis Baillet - Diaphane Light design Fabrice Crouzet Costumes Nadia Genez Production CCN de La Rochelle/ Poitou-Charentes, Kader Attou/ Cie Accrorap Co-producers La Coursive - Scène Nationale de La Rochelle, MA Scène Nationale -
Pays de Montbéliard, with the support of Châteauvallon centre national de création et de diffusion culturelles during creation residencies Duration 90 minutes The performance is produced by Maqamat Dance Theatre and CO2 Choreographers & Composers in partnership with the Norwegian Embassy in Beirut and Performing Arts Hub Norway. Mia Habis | Maqamat Dance Theatre (LE) / Cynthia Zaven(LE) / Øyvind Skarbø (NO) The performance is presented in collaboration with Kulturkirken Jakob. ENQUETE Mia Habis ON CULTURAL INFLUENCE “The company was founded in Lebanon and this specific cultural environment of course has had a large influence on Maqamat’s artistic choices and aesthetics. However working and collaborating in many different cultural contexts, a mixed approach has most probably driven the company, leading it to grow and mature into the more complex vision of today. Artistic work is always the sum of so many influences, and this is also what keeps creativity alive, seeking constant challenge and freshness.” ON BELONGING AND HOME “Home would be where you feel in agreement with your vision of things and values in life. Home can be a person with whom you share this vision. It can be a dance performance that you are convinced of as a performer or as a spectator. It is a sum of correspondences that confirms your existential presence in life. This being said, it doesn’t matter where home is as long as it feels like home.“ I view the artistic process as a tapestry that is being created and recreated each time for the audience, and therefore the physical and sensorial aspect is crucial in the performances that we propose. It allows the sharing of a closer experience with the audience. 28 Photo: Mohammed Azakir ROOM Room er en samtale mellom danseren Mia Habis, pianisten Cynthia Zaven og trommeslager Øyvind Skarbø. Forestillingen er et resultat av en to ukers kreativ residens i Beirut i 2014. Den ble første gang fremført i forbindelse med at CO2 – en samarbeidsplattform for koreografer og komponister initiert av BIPOD (Beirut International Platform of Dance) – hadde sin debut. Room is a conversation between dancer Mia Habis, pianist Cynthia Zaven and drummer Øyvind Skarbø. The performance is an outcome of a two week creative residency in Beirut in 2014 pre­ sented at the Crypt of St. Joseph’s Church during the debut edition of CO2Choreographers and Composers – the collaborative performance platform formed by BIPOD and IRTIJAL. Habis skaper «kroppsinstallasjoner». Hun er danser og «performance maker», og hun underviser i dans ved Maqamat House i Libanon, som BIPOD springer ut fra. Since 2011 Habis has developed her work in creating “body installations”. She is a dancer, performance maker and dance teacher at Maqamat Dance House in Lebanon, directed by Omar Rajeh and since 2015, the artistic director of BIPOD - Beirut International Platform of Dance. Cynthia Zaven holder til i Beirut. Hun har opptrådt på forskjellige scener for samtidsmusikk og har komponert musikk og lydspor for film, teater, dans og konseptkunstprosjekter. Norske Øyvind Skarbø er trommeslager, komponist og produsent. Han har gått i lære hos Terje Isungset, og har studert norske og kubanske musikktradisjoner. Cynthia Zaven is an artist based in Beirut. She has performed in various venues for contemporary and improvised music and has composed original scores and sound designs for film, theater, dance, and conceptual art projects. Øyvind Skarbø is a Norwegian drummer, composer and producer. He studied with Terje Isungset, and and has studied Norwegian, Cuban and Yoruba traditional music. He has received several awards and grants. Skarbø performs and records regularly with his own bands 1982 and Bly de Blyant. Photo: Kader Attou Kader Attou/Compagnie Accrorap (DZ/FR) The Roots Kader Attou og hans Cie Accrorap (etablert 1989) er blant de fremste representanter for fransk hip hop/samtidsdans, som er blitt en viktig del av landets kultureksport. Danseuttrykket deres er en syntese av streetdance, akrobatikk og samtidsdans. I The Roots får vi se elleve eksepsjonelle dansere på scenen, hver med sin egen stil og særpreg. Universet på scenen består av hverdagslige ting: et bord, en LP som knitrer på platespilleren – barndomsminner. Musikken spiller en avgjørende rolle hvor den beveger og samler danserne: Brahms, Beethoven, elektro-funk; melodier som åpner dører til et fellesskap. The Roots er en eksplosiv forestilling, som en reise i kjernen av streetdance: fysisk prestasjon, samhold og danseglede. Attou har latt seg inspirere av mang­ foldige bevegelsesuttrykk og kunstneriske møter på reiser til mange land. Han tror på det å utforske, utveksle, dele, skape dialog og bygge broer. Kader Attou har ledet CCN de La Rochelle siden 2008, hvor han virker som koreograf og kunstnerisk leder. The Roots hadde premiere i 2013, og forestillingen turnerer fortsatt i Frankrike og internasjonalt. Kader Attou and his Cie Accrorap is one of the foremost representatives of French hip hop/contemporary dance. Their dance expression is a synthesis of street dance, acrobatics and contemporary dance. The Roots treats us to 11 exceptional dancers on stage, each with a particular style. The universe on stage is made up of everyday things – a table, an LP crackling on a turntable – childhood memories. The music plays a key role as it moves and convenes the dancers: Brahms, Beethoven and electro-funk – the melodies open doors to a community in the dance. The Roots is an explosive performance, like a journey into the core of street dance: physical accomplishment, cohesion and dancing pleasure. Inspired by a multitude of movement expressions and artistic meetings, Attoubelieves in exploration, exchange and sharing, dialogue and building bridges. Kader Attou has been director of CCN de La Rochelle since 2008, where he is both a choreographer and artistic director. The Roots premiered in 2013, and the performance is still on tour in France and internationally. Le Centre Chorégraphique National de La Rochelle/Poitou-Charentes is supported by the Ministère de la Culture et de la Communication - DRAC Poitou-Charentes, Conseil régional of Poitou-Charentes, Ville de La Rochelle, and by the Institut français when touring abroad. The show will be premiered in Norway at RAS/Sandnes Culture House in collaboration with Bærum Kulturhus – Regional Centre for Dance. Photo: João Garcia The performance is presented in colla­boration with Bærum Kulturhus Regional Centre for Dance. ENQUETE Kader Attou ON CULTURAL INFLUENCE “I’m a child of mixed cultures, born in Lyon in France to Algerian parents and I’ve often returned to le bled in Algeria – its interior – to never lose contact with my roots. Travel equally inspires my work with meetings, exchanges, contacts and sharing. Wherever I go, I’m interested in the local hip hop, because hip hop for me is nourished by the culture where it is from, making this such a passionate dance form.” ON FORMATIVE ELEMENTS “Dance is omnipresent in my family. We dance for days of celebration at marriages or baptisms, and most probably this is where I received my first taste of dance. I’m inspired by life, by what goes on around me, and over the years this has helped construct my artistic identity.” ON BELONGING “I’m before everything else a citizen of the world, like every artist. My home port is now La Rochelle, but I can still feel the pull towards Lyon and Algeria. I also like touring in France or abroad, showing my work to a large number of people and to meet other artists, dancers, people from all walks of life, to share my passion for dance.” 29 BÆRUM KULTURHUS TUE. 20/10 20.00 WED. 21/10 12.00 Underhuset SEMINAR 13.30 – 15.00 Concept, choreography Külli Roosna & Kenneth Flak Dancers Külli Roosna, Kenneth Flak, Thomas Flak Music Joseph Hyde Light design Thomas Dotzler Dramaturgical advice Thomas Falk Costumes Asalia Khadjé Video Kenneth Flak Sensor technique and programming Joseph Hyde & Kenneth Flak Text Külli Roosna & Kenneth Flak Vocal coach Annemarie de Bruijn Duration 55 minutes Wild Places : : Mountain Den norsk-estiske koreografduoen Külli Roosna og Kenneth Flak dro til den norske fjellheimen for å skape første del av trilogien Wild Places : : Mountain. De søkte inspirasjon i «dypøkologien» til Arne Næss, hvor han behandler sammenhengen mellom menneske og miljø, og maner oss til å ta ansvar for naturen i stedet for å prøve å dominere den. Ved hjelp av interaktiv teknologi presenterer de et røft ingenmannsland på scenen, sammen med danseren Thomas Flak. Supported by Arts Council Norway, Fond for lyd og bilde, Ministerie van OC&W Nederland, Eesti Kultuurkapital, VabaLava Tallinn, Sõltumatu Tantsu Lava. Külli Roosna er danseutdannet først i Tallinn og senere i Rotterdam. I 2013 tok hun en MA i koreografi. Hun har danset for ulike koreografer i mange land og har selv gjort seg bemerket som koreograf. The performance is presented in collaboration with Bærum Kulturhus – Regional Centre for Dance. ENQUETE Külli Roosna / Kenneth Flak Kenneth Flak er norsk danser, koreograf, pedagog og selvlært komponist, utdannet ved KHiO og ved Amsterdam Arts School. ON CULTURAL INFLUENCE De prisbelønnede koreografene har samarbeidet siden 2008. Kjernen i arbeidet deres er den dansende kroppens muligheter og begrensninger, i en stadig dialog med digital teknologi. Utover egne arbeider har de hatt oppdrag for blant andre Den Estiske Nasjonalballett og turnert med en rekke koreografer, blant andre Dansdesign, Richard Siegal og Charlotta Öfverholm. The Norwegian-Estonian choreographer duo Külli Roosna and Kenneth Flak travelled into the Norwegian mountains to create the first part of the trilogy Wild Places : : Mountain. They sought inspiration in the “deep ecology” of Arne Næss, which addresses the connection between humans and the environment and encourages us to take responsibility for nature rather than trying to dominate it. Klarer du den daglige transporten uten bil, men vil ha tilgang til en moderne, trygg og miljøvennlig bil en gang i blant? Da kan bildeling være noe for deg. Through use of interactive technology they present a rough no-man’s land on stage, in collaboration with dancer Thomas Flak. Bilkollektivet SA har over 200 biler i Oslo, fordelt på mer enn 80 oppstillingsplasser. De fleste som bor i Oslo har nærmeste bil en liten spasertur fra utgangsdøra eller ved et kollektivknutepunkt de passerer daglig. Bilene er i flere størrelser og kan bookes for alt fra 1 time opp til flere uker. Bilene bookes på nettet, og du får tilgang til bilen ved hjelp av et personlige smartkort. Prisene er fra 26 kr pr time/190 kr pr døgn. Kilometeravgiften starter på 2,90 kr, og inkluderer drivstoff og bomavgifter. Külli Roosna studied dance first in Tallinn and later in Rotterdam. In 2013 she completed her MA in choreography. She has danced for a range of choreographers in many countries and has also made her mark as a choreographer. Kenneth Flak is a Norwegian dancer, choreographer, educator and self-taught composer, with studies from the Oslo National Academy of the Arts and Amsterdam Arts School. CODA benytter Bilkollektivet. Det samme kan du. Besøk oss på www.bilkollektivet.no og finn ut om du også kan sikre deg mobilitet på en rimeligere og smartere måte. The prize-winning choreographers have been working together since 2008. The core of their work is the dancing body’s possibilities and limitations, in continuous dialogue with digital technology. In addition to their own work projects they have also had commissions for the Estonian National Ballet and toured with a number of choreographers, including Dansdesign, Richard Siegal and Charlotta Öfverholm. www.bilkollektivet.no 2015 l Foto: Martin Siewartz Nielsen “Like so many other artists, we draw inspiration from various forms of cultural expressions. The most important of these are Asian martial arts, release-based dance techniques, acrobatics, Feldenkrais and the economy of movement associated with it; interactive technology, ecological thinking as articulated by Arne Næss, and power analysis as found in the writings of Foucault and Nietzsche. We are also interested in high physical intensity, animal-like movements, and a responsive and available body/mind. This is obviously very difficult to place in a specific cultural context.” Bilkollektivet - bil for hånden Külli Roosna / Kenneth Flak (EST/NO) ON BELONGING AND HOME “We feel connected to very specific places: our apartment and our street; Külli’s grandmother’s house in the countryside; Setesdalsheiene; certain theatres and production houses, among which STÜ in Tallinn and Korzo Theater in The Hague are the most important ones. In general, specific individuals are much more important to us than places. That being said, we do feel a special connection with 30 Norway, Estonia and the Netherlands.” For mer informasjon: www.bilkollektivet.no Photo: Robert Benschop 31 FRIKAR (NO) RIKSSCENEN WED. 21/10 21.00 Choreography, dance, costume design Hallgrim Hansegård Music Torgeir Vassvik Light design Horst Mühlberger Dramaturg Matthias Quabbe Sound Herman Kvelprud Costumes and set design by Teater Innlandet Outer view Maja Ratkje, Karene Lyngholm Producer FRIKAR Co-producer Riksscenen (the Norwegian Hub for Traditional Music and Dance), Teater Innlandet, Beaivváš Sámi Našunálateáhter and Fjelldansen Premiere Rudolstadt 05.07.2015 Duration 50 minutes Supported by Arts Council Norway, Oppland County and Valdres Nature- and Culture Park. RIKSSCENEN WED. 21/10 19.30 THUR. 22/10 12.00 Leahkit Choreography Elle Sofe Henriksen Dancers Thomas Gundersen, Marte Fjellheim Sarre Composers Wimme Light design, technical direction Heikki Iskoski Duration 50 minutes Photo: Elle Sofe Elle Sofe Henriksen (NO) Jorggáhallan The performance is presented in collaboration with the Norwegian Hub for Traditional Music and Dance. ON CULTURAL INFLUENCE ENQUETE Hallgrim Hansegård “My first meeting with the art of movement was a fascination with what I could do on rocking tree trunks in the forest. When I was seven I started playing the Hardanger fiddle and dancing styles from Valdres. I was at the beginning of my life and learned from people who were at the end of their lives. They showed me that dance is something larger than our own time. I studied and worked a few years with film art in Italy, in a milieu that did not create boundaries between tradition and the avant garde, and I started to develop a political engagement in the arts. It was also a wake-up call for me to create a production together with kung fu monks in a Chinese temple. They had no need to appear special, and put my Western standards into perspective.” ON BELONGING AND HOME “The state of limbo between folk dance and contemporary dance, between Valdres and Oslo, between Norway and the rest of the world is important in terms of obliging me to redefine myself and my art at all times. In the turmoil between hate and love from the different communities I frequent, delving deep down into one’s own artwork has become a place to find belonging.” 32 The performance is presented in collaboration with the Norwegian Hub for Traditional Music and Dance. ENQUETE Elle Sofe Henriksen Elle Sofe Henriksen er fra Kautokeino. Hun er opptatt av å formidle genuine samiske uttrykk til et stort publikum gjennom dansekunst og film. Hun er utdannet fra LabanTrinity i London og har en master i koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo. Leahkit er nordsamisk for ‘å vera til stades’: ein fysisk, mental og spirituell tilstand som har havna på gourmetdisken i ei tid der vi blir fora med «multitasking». Hansegård og Vassvik har dykka ned i sine respektive tradisjonar for transe i dans og musikk, som er stilna av fornorsking og kristning gjennom tidene. Leahkit er eit sjeldent møte mellom norsk folkedans og joik. Verket utforskar ei reise mellom ulike måtar å vera til stades på. I forarbeidet til Jorggáhallan oppsøkte hun en rekke eldre samer i hjemmene deres og fikk levende beskrivelser av danselignende bevegelser og skikker som ble brukt før i tiden – i stuer og hjem, ved bålet og i bryllup og ved åndelige møter. I forestillingen løfter hun frem disse bevegelsene og lar dem transformeres på scenen. Gammelt bevegelsesmateriale møter nytt i en reise gjennom tid og rom og gjennom personlige tolkninger. Vi inviteres til sanseopplevelser som vibrerer i spennet mellom kaffekoppen og drivende dans. Hallgrim Hansegård etablerte FRIKAR i 2006 for å gje folkedansen større kunstnarleg fridom. Verka hans er spelt i 30 land og utallige tv-kanalar, og i 2013 fekk han sølvprisen under Prix Italia. Han har lært av dei gamle meistarane, pusta støvet av sjeldne skrifter, og søkjer alltid etter ny kunnskap om mennesket og nye sam­ arbeidsformer. Musikken er skrevet spesielt til forestillingen av Wimme, verdenskjent finsk joiker og musiker. Torgeir Vassvik er ein av våre mest markante joikarar. Han representerer ein lang kontinuitet i formidlinga av den kystsamiske musikken og fornyar denne med ein lukkeleg kombinasjon av austlege og vestlege element. Elle Sofe Henriksen is from Kautokeino. Her interest is in communicating a genuine Sami expression to a large audience through dance art and film. Her dance training is from the LabanTrinity in London and she also has a Masters in choreography from the National Academy of the Arts in Oslo. Leahkit means “to be present” in the North Sami language, a physical, emotional and spiritual state that has become a luxury item in a time focused primarily on multi-tasking. Hansegård and Vassvik have delved into their respective trance traditions in dance and music, which were silenced by Norwegianisation and christianisation. Leahkit is a unique meeting of Norwegian folk dance and joik that cultivates the journey between different forms of presence. Hallgrim Hansegård founded FRIKAR in 2006 to give Norwegian folk dance more artistic freedom. His work has toured in 30 countries and in 2013 he won the silver Prix Italia award. He has learned from the old masters, dusted off rare scriptures and is ever seeking knowledge about people and new forms of collaboration. Torgeir Vassvik is one of Norway’s most prominent joikers. He represents continuity and renewal in the transmission of coastal Sami music, in a well-working combination of Eastern and Western elements. Photo: Cathrine Dokken Jorggáhallan har turnert både nasjonalt og internasjonalt og har høstet svært gode kritikker. In the preliminary work for Jorggáhallan she visited a number of elderly Sami people in their homes and received first-hand explanations of dance-like gestures and customs from days gone by – found in living rooms and homes, at the fireside and in weddings and spiritual meetings. In this production she highlights these movements and allows them to be transformed on stage. Old movement repertoires meet new in a journey through time and personal interpretations. We are invited to partake in sensory experiences vibrating through the space between a cup of coffee and dynamic dance. ON CULTURAL INFLUENCE “I am of the opinion that we are all very influenced by the place where we live and the places we have been. I live in the middle of nowhere, on the Finnmark highland. But I travel a lot and do a lot of different things within choreography. I created a dance work with children from an orphanage in East Greenland, choreographed for two young dancers in China, a dance marathon in Russia and a music video in Lakselv. Contrasts in geography, the air, and particularly in culture. All journeys and projects contribute to my development as an artist, whether consciously or not.” ON BELONGING AND HOME “I guess I belong in Ávži, the place where I grew up, where I live now. 70 people live here, my family, relatives, neighbours. I think that the global is completely natural, a given, something I have felt since I was 16 years old and moved out of my childhood home and even more so when I was 19 years old and encountered the world in London.” The music has been written especially for the production by Wimme, a world renowned Finnish joiker and musician. Jorggáhallan has toured both nationally and internationally, to large critical acclaim. 33 Program 14.–25. oktober CODA PERFORMANCES CODA HAUS CODA + CODA WORKSHOP CODA SEMINAR CODA IMPRO ONSDAG 14. OKT. TORSDAG 15. OKT. FREDAG 16. OKT. LØRDAG 17. OKT. SØNDAG 18. OKT. MANDAG 19. OKT. TIRSDAG 20. OKT. ONSDAG 21. OKT. TORSDAG 22.OKT. FREDAG 23. OKT. LØRDAG 24. OKT. SØNDAG 25. OKT. Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus Offisiell åpning Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Sidi Larbi Cherkaoui / Gilles Delmas La Zon-Mai Oslo rådhus 09.00 - 16.00 Institut Français / EUNIC Norway Culture and Migration Litteraturhuset 09.00 - 15.00 Martin Kilvady Contemporary w PRODA /Rom for Dans 09.00 - 14.00 Martin Kilvady Contemporary w PRODA /Rom for Dans 09.00 - 14.00 Mark Tompkins / Mathieu Grenier Be a star! Musikkteaterhøyskolen 10.00 - 16.00 Mark Tompkins / Mathieu Grenier Be a star! Musikkteaterhøyskolen 10.00 - 16.00 David Roche Ashtanga vinyasa yoga PRODA /Rom for Dans 08.00 - 10.00 David Roche Ashtanga vinyasa yoga PRODA / Rom for Dans 08.00 - 10.00 David Roche Ashtanga vinyasa yoga PRODA / Rom for Dans 08.00 - 10.00 Rasmus Ölme Contemporary workshop PRODA / Rom for Dans 09.00 - 13.00 Rasmus Ölme Contemporary workshop PRODA / Rom for Dans 09.00 - 13.00 Rasmus Ölme Contemporary workshop PRODA / Rom for Dans 09.00 - 13.00 les ballet C de la B Coup Fatal Dansens Hus 19.00 Martin Kilvady Contemporary workshop PRODA /Rom for Dans 09.00 - 14.00 Panta Rei Danseteater I wish her well Nordic Black Theatre / Caféteatret 13.00 Panta Rei Danseteater Lullaby Kulturkirken Jakob 17.00 Semi-professionals CODAimpro Operataket 13.00 David Roche Ashtanga vinyasa yoga Oslo Opera House 14.00 - 17.00 Stella Zanou Contemporary class PRODA /Rom for Dans 10.00 - 12.00 Stella Zanou Contemporary class PRODA / Rom for Dans 10.00 - 12.00 Stella Zanou Contemporary class PRODA / Rom for Dans 10.00 - 12.00 Elle Sofe Henriksen Jorggáhallan Riksscenen 12.00 Sølvi Edvardsen / Daniel Proietto MAN | WOMAN Oslo Opera House 18.00 Sølvi Edvardsen / Daniel Proietto MAN | WOMAN Oslo Opera House 15.00 Mark Tompkins OPENING NIGHT Dansens Hus 20.30 Liquid Loft / Chris Haring Deep Dish Dansens Hus 19.00 Patrick Shaw Iversen / Ismet Ruchimat Migrations - North East Riksscenen 19.00 David Roche Ashtanga vinyasa yoga Oslo Opera House 14.00 - 17.00 Mia Habis | Maqamat Dance Theatre ROOM Kulturkirken Jakob 16.00 Hege Haagenrud Use my Body while it’s still Young Oslo Opera House 18.00 Hege Haagenrud Use my Body while it’s still Young Oslo Opera House 18.00 Külli Roosna og Kenneth Flak Wild Places : : Mountain Bærum Kulturhus 12.00 Duda Paiva BLIND Riksteatret 18.00 Semi-professionals SfSd CODAimpro Hausmania area 16.00 / 21.15 Mark Tompkins OPENING NIGHT Dansens Hus 20.30 CODAhaus codadancefest.no Kulturhuset Hausmania 18.00 / 19.00 / 21.00 / 21.30 / Page 53 - 57 Cie. Accrorap Streetdance Bærum Kulturhus 16.00 - 18.00 Kader Attou / Cie. Accrorap The Roots Bærum Kulturhus 18.00 CODAhaus codadancefest.no Kulturhuset Hausmania 12.00 / 17.00 / 19.00 / 22.00 / 23.00 Page 53 - 57 CODAhaus codadancefest.no Kulturhuset Hausmania 18.00 / 18.30 / 20.00 / 21.30 / Page 53 - 57 Mini - seminar Hva er galt med naturen? Bærum Kulturhus 13.30 - 15.30 William Forsythe / Alan Lucien Øyen Back to the future Oslo Opera House 19.30 Hetain Patel American Boy Dansens Hus 17.00 Semi-professionals NDH CODAimpro Vulkan area 17.30 Külli Roosna og Kenneth Flak Wild Places : : Mountain Bærum Kulturhus 20.00 Elle Sofe Henriksen Jorggáhallan Riksscenen 19.30 CODAhaus codadancefest.no Kulturhuset Hausmania 12.00 / 17.00 Page 53 - 57 Shanti Brahmachari Post talk Hetain Patel Dansens Hus 18.00 LØRDAG 10. OKT 4 Semi-professionals CODAimpro Operataket 13.00 Radouan Mriziga 55’ Dansens Hus 18.00 Dansekollektivet Vin & Valsen Uhørt 15.00 12 11 1 7 8 6 14 5 Semi-professionals SfSd CODAimpro Hausmania area 21.00 15 3 10 2 Nacera Belaza La Nuit - La Traversée Dansens Hus 19.00 Eckhard Thiemann Post talk Nacera Belaza & Radouan Mriziga Dansens Hus 20.15 9 13 Hege Haagenrud Use my Body while it’s still Young Oslo Opera House 18.30 CODAhaus codadancefest.no Kulturhuset Hausmania 14.00 / 19.00 / 20.00 / 22.00 Page 53 - 57 Tickets and registration codadancefest.no CODA Oslo International Dance Festival Møllerveien 2, 0182 Oslo [email protected] William Forsythe / Alan Lucien Øyen Back to the future Oslo Opera House 19.30 William Forsythe / Alan Lucien Øyen Back to the future Oslo Opera House 18.00 FRIKAR Leahkit Riksscenen 21.00 les ballet C de la B Coup Fatal Dansens Hus 19.00 Venues 1 Dansens Hus Møllerveien 2 dansenshus.com 2 Den Norske Opera & Ballett Kirsten Flagstads pl. 1 operaen.no 3 Oslo rådhus Rådhusplassen 1 oslo.kommune.no 4 Riksteatret 16 34 Bærum Kulturhus CODAhaus codadancefest.no/ CODAhaus Kulturhuset Hausmania 14.00 / 16.00 / 17.30 / 20.30 / 22.00 / 23.00 Page 53 - 57 Gullhaug Torg 2 riksteatret.no 5 Riksscenen Schous Kulturbryggeri, Trondheimsveien 2 riksscenen.no 6 Kulturkirken Jakob Hausmanns gate 14 jakob.no 7 Kulturhuset Hausmania Hausmannsgt. 34 hausmania.org 8 Grusomhetens Teater Hausmanns gate 34 grusomhetensteater.no 9 Vulkanområdet 10 Nordic Black Theatre Hollendergata 8 nordicblacktheatre.no 11 PRODA / Rom for Dans Marstrandgt. 8 proda.no 12 Musikkteaterhøyskolen Trondheimsveien 137 musikkteaterhoyskolen.no 13 Litteraturhuset Wergelandsveien 29 litteraturhuset.no 14 Uhørt Torggata 11 uhortistroget.no 15 SUBSDANS Lybekkergata 3 subsdans.no 16 Bærum Kulturhus Claude Monets allé 27, Sandvika baerumkulturhus.no 35 DEN NORSKE OPERA & BALLETT ON CULTURAL INFLUENCE “My earliest background is classical ballet and I consider that I’m definitely rooted in that language and deeply influenced by its codes and elegance. But I was always a bit of black sheep in the ballet world, breaking rules and going in an opposite direction from most of my colleagues. So, I don’t consider that I use ballet in a traditional way. I believe the way it was performed in the past is sadly lost now and with true passion I’m on a constant search to resurrect, with utmost nostalgia, the spirit and the essence from those bygone days. FRI. 23/10 18.00 SAT. 24/10 15.00 Scene 2 ENQUETE Daniel Proietto MAN | WOMAN DOUBLE BILL MAN Choreography and direction Sølvi Edvardsen Music Kim Sølve with Swarms Light design Paul Vidar Ramon Sævarang Dancer Sudesh Adhana Duration 45 minutes Supported by Arts Council Norway, the Fund for Performing Artists and Fond for lyd og bilde. The performance is presented in collabo­ ration with Riksteatret – the Norwegian National Touring Theatre and the Norwegian National Opera & Ballet INTERVAL 20 MINUTES WOMAN Concept, choreography Daniel Proietto Performed by Kristin Hjort Inao, Yvonne Øyen, Kate Pendry Original music Olga Wojciechowska Original text Kate Pendry (Incl. adapted texts from Virginia Woolf and Vita Sackville-West) Costumes Stine Sjøgren Set design Leiko Fuseya Light design Martin Flack Producer Grethe Henden Movement material development with Kristin Hjort Inao, Pia Elton Hammer Duration 25 minutes Supported by Fond for lyd og bilde. Produced by Riksteatret/Daniel Proietto. The performance is presented in collabo­ ration with Riksteatret – the Norwegian National Touring Theatre and the Norwegian National Opera & Ballet. URPREMIERE 36 Photo: George Charles Bereford Daniel Proietto (AR/NO) Sølvi Edvardsen (NO) MAN WOMAN Sølvi Edvardsen har helt siden unge år hatt en spesiell interesse for klassisk indisk dans. Gjennom sine 35 år som en av Norges mest anerkjente koreografer, har hun også lagt for dagen en dyp interesse for enkeltmennesket. Sølvi Edvardsen has had a lifelong interest in classical Indian dance. Throughout her 35 years as one of Norway’s bestknown choreographers, her work has also found expression for an interest in the individual. Virginia Woolfs essay A Room of One’s Own har inspirert koreograf og danser Daniel Proietto i arbeidet med Woman. Hva om Shakespeare hadde en søster som var like begavet som ham? Hun ville tatt livet av seg, foreslår Virginia Woolf, som selv valgte å ta sitt eget liv elleve år etter at hun skrev om Shakespeares fiktive søster Judith. I tråd med 1600-tallets forventninger til kvinner forblir Judith et uforløst geni, i motsetning til broren William. I sin jubileumsforestilling MAN gjør koreografen et dypdykk i én bestemt dansekunstner, indiske Sudesh Adhana. Koreograf og danser har utfordret hverandre underveis i arbeidet med å finne et bredt spekter av uttrykk; både humoristisk og alvorlig, når de tar for seg livets kompleksitet, enkeltmenneskets kamp for å oppnå indre balanse, og det å være tokulturell. In MAN she delves deep in collaboration with Sudesh Adhana. The choreographer and dancer have challenged one another throughout the work process by creating a broad range of expressions, addressing life’s complexity, the individual’s struggle to achieve internal balance, and bicultural identity. I soloen trekker Proietto paralleller mellom fortellingen om Judith og Woolfs eget liv, med referanser til hennes oppvekst: Brødrene fikk skolegang, mens hun følte seg som en fange i hjemmet. Sølvi Edvardsen ble, som første koreograf, tildelt Kritikerprisen for Kimen i 1984, skapt for Collage Dansekompani. Hun har også koreografert for Nasjonalballetten, Carte Blanche, Oslo Danseensemble, Festspillene i Bergen og åpningen av Oslo Lufthavn Gardermoen, for å nevne bare noe fra hennes lange merittliste. Sudesh Adhana har studert indiske danse­former i sitt hjemland, og senere er han utdannet i samtidsdans ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han ble nylig tildelt den indiske National Film Awards for beste koreografi 2015. Sølvi Edvardsen was the first choreographer to be awarded the Norwegian Critics Prize, for the work Kimen in 1984, created for Collage Dansekompani. Her credits as a choreographer include productions for the National Ballet, Carte Blanche, for the Bergen International Festival and the inauguration of Oslo Airport Gardermoen. Sudesh Adhana has studied Indian dance forms in India and contemporary dance at the Oslo National Academy of the Arts. He has recently been given the Indian National Film Awards for best choreography in 2015. Photo: Trine & Kim Designstudio Argentinske Daniel Proietto har turnert i mer enn 40 land – både som danser, koreograf og pedagog – og han har vunnet en rekke internasjonale priser. Siden 2005 har han arbeidet tett med winter guests og Alan Lucien Øyen. Han har også gjort seg sterkt gjeldende som danser i vår Nasjonalballett og som koreograf med soloen Cygne. Virginia Woolf’s essay A Room of One’s Own has inspired choreographer and dancer Daniel Proietto in his work with Woman. What if Shakespeare had had a sister who was just as gifted as he was? She would have killed herself, Virginia Woolf suggests, who chose to take her own life 11 years after writing about Shakespeare’s fictive sister Judith. In keeping with the 17th century’s expectations for women, Judith remains an unfulfilled genius, in contrast to her brother William. In recent years I have been studying Kabuki in Japan, and this has truly affected my work, my vision and my process as a creator. Culture is made by people and many artists I worked with have influenced me. There’s also a Latin influence to my work: the musicality, the drama and the element of sensuality that I look for in movements, but I think by now this is blended with what I see as my Norwegian influences: working in a multidisciplinary fashion, without boundaries between dance and theatre, and with simple and clear aesthetics.” ON BELONGING AND HOME “I still think there are unique idiosyncrasies to countries like Argentina or Norway, which is where I try to spend most of my time. But in a global context where the world grows smaller and smaller, I feel I belong to anywhere where I can be myself, be accepted and respected. I have performed in more than forty countries, I have lived in seven, and geography has played a huge part in shaping my artistic voice. I couldn’t call home a place that judges race or sexuality, for instance. I’m lucky to have many homes, to belong to many places. But home to me is where the people I love are.” In the solo Proietto draws parallels between the story of Judith and Woolf’s own life, with references to Woolf’s upbringing: her brothers received schooling while she felt imprisoned in the home. Argentinian Daniel Proietto has toured more than 30 countries as a dancer, choreo­ grapher and educator, and he has won a number of international awards. Since 2005 he has worked closely with winter guests and Alan Lucien Øyen. He has also made a powerful impact as a dancer in the Norwegian National Ballet and as a choreo­ grapher with the solo Cygne. 37 Photo: Alan Lucien Øyen Photo: Trine & Kim Designstudio Sølvi Edvardsen / Sudesh Adhana INTERVIEW Balansekunst A Balancing Act Text: Torunn Liven Den indiske danseren og koreografen Sudesh Adhana var selvskreven da Sølvi Edvardsen ville skape en soloforestilling som lodder dypt i hennes urokkelige tro på enkeltmenneskets og dansens sjelelige potensial. – MAN er et ønske om å vise alle fasettene et menneske kan ha gjennom de begrensningene vi gir oss selv og opplever at vi blir pålagt, for å fortelle noe om individets kamp for balanse, sier Edvardsen. Hun har ved hjelp av utviklingsmidler for koreografi arbeidet frem forestillingen siden 2011, i nært samarbeid med Adhana. Med en genuin felles plattform i både indisk dans og samtidsdansen, har de blant annet rodd i kano i motvind og gjennomført prøver i et sandtak på Hadeland – for å skape en opplevelse som reflekterer over rammene som det moderne livet såvel som scenerommet representerer. They share the sense of belonging to the world as such more than national borders, and the relationship to dance as a constant inner necessity and curiosity. – Det er en stor gave å få jobbe så fritt og å gjøre et slikt dybdedykk for virkelig å kunne lande i hva jeg vil bruke dansespråket til. Men jeg er helt avhengig av en utøver som er interessert i å forske og som har mye materiale å forske i. Sudesh har en enorm nysgjerrighet og en dyp bevegelsesrikdom. Hva han tør er helt makeløst, og samtidig har han et finstemt indre språk og en tilstedeværelse som jeg er veldig fascinert av. At han bærer i seg indiske dansetradisjoner og filosofi og samtidig kjenner samtidsdansen godt, gir et konglomerat av muligheter og en forløsende grobunn for arbeidet og tematikken i forestillingen som et likeverdig møtepunkt mellom oss. PASSASJE TIL INDIA 38 Sølvi Edvardsen Sudesh Adhana is one of Norway’s leading choreographers and she debuted in Collage Dansekompani in 1980. She has choreographed for the National Ballet, Carte Blanche, Oslo Danse Ensemble and television, and done commissioned works, including the opening of the Oslo Airport Gardermoen and the Bergen International Festival. Edvardsen received the Norwegian critics’ prize in 1984 as the first choreographer and has since then won a series of awards for her work. She has previously worked with Sudesh Adhana in the productions Beyond Borders (2002), Signum Axis (2008) and Vårherres Klinkekule (2012). studied at the Oslo National Academy of the Arts, and previously studied the Indian dance forms Kathakali and Chhau. He has worked within Indian dance since 1997, and choreographed among other works the outdoor production Godaan – the gift of a cow (2012) based on Munshi Premchand’s classic novel (1936), performed on farms in Faridabad and Gjerdrum, and the opera A Flowering Tree at Théâtre du Châtelet, Paris (2014). Adhana received a National Film Award for the best choreography of the year for the Bollywood film Haider (2014), and currently works in both India and Norway where he has established R.E.D. Residency Eina Danz. De har kjent hverandre siden 2002 da den norske koreografen var invitert til New Delhi for å lage forestillingen Beyond Borders som en markering av 50-årsjubileet for Norges bistandssamarbeid med India. Hun la merke til ham med en gang på auditionen i regi av den norske ambassaden. Sudesh Adhana sto ikke stille ett øyeblikk og avslørte en lidenskap for bevegelsen som den norske koreografen kjente seg umiddelbart igjen i. Sølvi Edvardsen var et naturlig valg som koreograf for det norsk-indiske prosjektet som en av norsk dans’ fremste bevegelseskomponister, som hun helst kaller seg, kjent for en sterk visuell tilnærming til dansen som rituale. Men også fordi klassisk indisk dans har vært en sterk inspirasjonskilde gjennom hele hennes kunstnerskap. Etter studier i Bharata Natyam ved Ballettinstituttet, The Indian dancer and choreographer Sudesh Adhana was an obvious candidate when Sølvi Edvardsen decided to create a solo production that explored in depth her unshakeable faith in the spiritual potential of the individual and of dance. “MAN expresses a wish to show all of the facets a person can possess, given the limitations we impose and feel are imposed upon us, to say something about the individual’s struggle for balance,” says Edvardsen, who with the help of developmental funding for choreography has been working on the production since 2011, in close collaboration with Adhana. With a genuine common platform of both Indian dance and contemporary dance, they have among other things paddled a canoe against the wind and carried out rehearsals in a sand pit in Hadeland – all to create an experience that reflects upon the frameworks which modern day life as well as the performance space represent. “It is an incredible gift to be allowed to work with the freedom and an in-depth exploration that enables me to land in the context where I want to apply the language of dance. But I am completely dependent upon having a performer who is interested in doing research and who is in possession of a lot of material to be researched. Sudesh has an enormous curiosity and wealth of movement that comes from profound depths. His daring is completely unrivalled and simultaneously he has a finely tuned inner language and a presence that I am very fascinated by. He carries within him Indian dance traditions and philosophy and at the same time knows contemporary dance well, and this provides a conglomerate of opportunities, and liberating and fertile conditions for the work, along with the theme of the production which is a meeting place of equality between us.” PASSAGE TO INDIA They have known each other since 2002 when the Norwegian choreographer was invited to New Delhi to create the production Beyond Borders as a commemoration of the 50-year anniversary of Norway’s developmental aid collaboration with India. She noticed him immediately at the audition, held under the auspices of the Norwegian embassy. Sudesh Adhana did not stand still for one instant and revealed an inner necessity and passion for movement which the Norwegian choreographer could identify 39 tilbrakte hun allerede i 1981 en sommer i Chennai for å fordype seg i tempeldansen. – Jeg opplevde en stor ro i møtet med India, og det gjorde veldig inntrykk å se den indre harmonien folk utstråler uavhengig av hva de måtte ha materielt. For meg er dansen et uttrykk for menneskets iboende spiritualitet, og ikke først og fremst en fysisk mestring av kroppen, som ofte er tilfellet i vesten. Helt fra jeg var barn har jeg vært dratt mot kulturer utenfor vår del av verden, og som voksen har jeg brukt alle mine stipendier til å lete i dansens etniske røtter. Men jo mer man forsker i det som er forskjellig, jo mer oppdager man grunnleggende likheter. I min overbevisning har alle bevegelser eksistert tidligere, men gjenoppstår i nye sammenhenger. with right away. Sølvi Edvardsen was a natural choice as choreographer of the Norwegian-Indian project, as one of Norwegian dance’s leading movement composers, which is what she prefers to call herself, known for a strong visual approach to dance as a ritual, but also because classical Indian dance has been a great source of inspiration for her throughout her entire career as an artist. Following studies in Bharata Natyam at the Ballet Institute, in 1981 she spent a summer in Chennai to study the temple dance in depth. “In my meeting with India I experienced great peace and it made quite an impression on me seeing the inner harmony people emanate, regardless of what they might have in the way of material things. For me dance is an expression of human beings’ inherent spirituality and not first and foremost a physical mastery of the body, which is often the case in the West. Ever since I was MOTSTANDSKRAFT a child I have been drawn to cultures outside of our part of the Beyond Borders var bakgrunnen for at Sudesh Adhana noen år world and as an adult I have invested all of my grants on the senere flyttet til Norge med en av de norske utøverne i forestilsearch for the ethnic roots of dance. But the more one researches lingen, Ella Fiskum, og i dag er de bosatt på Eina hvor paret har what is different, the more one discovers bygget opp danseplattformen R.E.D. Resifundamental similarities. It is my convicdency Eina Danz. Etter studier ved KHIO «For me dance is an expression tion that all movements have existed har han blitt en etablert utøver i Norge, og before, but they resurface in new conof human beings’ inherent i mai i år ble han dekorert av den indiske texts.” spirituality and not first and presidenten med prisen for beste koreografi for Bollywood-adaptasjonen av Shaforemost a physical mastery PRODUCTIVE RESISTANCE kespeares Hamlet – Haider. Men veien dit of the body, which is often the er brolagt med urokkelig stamina og utforBeyond Borders was the event that led case in the West.» skerglede, med bakgrunn i en tradisjonell to Sudesh Adhana moving to Norway tilværelse på den nord-indiske landsbygda a few years later with one of the NorweSølvi Edvardsen hvor dansen var et helt umulig yrkesvalg. gian performers in the production, Ella Adhana hadde tidlig et stort behov for å Fiskum, and today he lives in Eina where røre på seg, og etter at han en dag fikk tak i en kassettspiller med the couple have built up the dance platform R.E.D. Residency musikk av Michael Jackson, skjedde det noe fundamentalt. Han Eina Danz. Following studies at The Oslo National Academy of satte i gang hver morgen klokka fem, til høylytte protester fra the Arts, he is now an established performer in Norway and in familien, og da han opptrådte på årsavslutningen på skolen, ble May of this year he was decorated by the president of India with lærerne forbløffet over ferdighetene, men også over at det fantes the award for the best choreography for the Bollywood adaptation of Shakespeare’s Hamlet – Haider. But the road there was tenåringsgutter fra Faridabad som var opptatt av noe annet enn slåssing. Adhana ble med i en dansegruppe i New Delhi som paved by an unwavering stamina and the joy of investigation, øvde i et illegalt skur de fikk laget på en byggeplass, og på natta and a background from a traditional life in a North Indian village gikk han over tre mil for å komme hjem til landsbyen. Faren ville where dance was a completely impossible career choice. Adhana ikke bidra med en rupi fordi sønnen danset, men Adhana var fast had at an early age a great need to move, and after he one day bestemt på å bevise at han en dag skulle bli en av dem som got hold of a cassette player with music by Michael Jackson, opptrer i rekkene bak Bollywood-helten. something fundamental occurred. He started working at five o’clock every morning, to the loud protests of his family, and when he performed at the end-of-year recital at school the – Jeg er veldig glad for den motstanden faren min ga meg fordi det gjorde at jeg måtte bli veldig sterk i mitt eget valg. Det var teachers were astonished not only by his talents, but also by the fint å gå sånn under stjernene for å komme hjem om natten, det realization that there were teenage boys from Faridabad who var en god måte å tenke på. Faren min har alltid beveget seg were interested in something other than fighting. Adhana joined mye, og jeg tror at jeg egentlig studerte ham lenge før jeg begynte a dance group in New Delhi that was rehearsing in an illegal shed å danse som Michael Jackson. they had constructed on a building site and at night he had to walk more than 30 kilometres to get back home to his village. His father would not contribute a single rupee because his son Det dukket snart opp kommersielle jobber, i den indiske filminwas dancing, but Adhana was determined to prove that one day dustrien såvel som i USA og Japan, men det ble en åpenbaring da han i 2001 ble valgt ut til å være med i en workshop ved et he would become a member of an ensemble that performs senter for samtidsdans i Bangalore. Adhana fant også et viktig behind the Bollywood hero. 40 pusterom i den religiøse teaterdansen Kathakali, og i 2012 vendte han hjem til Faridabad med premieren på sin egen utendørs­ forestilling om en fattig gårdbruker som ønsker seg en ku – med faren på første rad. – Jeg hadde mange spørsmål til dansen, og var ikke tilfreds med formen, men lengtet etter å skape noe for et utrent publikum for å forstå hva samtidsdansen potensielt kan gjøre. Jeg følte meg fanget i studio, og det å arbeide utendørs gir en helt annen type energi, hvis man vet hvorfor man gjør det. Folk lurte fortsatt på når dansingen skulle begynne da forestillingen var over, men faren min var veldig stolt av meg etterpå. Det var han som ringte til Norge og fortalte at han hadde lest i avisen at jeg hadde vunnet National Film Awards. INDIVIDET SOM INSTRUMENT “I am very pleased about the resistance my father gave me because it forced me to become very determined about my choice. It was nice walking like that under the stars on the way home at night; it gave me a good chance to think. My father has always been in movement, and I think I actually studied him long before I started dancing like Michael Jackson.” Commercial jobs soon popped up, in the Indian film industry as well as in the USA and Japan, but a turning point occurred in 2001 when he was chosen to take part in a workshop at a centre for contemporary dance in Bangalore. Adhana also found here an important respite from the show dance jobs performing the religious theatre dance Kathakali, and in 2012 he returned to Faridabad with the première of his own outdoor production about a poor farmer who wants a cow – with his father in the first row. “I had many questions for dance and was not satisfied with the form, but instead longed to create something for an uninitiated audience in order to try and understand what contemporary dance potentially can do. I felt trapped the studio and working outdoors offers «Sølvi has a dreamer’s belief in in a wholly different type of energy, if you the potential of human beings, know why you are doing it. People still but in this world we don’t have wondered when the dancing would start when the performance was over, but my any other choice than father was very proud of me afterwards. believing.» He was the one who called to Norway and told me that he had read in the newspaper Sudesh Adhana that I had won a National Film Award.” Sølvi Edvardsen møtte også sterke protester på Grorud på 1970-tallet, hvor dansen var noe som hørte hjemme i familiesammenkomster. – Jeg er veldig takknemlig for at mine foreldre støttet meg da de erkjente at jeg var fast bestemt på dansen, men det var et vanskelig valg som de ikke kunne forstå. Som barn var jeg svært stille og innadvendt, men da jeg begynte å danse som 18-åring var det som en knopp endelig blomstret. Bevegelsesspråket er mitt egentlige språk, og jeg lever til enhver tid med en konstant film av bevegelser i hodet. Dersom bildene hadde stått stille, ville jeg nok ha sittet på et atelier og malt. Min drivkraft er en intens kjærlighet til uttrykket i bevegelsen og en dyp fascinasjon for livet og det fineste og mest komplekse instrument som finnes - mennesket. Enkeltmennesket har ofte blitt trukket ut av gruppen i vesentlige partier i hennes koreografier, men det er sytten år siden hun sist gjorde et helaftens soloverk, med Cecilie Lindemann Steen i forestillingen Sort Vase. – Et stort verk for én danser handler om å finne det maksimale i det minimale, for å kunne åpne opp fortolkningsrommet for publikum og deres egne historier. Jeg tror på kraften i enkeltmennesket, og på at hver og en av oss virkelig forsøker å bli den beste utgaven av oss selv. Det er en naiv tanke, men jeg velger å tro på den. Bare ved å jobbe med oss selv som individer kan vi fungere fredelig i de relasjonene som livet og samfunnet består av. For Sudesh Adhana var soloformatet et hittil uutforsket terreng. – Tanken på å gjøre en soloforestilling var først ganske skremmende. Men frykten forsvant raskt da vi kom i gang med prosessen, og jeg opplever formatet som veldig tilfredsstillende fordi jeg må forholde meg til noe som jeg kan unngå å bli konfrontert med når vi er flere som danser sammen. For meg åpner det opp et rom hvor veldig mye refleksjon kan finne sted. THE INDIVIDUAL AS INSTRUMENT Sølvi Edvardsen met with strong protests as well, in Grorud in the 1970s where dance was something that belonged to family gatherings. “I am very grateful that my parents gave me their support when they realized that I had my mind set on dance but it was a difficult choice that they could not understand. As a child I was very quiet and introverted, but when I started dancing as an 18-yearold it was like a bud finally blossomed. My movement language is my true language and I live at all times with an ongoing film of movements in my head. If the images had stood still, I would probably have been in a studio painting. What drives me is an intense love of the expression found in movement and a deep fascination with life and the finest and most complex instrument that exists – the human being.” The individual has often been viewed in isolation from the group in significant portions of Edvardsen’s choreographies but it is 17 years since she last did a full-scale solo piece, on that occasion with Cecilie Lindemann Steen in the production Sort Vase. “A large-scale work for one dancer is about finding the maximum in the minimal, so as to be able to open up an interpretive space for the audience and their own stories. I believe in the force of 41 DANSENS HUS SAT. 24/10 17.00 Studioscenen HUMAN BEING, NOT DOING Gjennom alvor og humor blir undersøkelsen av lagene bak pretensjoner og fasade forsterket av at karakteren på scenen representerer to ulike kulturer. – Kultur er kun en del av oss, og vi har alle egenskaper som er uavhengig av det. Derfor er jeg så glad i dette prosjektet, fordi det sier noe universelt om hva det vil si å være menneske. Forbindelsene mellom mennesker er også uavhengig av tid og sted. Det er den erfaringen vi leter etter her. Koreografen selv opplever at kampen for indre harmoni er tilspisset av ytre forhold i dag. – Jeg er veldig opptatt av hva som skjer med oss i urbaniseringen og i den materialistiske orienteringen som verden beveger seg mot. Baksiden av denne utviklingen er at veldig mange er ensomme og ulykkelige fordi vi skal oppnå så mye. Urbane mennesker søker høyt og lavt etter måter å finne ro på. Kanskje har det å gjøre med at vi må akseptere våre forutsetninger og begrensninger bedre. Jeg tror det grunnleggende behovet i oss er bestandig. Opplevelsen av tid er således et sentralt omdreiningspunkt for MAN som starter i en slags hektisk nåtid for å bevege seg mot en tilstand av tidløshet. Men de to dansekunstnerne vil først og fremst invitere publikum til et felles rom for refleksjon. – Vi er alle offer for vår egen definisjon av tid. Karakteren i forestillingen finner ro i en tilstand bortenfor et «før» og et «etter». Men hele livet er en reise. For meg som har forflyttet meg fra India til Norge, har jeg lært at det aldri er slik at man kommer til en endelig destinasjon, mener Sudesh Adhana. – Jeg vil bruke min stemme til å si noe som jeg mener er viktig, men jeg ønsker ikke å postulere hva som er galt og riktig her i verden, til det er livet for sammensatt. Balanse er ikke en konstant størrelse. Hver dag må man arbeide for å gjenskape den, sier Sølvi Edvardsen. the individual and that each and every one of us is really trying to become the best version of ourselves. It is a naïve idea, but I choose to believe it. Only by working with ourselves as individuals can we be able to function peacefully in the relationships that life and society are made up of.” For Sudesh Adhana the solo format was up to now unexplored territory. “The thought of doing a solo performance was at first quite frightening. But the fear quickly disappeared when we got started with the process. I experience the format as very rewarding because I must relate to something I can avoid being confronted with when there are several of us dancing together. For me it opens up a space in which a great deal of reflection can take place.” HUMAN BEING, NOT DOING Through gravity and humour, the production’s exploration of the layers behind pretension and façades is strengthened by the character on stage representing two different cultures. “Culture is only a part of us, as we all have qualities that are independent of it. That’s why I am so fond of this project, because it says something essential about what it means to be a human being. The links between people are also independent of time and place. That is the experience we are searching for here.” The choreographer herself finds that the struggle for inner harmony is heightened by external factors today. Hetain Patel (IN/UK) American Boy Som gutt var Hetain Patel en ivrig imitator, og særlig rolleskikkelsene i de amerikanske filmene øvet han seg på til han identifiserte seg fullstendig med dem. I American Boy gjenoppliver han inntrykk av karakterer fra barndommen: Spiderman, agent Smith fra Matrix, Eddie Murphy, Bruce Lee og mange andre – i en leken og sømløs syntese av verbale og fysiske imitasjoner. Forestillingen er et humoristisk og personlig blikk på hvordan identiteter formes, og vi blir ristet litt i vår oppfatning av hvem vi er. “I am very interested in what urbanization and the materialistic orientation of the world today are doing to us. The flip side of this development is that very many people are lonely and unhappy because we are supposed to achieve so much. Urban people seek high and low for ways to find peace. Perhaps it has to do with the fact that we must know better how to accept our circumstances and limitations. I believe the fundamental need we have inside of us is unchanging.” ”Både et selvportrett og en refleksjon over populærkulturen som langt på vei former oss, enten vi er klar over det eller ikke”, sier han selv om American Boy. The experience of time is as such a key fulcrum for MAN which starts in a kind of hectic present moment to then move towards a state of timelessness. But the two dance artists above all want to invite the audience into a shared space for reflection. As a boy Hetain Patel was an avid actor-impersonator; in particular he worked with characters from the American movies until he identified with them completely. In American Boy he brings to life characters from his childhood: Spiderman, Agent Smith from Matrix, Eddie Murphy, Bruce Lee and many more in a playful and seamless synthesis of verbal and physical impressions. This work is a humorous and personal take on how identities are formed and shakes up our conceptions of who we are. “We are all victims of our own definition of time. The character in the production finds peace in a state outside of a ‘before’ and ‘after’. But all of life is a journey. For me, someone who has moved from India to Norway, I have learned that it’s never the case that you reach a final destination,” Sudesh Adhana states. “I want to use my voice to say something I believe is important, but I don’t want to postulate what is right and wrong here in the world. Life is too complex to be able to do that. Balance is not a constant entity. Every day one must work to recreate it,” says Sølvi Edvardsen. 42 Photo: Hetain Patel Hetain Patel har indisk bakgrunn, men er født og oppvokst i Storbritannia hvor han primært jobber med foto, video, skulptur og installasjoner, og de senere årene også som koreograf. Kropp og identitet er kjerneelementer i hans kunstneriske praksis, og American Boy fra 2014 er hans første soloshow. Patel er siden 2014 New Wave Associate Artist ved Sadler’s Wells I London. Writer and performer Hetain Patel Dramaturges Eva Martinez, Michael Pinchbeck Choreographic associate Lorena Randi Light design Jackie Shemesh Costume Hetain Patel Video, set design Jackie Shemesh & Hetain Patel Production Manager Austin Lawler Digital consultant Barret Hodgson Hetain Patel Manager Gwen Van Spijk Co-produced and commissioned Sadler’s Wells, London Co-produced BDE London 2012 Consortium Duration 55 minutes Development is supported by Mercy, Liverpool, and Penned in the Margins, London. American Boy is supported with public funding by the National Lottery through Arts Council England. POST TALK BY SHANTI BRAHMACHARI Shanti Brahmachari is currently working in Norway as a freelance director, dramaturge and producer for the Artxchange and Artistic Director of TekstLab/Artxchange. She has 25 years of experience in the performing arts in Norway, Great Britain and internationally. Supported by Fritt Ord The performance is presented in collaboration with Dansens Hus Norway. “Both a self-portrait and a reflection upon the popular culture that to a large degree shapes us, whether we are aware of it or not,” he says about American Boy. Hetain Patel is of Indian descent, born and raised in Great Britain where he works primarily with photography, video, sculpture and installation, and in recent years, also as a choreographer. The body and identity are core elements of his artistic practice and American Boy from 2014 is his first solo show. Since 2014 Patel has been a New Wave Associate Artist at Sadler’s Wells in London. 43 Photo: Hetain Patel Hetain Patel INTERVIEW Relasjonell identitet Relational identity Text: Torunn Liven Hetain Patels humoristiske imitasjoner av popkulturelle forbilder reiser komplekse spørsmål om identitet og fellesskap i You Tube-generasjonen. – Jeg ønsker å lage noe som inviterer folk inn i en samtale om hvem vi er som en utveksling på en likeverdig måte slik at tilskueren selv kan føle seg som en del av verket, sier konseptkunstneren som har truffet tidsånden og begeistret dansescenen med sitt subtile grep om menneskelig identitet som en bokstavelig talt bevegelig størrelse. I britisk-indiske Patels særegne kombinasjon av dans, performance og teater, remixes kulturelt ladet materiale med forbindelser til spørsmål om rase og klasse på en måte som gjør at latteren åpner opp for tankevekkende destabilisering av identitet. Den produktive multikunstnerens samplede dansefortelling Who am I? Think Again (2013) har snart tre millioner treff på TED Global, og som billedkunstner deltar han på den prestisjefylte Venezia-biennalen i år med en Spider-Man liknende skulptur i gress. Men i Patels kunstneriske univers er den dokumentariske bruken av imitasjoner verken parodi eller kulturkritikk. – Jeg er veldig glad i å imitere fordi det krever at jeg lytter presist til noe utenfor meg selv. Denne lyttingen er for meg nøkkelen til å kunne ha en utveksling med andre. Imitasjonene er en antropologisk studie av meg selv og publikum i et forsøk på å komme til klarhet i hvem jeg er på en mest mulig ærlig måte. For voksne er ikke imitasjon sett på som like akseptabelt som hos barn, men det er en usunn fornektelse av at vi som mennesker lærer best gjennom å kopiere andre. ISOLASJON OG FELLESSKAP Hetain Patel British-Indian visual artist and performing artist, born in Bolton in 1980. Since his debut in 2004 his work has won international acclaim at The Royal Opera House, Frieze Art Fair, Sadler’s Wells, Tate Britain, Bodhi Art, Sydney Festival and at Ullens Centre for Contemporary Art, Beijing. 44 Patel is represented internationally by the gallery Chatterjee & Lal, Mumbai, and participant in the year’s Venice Biennale as a part of Doug Fishbone’s installation Leisure Land Golf. I oppveksten lurte han stadig søsteren sin ved å herme etter slektninger i telefonen og etterlignet sine største helter, Bruce Lee og Spider-Man. Men mest av alt utviklet han en kameleons tilpasningsevne for å overleve rasisme i den nord-engelske indu­ stribyen Bolton dit hans indiske foreldre emigrerte fra Øst-Afrika på slutten av 1960-tallet. – Hele min eksistens og mitt arbeid springer ut av det faktum at jeg har vokst opp i et veldig rasistisk samfunn. Som barn Hetain Patel’s humorous impersonations of role models from pop culture raise complex questions about identity and community for the You Tube generation. “I would like to create something that invites people to take part in a conversation about who we are, in the form of an exchange on an equal footing so the spectator can feel like a part of the work,” says the concept artist who has nailed the spirit of the times and been received with enthusiasm in the dance world with his subtle grasp of human identity as a literally mobile entity. In Patel’s distinctive combination of dance, performance and theatre, culturally charged materials connected to issues of race and class are remixed in a way that incites laughter opening up for a thought-provoking destabilization of identity. The productive multimedia artist’s sampled dance story Who am I? Think Again (2013) has soon reached three million hits on TED Global, and as a visual artist he is taking part in the prestigious Venice Biennale this year with a Spider-Man-like sculpture of grass. But in Patel’s artistic universe, the documentary use of impersonations is neither parody nor cultural criticism. “I enjoy doing impersonations because it requires me to listen acutely to something outside of myself. I experience this listening as the key to being able to have an exchange with others. The impersonations are an anthropological study of myself and the audience in an attempt to gain clarity about who I am in the most sincere possible manner. For adults impersonations are not viewed as being as acceptable as they are for children, but I see that as an unhealthy denial of the fact that we as people learn best by mimicking others.” ISOLATION AND COMMUNITY While he was growing up he tricked his sister all the time by impersonating relatives over the phone and doing impersonations of his biggest heroes, Bruce Lee and Spider-Man. But most of all he developed a chameleon-like adaptability as a strategy to survive racism in the northern English industrial city of Bolton, where his parent settled after emigrating from East Africa in the late 1960s. 45 Photo: Hetain Patel Photo: Hetain Patel The Spider-Man pose also has connotations to the Indian low caste who where not supposed to rise above the ground in the presence of others. In It’s growing on Me (2008) Patel tries to develop the same hairstyle as his dad when he came to England from Kenya at the end of the 1960s. opplevde jeg mye fysisk og mental mobbing fordi jeg var den eneste som var mørk i huden. Det verste med mobbing er opplevelsen av at det er noe grunnleggende feil med deg, man gir de andre rett. Jeg var sint på moren min fordi jeg ikke var hvit og skammet meg over alt som var indisk. Det var smertefullt da, men i dag er det en uvurderlig erfaring, og jeg kunne ikke være mer takknemlig. Mine foreldres historie som immigranter er en uuttømmelig kilde til inspirasjon for meg. I dag er de alltid tilstede på premierene mine. Når de opplever at jeg spiller for fulle saler og de selv nærmest er de eneste mørkhudede blant publikum, er det for dem en enorm aksept av deres liv. Historien om sosial isolasjon og stigmatisering i den tidligere kolonimakten fortsetter å være grunnleggende for kunstner­ skapet, og Patels uttalte ønske om å nå sitt publikum. “My entire existence and my work stem from the fact that I grew up in a very racist society. As a child I experienced a great deal of physical and emotional bullying because I was the only darkskinned person at school. The worst thing about bullying is the experience that there is something fundamentally wrong with you, you allow others to define you. I was angry at my mother because I wasn’t white and was ashamed about everything Indian. It was painful then, but today the experience is invaluable, and I couldn’t be more grateful. My parents’ history as immigrants is an unending source of inspiration for me. Today they always attend my premieres. When they experience me performing for full-to-capacity theatres and they are virtually the only darkskinned people in the audience, for them this is an enormous acceptance of their life.” His history of social isolation and stigmatization in the former colonial power continues to be fundamental for his work and informs Patel’s explicit wish to reach his audience. – Min intensjon som kunstner er å skape forbindelser til det som på en eller annen måte er blitt marginalisert. Det er kjernen i alt jeg driver med. Men jeg har selv et like stort behov som alle andre for å kvitte meg med fordommer og stereotype forestillinger. Jeg forsøker nær«It is Patel’s skilled precision in mest å riste av meg representasjonens realising an almost seamless byrde for å kunne arbeide med mer subtile harmony of his culturally and lag ved mitt forhold til verden. Det er viktig for meg at kunsten aktivt gjør livet mitt historically divergent source bedre. For eksempel ble forholdet mitt til material that gives his installafaren min helt annerledes etter at jeg laget tions a distinctive resonance.» et par videoarbeider med han. “My intention as an artist is to create connections with those who in one way or another are marginalized. That is the core of everything I work with. But personally I have as great a need as everyone else to rid myself of prejudices and stereotypical perceptions. I attempt in a sense to shake off the burden of representation so as to be able to work with more subtle levels of my relationship to the world. It is importThe Guardian ant to me that art actively makes my life ET HELT NYTT ROM better. For instance, my relationship to my 35-åringen er utdannet billedkunstner, og father changed completely after I did two video works with him.” han stiller ut ved ledende gallerier i Storbritannia og i India. Patel var flink på skolen, men suveren i kunstfag, og kunne lage et A WHOLLY NEW SPACE identisk oljemaleri av et fotografi fra han var tenåring. The 35-year-old is a formally schooled visual artist, represented – Det var den ene egenskapen som fikk meg til å føle meg by leading galleries in Great Britain and India. Patel was a good spesiell som barn. Tegning og maling ble en slags forløsende student, but he truly excelled in art subjects and could create kanalisering av angst. an identical oil painting of a photograph from the time he was a teenager. Men som billedkunstner opplevde han etter hvert at de populære fotografiene hans med egen kropp som medium utviklet seg “It was the one quality that made me feel special as a child. til å bli et eksotisk objekt for tilskuerens utenforstående blikk. Drawing and painting became a kind of cathartic channelling Et vendepunkt ble at videoen Dance like your Dad (2009) førte of anxiety.” til sterke personlige reaksjoner fra publikum. But as a visual artist, he eventually discovered that his popular – Jeg var frustrert over fremmedgjøringen jeg opplevde med photographs using his own body as a medium developed into fotografiene, og ble veldig glad og opprømt da folk som så Dance an exotic object for the spectator’s external gaze. A turning point like your Dad begynte å snakke til meg om sin egen far, selv om was the video Dance like your Dad (2009) which provoked strong det for meg var et veldig personlig verk. Jeg følte meg plutselig personal reactions from audiences. 46 mye nærmere betrakteren, og erfaringen ble retningsgivende for det videre arbeidet mitt. Det var en lykkelig tilfeldighet at han inntok scenekunsten da et galleri i 2010 inviterte ham til å gjøre et videoverk om til en forestilling som siden ble invitert med på en omfattende turné til institusjoner som Royal Opera House og Southbank Centre. “I was frustrated over the alienation I experienced with the photographs, and was very pleased and elated when people who saw Dance like your Dad began talking to me about their own fathers, even though for me it was a highly personal work. I suddenly felt much closer to the viewer, and the experience subsequently came to define the direction of my work.” It was by happy coincidence that he went into the performing arts, when a gallery invited him to do a live work for a production – Den umiddelbare kontakten med publikum åpnet opp et helt nytt rom for meg. På scenen har jeg i større grad enn i galleriet that was later invited on an extensive tour of institutions such as muligheten til å ta folk med på en reise. Det føles som om jeg the Royal Opera House and Southbank Centre. har blitt omfavnet av scenekunsten som har støttet meg og gjort det mulig å bruke “The immediate contact with the audience «My entire existence tid på mediet. opened up a wholly new space for me. and my work stem from the fact I find that on stage I have to a greater extent than in the gallery the opportunity IDEBASERT KROPPSKUNST that I grew up in a very racist to bring people along on a journey. It feels For eksempel opptrer Spider-Man-kostysociety.» as if I have been embraced by the met han selv laget til forestillingen Ameperforming arts in that I have received rican Boy som et slags readymade objekt financial support, which made it possible for me to dedicate time i fotoutstillingen Baa’s House (2015), eller i en dekorert utgave to the medium. But my work as a performer and as a visual i Letter to Peter Parker (2015). Patel tilbragte fire måneder med artist mutually feed each other.” å påføre kostymet et nitid takkebrev i tekstilmaling hvor han sammenstiller biografien til mannen under Spider-Man-drakten CONCEPTUAL BODY ART med sin egen. For example, the Spider-Man costume he made himself for the – Sannheten er at jeg elsker populærkulturen, og virkelig har et production American Boy performs as a kind of readymade dypt ønske om å oppleve hvordan det er å ha på seg en slik drakt. object in the photo exhibition Baa’s House (2015), or in a decoJeg har hoppet fra sofaer siden jeg var fem år gammel, og jeg tror rated version in Letter to Peter Parker (2015). Patel spent four fascinasjonen for figuren kommer av at han er en av få supermonths applying a meticulous thank-you note in textile paint helter som er basert på den typiske leseren; en slags nerd som to the costume whereby he juxtaposes the biography of the man er for beskjeden til å snakke med jentene og som blir plaget av beneath the Spider-Man costume with his own. de andre gutta, akkurat som meg som barn. Batman er millionær og Superman er utenomjordisk, men Peter Parker er som tegne“The truth is that I love pop culture and I really have a deep desire serielesere flest. Med en drakt som dekker hele kroppen går det to experience how it is to wear such a costume. I have been heller ikke an å lese hvilken hudfarge han egentlig har. Genistrejumping off couches since I was five years old, and I believe the fascination with the character comes from his being one of the ken er at den gir stor anledning til identifikasjon. few superheroes who is based on the profile of the typical reader. På scenen er Patel autodidakt, og han gir sin etniske bakgrunn He’s a kind of nerd who is too shy to talk to girls and who is picked mye av æren også for evnen til å overskride kunstneriske genre. on by the other boys, just like I was when I was a child. Batman is a millionaire and Superman extraterrestrial, but Peter Parker is like most comic book readers. With a costume that covers the – Jeg tror at det å være født tospråklig gjør at man tidlig blir klar over at det ikke bare finnes én måte å gjøre ting på. Dette entire body, it is not possible to determine the actual colour 47 DANSENS HUS nedfeller seg som en intuitiv forståelse av mangetydighet og at verden ikke er homogen. Utdannelsen min forfektet en idébasert måte å arbeide på hvor det var helt opp til deg selv hvordan du ville anvende ulike tilgjengelige medier. Styrken i en slik tilnærming er at det du gjør kommer fra en kjerne i deg, og ikke fra mediet eller noe annet utenfor deg selv. Jeg har alltid hatt et stort behov for å bevege meg, og den kanskje største utfordringen for meg var å gi meg selv lov til å jobbe med noe som ble sett på som ren underholdning innenfor billedkunsten. Men som alltid handlet også det mest om mine egne fordommer. Han føler allikevel et visst press knyttet til det å opptre på samtidsdansens fremste arenaer. – Det må være så høy kvalitet at forestillingen ikke kommer med en forklaring på at jeg ikke er utdannet danser. Hvis arbeidet er bra nok tror jeg ikke folk egentlig bryr seg om hvilken genre man skal plassere det i. Jeg klarer ikke å forestille meg at jeg kommer til å arbeide med noe som ikke har å gjøre med kroppen min. Den er det mest umiddelbare jeg har, og enhver kropp kan kjenne seg igjen i en annen. En forestilling helt uten ord ville være det mest skrekkinngytende for meg å gjøre overfor et dansepublikum, men så liker jeg jo godt skremmende utfordringer, ler Patel. Bruken av humor som metode, med Eddie Murphy som forbilde, var et mer alvorlig skritt å ta enn å bevege seg inn i scenekunsten. – Humor har alltid vært en viktig del av min personlighet, selv om jeg var veldig sjenert som barn. Men som kunstner var jeg bekymret for at folk ikke ville ta meg alvorlig dersom jeg fikk dem til å le. Til slutt ble jeg mer selvsikker med hensyn til det, fordi uttrykket ble mer personlig og nettopp derfor traff tilskueren med større kraft. Da jeg vokste opp på 1980-tallet fantes det ingen indere på TV. Det nærmeste vi kom en person med min hudfarge var Eddie Murphy. Jeg elsket hans utrolige måte å være morsom på om rasespørsmål uten å innta noen slags offer-rolle. Til og med mine hvite venner ville være Eddie Murphy. Multikunstneren er i gang med et filmprosjekt og en bok, og vurderer muligheter for å presentere arbeidet sitt utenfor kunstinstitusjonene. – Jeg ønsker å jobbe mer med å nå dem som ikke vanligvis ser kunst eller dans, kanskje via kanaler som folk ikke føler seg beklemt med å oppsøke, som kino, TV eller YouTube. Jeg vil nok innerst inne gjerne at arbeidet mitt skal kunne utgjøre en politisk forskjell. Uansett hvor gøy jeg synes jobben min er, så er det jo en grunn til at jeg holder på med den. On stage Patel is self-taught, and he attributes his boundless audacity with regard to transgressing artistic genres to his ethnic background. “I believe that growing up bilingual causes you to understand at an early age that there is not only one way of doing things. This establishes in you an intuitive understanding of ambiguity, and of how the world is not homogenous. My education advocated a conceptual way of working, where it was completely up to you how you would employ different available media. The strength of such an approach is that what you do comes from a core inside of you, and not from the medium or other things outside of yourself. The need to move has always been a strong passion in my body and the perhaps greatest challenge of working on stage was rather about giving myself permission to work in a field that was viewed as entertainment within the visual arts. But as always, this was again mostly about my own prejudices.” He nonetheless feels a certain pressure related to performing in the leading venues of contemporary dance. “The quality of the work must be of such a high calibre that it need not offer an explanation about my not being a trained dancer. If the work is good enough I don’t think that people really care about which genre they should define it under. A production completely without words would be the most terrifying thing for me to do in relation to a dance audience, but then I do enjoy scary challenges,” Patel laughs. The use of humour as a method on the other hand, with Eddie Murphy as a role model, was a more serious step to take than that of moving into the performing arts. “Humour has always been an important part of my personality, even though I was very shy as child. But as an artist I was worried that people wouldn’t take me seriously if I made them laugh. Eventually I became more self-confident about it, because the expression became more personal and therefore also had a greater impact on the spectator. When I grew up in the 1980s, there were no Indians on television. The closest we came to a person with my skin colour was Eddie Murphy. I loved his incredible way of being funny about racial issues without falling into the role of a victim. Even my white friends wanted to be Eddie Murphy.” The multimedia artist is underway with a film project and a book and is considering the possibilities of presenting his work outside of the art institutions. “I want to work more with reaching an audience who does not usually see art or dance, perhaps through channels that people don’t feel uncomfortable about seeking out, such as a cinema, the telly, or You Tube. I guess deep down I would like my work to make a political difference. Regardless of how much I enjoy my job, in the end that is the reason why I am doing it. 48 SAT. 24/10 19.00 SUN. 25/10 19.00 Hovedscenen of his skin. The stroke of genius is that the character provides great possibilities for identification. Photo: Chris Van Der Burght les ballets C de la B & KVS (BE/CG) Coup Fatal Coup Fatal er først og fremst en konsert, skapt gjennom utveksling og møter, på tvers av kulturer. Forestillingen gir uttrykk for en glede som trosser død og vold. Alain Platel vil dele et budskap med mer kraft enn den sedvanlige markering av sorg og medfølelse. På tross av at mange mennesker lever under uverdige og farlige forhold - scenografien i Coup Fatal er bygget av patronhylser funnet i kongolesiske krigs­soner - overlever de med gleden og livslysten i behold. En opprørsk livslyst! 13 utøvere fra Kinshasa og utfolder seg i Alain Platels koreografi. Komponisten Fabrizio Cassol og gitaristen Rodriguez Vangama er de musikalske regissørene. Musikernes bredde gjør at tradisjonell kongolesisk populærmusikk, rock og jazz blander seg med barokkfraser på naturlig og frodig vis. Det oppstår et nytt og spennende samtidsunivers rundt kontratenoren Serge Kakudjis arier, både scenisk og musikalsk. Alain Platel startet les ballet C de la B i 1984. Kompaniet knytter til seg en rekke ulike kunstnere, og de har stor suksess i hele verden med forestillingene sine. Det er tredje gang C de la B gjester Oslo og Dansens Hus. Performers/musicians Serge Kakudji (contertenor), Deb’s Bukaka (balafon), Cédrick Buya (percussions), Tister Ikomo (xylophone), Bouton Kalanda (likembe), Silva Makengo (likembe), Bule Mpanya (chorus), Jean-Marie Matoko (percussions), Erick Ngoya (likembe), Costa Pinto (acoustic guitare), 36 Seke (percussions), Russell Tshiebua (chorus), Rodriguez Vangama (electric guitar) Conductor Rodriguez Vangama Artistic direction Alain Platel Musical direction Fabrizio Cassol Concept Serge Kakudji, Paul Kerstens Set design Freddy Tsimba Light design Carlo Bourguignon Sound Max Stuurman Costumes Dorine Demuynck Artistic direction assistant Romain Guion, Isnelle da Silveira Production KVS & les ballets C de la B Co-production Théâtre national de Chaillot (Paris), Holland Festival (Amsterdam), Festival d’Avignon, Theater im Pfalzbau (Ludwigshafen), TorinoDanza, Opéra de Lille, Wiener Festwochen (Vienne) Duration 1 hour 45 minutes Supported by Ville de Bruxelles, Ville de Gand, Brussels Hoofdstedelijk Gewest, Vlaamse Gemeenschapscommissie, Province de la Flandre-Orientale, Autorités flamandes The performance is presented in collabo­ration with Dansens Hus Norway. Coup Fatal is first and foremost a concert, created through cross-cultural exchanges and encounters. The production expresses a joy that defies death and violence. Alain Platel wants to share a message more powerful than the usual compassion and commemoration of grief. Although many people are living under inhumane and dangerous conditions − the scenography of Coup Fatal is built out of cartridge cases found in Congolese war zones – they survive with their joy and hunger for life intact. A rebellious zest for life! The expressions of 13 performers from Kinshasa unfold in Alain Platel’s choreo­graphy. The composer Fabrizio Cassol and guitar player Rodriguez Vangama are the musical directors. The musicians create a rich and natural mix of traditional Congolese pop music, rock and jazz with Baroque phrases. A new and exciting contemporary universe emerges from tenor Serge Kakudji’s arias, both theatrically and musically. Alain Platel started les ballet C de la B in 1984. The company collaborates with a range of different artists and their productions have had great success worldwide. This is the third time that C de la B visits Oslo and Dansens Hus Norway. 49 DEN NORSKE OPERA & BALLETT DEN NORSKE OPERA & BALLETT SAT. 17/10 18.30 MON. 19/10, TUE. 20/10 18.00 Scene 2 WED. 21/10 19.30 THUR. 22/10 19.30, SAT. 24/10 18.00 Hovedscenen Choreography Hege Haagenrud Costumes Hege Haagenrud Music/sound Rebekka Karijord Light design Martin Myrvold Photo Siren Lauvdal Dramaturgy Mads Sjøgård Pettersen Text/voice over Per Fugelli m.fl. Dancers Aase With, Brian Toney, Siv Ander, Gerard Lemaitre One Flat Thing Reproduced The choreographer has collaborated with Stian Danielsen, Merete Hersvik, Camilla Tellefsen and Annelise P. Shack in the shaping of the movement material. Choreography assistent Anne Lise Pettersen Rønne Co-production The Norwegian National Opera & Ballet Duration 50 minutes Supported by Arts Council Norway and Audio and Visual Fund. The performance is presented in collaboration with the Norwegian National Opera & Ballet URPREMIERE Choreography, set design and light design William Forsythe Music Thom Willems Costumes Stephen Galloway Steptext Choreography, set design and light design William Forsythe Music Johann Sebastian Bach Photo: Siren Lauvdal Back to the Future Hege Haagenrud (NO) Use my Body while it’s still Young Hvordan kan man motarbeide stereotypien om det gamle mennesket som eksentrisk eller skremmende? Den gamle kroppen er frarøvet sensualitet og degradert til noe annenrangs som har tilbakelagt sin funksjon, mener Hege Haagenrud. Er vi redde for vår egen forgjengelighet, er det derfor vi unngår den gamle kroppen? I Use my Body while it’s still Young vil koreografen omdefinere vår tids besettelse av det nåtidige, synliggjort gjennom dyrkingen av ungdommen og enkeltmenneskets ønske om å fjerne fysiske spor av alder. Rebekka Karijords sang «Use my Body while it’s still Young» og musikkvideoen der Siv Ander danser, var utgangspunktet for forestillingens tittel og idé. I forestillingen medvirker fire legendariske dansere i alderen 65–79 år, tidligere dansere fra Nasjonalballetten, Cullbergbaletten og Nederlands Dans Theater. Hege Haagenrud arbeider i grenseland mellom dans og teater, med utstrakt bruk av video og tekst. Forestillingene hennes vises hyppig på utenlandske scener, blant annet gjestet forestillingen How to be alone Dance Umbrella i London i oktober 2014. How can one counteract the stereotype of an elderly person as eccentric or frightening? The elderly body has been robbed of its sensuality and degraded to something second-rate that has fulfilled its function, according to Hege Haagenrud. Are we afraid of our own mortality, is that why we avoid the elderly body? In Use my Body while it’s still Young the choreographer seeks to redefine our obsession with the shiny and new, which finds expression in our cultivation of youth and individuals’ desire to remove any physical signs of aging. Rebekka Karijords song “Use my Body while it’s still Young”, and the music video where Siv Ander dances, was the starting point for the title and idea of the production. In the performance four legendary dancers participate, 65–79 years of age, former dancers in the Norwegian National Ballet, the Cullberg Ballet and Nederlands Dans Theater. Hege Haagenrud works within the areas of both dance and theatre, with extensive use of video and text. Her productions are often staged in theatres abroad, and the work How to be alone was presented at Dance Umbrella in London in October 2014. 50 Photo: Erik Berg Nasjonalballetten (NO) William Forsythe/Alan Lucien Øyen Back to the Future Dette programmet rommer to tøffe, korte balletter av den amerikanske koreograf­legenden William Forsythe og et nytt verk av Nasjonalballettens hus­ koreograf, Alan Lucien Øyen. This programme offers two short, edgy ballets by the legendary American choreographer William Forsythe and a new work by the Norwegian National Ballet’s house choreographer Alan Lucien Øyen. Forsythe viser oss hvilke uendelige muligheter som finnes i ballettspråket. Han bruker den klassiske teknikken til å skape en dynamisk kunstform for vår egen tid. Lyd, lys, mørke, bevegelser og scenografi utgjør gjerne en rå og renskåren helhet i hans arbeider. I One Flat Thing, reproduced danner 20 bord og dansernes kropper og bevegelser et sinnrikt og pulserende system. Uttrykket er fartsfylt, dynamisk og fascinerende. Forsythe shows us the infinite possibilities found in the language of ballet. He employs classical technique to create a dynamic art form for our time. Sound, light, darkness, movement and scenography often constitute a raw and precisely sculpted whole in his works. In One Flat Thing, reproduced, 20 tables and the dancers’ bodies and movement create an ingenious and pulsating system. The expression is fast-paced, dynamic and fascinating. Steptext fra 1985 er et av Forsythes signaturverk, en ballett for tre menn og en kvinne, til Bachs barokkmusikk. Den høstet stor begeistring da den ble vist av Nasjonalballetten i 2013. Kvelden avsluttes med et nytt verk av Alan Lucien Øyen. Tid, forventninger og en tidsreise er stikkord for Back to the Future, som byr på lekker, leken og stilren dans. Choreography and costumes Alan Lucien Øyen Set design Åsmund Færavaag Light design Martin Flack Dancers The Norwegian National Ballet Total duration 2,5 hours The performance is presented in collaboration with the Norwegian National Opera & Ballet. URPREMIERE Steptext from 1985 is one of Forsythe’s signature works, a ballet for three men and one woman to Bach’s Baroque music. It was received with widespread enthusiasm when it was presented by the National Ballet in 2013. The evening concludes with a new work by Alan Lucien Øyen. Time, expectations and a journey through time are keywords for Back to the Future, which offers exquisite, playful and stylistically pure dance. 51 RIKSTEATRET THUR. 22/10 18.00 Storegull KULTURHUSET HAUSMANIA CODAhaus Concept Duda Paiva, Nancy Black Performer Duda Paiva Direction Nancy Black Multimedia /technique Hans C Boer, Mark Verhoef, Wilco Alkema Co-production Figurteatret i Nordland NO, Festival Mondial de Théâtre des Marionnettes FR, Black Hole Theatre AUS, Korzo NL, Laswerk /DudaPaiva Company. Duration 70 minutes The performance is presented in collaboration with Riksteatret the Norwegian National Touring Theatre 16.–18. oktober & 22.–24. oktober GRUSOMHETENS TEATER / PODIUM / HIMMELROMMET / CAFÉEN Photo: Petr Kurecka Duda Paiva (BR/NL) i samarbeid med Figurteatret i Nordland (NO) BLIND Dikteren Heinrich von Kleist ga på begynnelsen av 1800-tallet dansere og skuespillere det ikoniske rådet å gå til dukketeatret for å lære hvordan man skulle lage stor bevegelseskunst. Nå er sjansen her! Den brasilianske danseren og dukkekunstneren Duda Paiva er i Oslo. 52 In the early 19th century, the poet Heinrich von Kleist gave dancers and actors iconic advice on how to learn to create great movement art: attend a puppet show. We now have our chance! The Brazilian dancer and puppeteer Duda Paiva is in Oslo. Duda er spesielt kjent for sine soloforestillinger, hvor han kombinerer nettopp dans og dukker. Hans forestillinger er virtuose og estetisk vakre, fulle av lun ironi og også provoserende i sin tematikk. Duda is especially well-known for his solo productions where he combines dance and puppets. His productions are virtuous and aesthetically beautiful, full of subtle irony and also thematically provocative. I BLIND benytter Duda energisk og direkte interaksjon med publikum, dans, musikk, figurteater og projeksjoner til å bygge et portrett av en kunstner og hans arbeid. Handlingen er dels selvbiografisk, dels universell. Duda eller hvermannsen utforsker sine drifter, sitt håp, sin frykt og sine feil i sin søken etter en meningsfull plass i felleskapet. In BLIND Duda uses energetic and direct interaction between the audience, dance, music, puppet theatre and projections to build a portrait of an artist and his work. The story is in part autobiographical, and in part universal. Duda or everyman explores his drives, hopes, fears and mistakes in his search for a meaningful place in society. BLIND er en co-produksjon med Figurteatret i Nordland. Figurteatret ligger i Stamsund i Lofoten og er et internasjonalt produksjonssenter for figurteater. BLIND is a co-production with Figur­ teatret of Nordland. Figurteatret is located in Stamsund, Lofoten and is an international production centre for puppet theatre. Photo: Andre Wulf Hausmania er et kunstnerdrevet kulturhus organisert på grunnlag av anarkistiske ideer. CODAhaus blander kunstnerkreftene på Hausmania og andre aktuelle kunstnere og prosjekter som klinger med stedets identitet. Programmet har fokus på queer tematikk, med lokale og internasjonale kunstnere, konserter, performance, workshop, samtaler og filmvisning. I tillegg får vi se Grusomhetens Teater på hjemmebane, DE GRØNNE, improviserte møter mellom scenekunstnere og dansere i battle organisert i samarbeid med Soul Sessions Oslo. Hausmania is an artist-run cultural center organized on the basis of anarchist ideas. CODAhaus blends Hausmania-based artists and other relevant artists and projects that coincide with Hausmania´s identity. The program focuses on queer themes, with local and international artists, concerts, performances, workshops, discussions and film. In addition, we will see Grusomhetens Teater - in their own theater, THE GREEN ONES, improvised encounters between artists, and dancers in battle - organized in collaboration with Soul Sessions Oslo. Podium vil være sentral møteplass og festival-lounge med eget program, fest med hotte DJs, mat og drikke. Bring your wig and dancing shoes!!! Podium will be the central meeting place and festival lounge with its own program, parties with hot DJs, food and drinks. Bring your wig and dancing shoes!!! Kuratert av Inger-Reidun Olsen og Marianne Skjeldal. Curated by Inger-Reidun Olsen and Marianne Skjeldal. CODAhaus er støttet av Oslo kommune. CODAhaus is supported by the Municipality of Oslo. 53 CODAhaus PROGRAMME KULTURHUSET HAUSMANIA FRI. 16/10 18.00 Festival lounge / PODIUM 18.00 – 19.30 Workshop House with Malkom / SUBSDANS 19.00 Lars Øyno «Lament» Prologue to a future play about Jesus Christ / GRUSOMHETENS TEATER 21.00 Marie Bergby Handeland – THE GREEN ONES / GRUSOMHETENS TEATER 21.30 - 01.00 Club with Dj Grøn / PODIUM SAT. 17/10 14.00 - 19.00 Battle – House and Experimental CODAyouth / CODAhaus / GRUSOMHETENS TEATER NB! Alcohol & drug-free event! 19.00 Festival lounge / PODIUM 20.00 Improvising duo Ulrik Ibsen Thorsrud and Kristin Ryg Helgebostad / PODIUM 22.00 - 03.00 Club with Dj R-Zo, Paris. Directed by SSO, Soul Sessions Oslo / PODIUM SUN. 18/10 18.00 Lounge / PODIUM 18.30 Maja Roel/Lowri Rees I slipped in between two wor(l)ds / GRUSOMHETENS TEATER 20.00 Gunnar Franck Lonely Souls Bar / PODIUM / CAFÉEN 21.30 Steffi Lund Absolutely untitled / GRUSOMHETENS TEATER THUR. 22/10 12.00 - 17.00 Keith Hennessy / Queer failure & virtuosity workshop / HIMMELROMMET 17.00 - 21.00 Lounge / PODIUM FRI. 23/10 12.00 - 17.00 Keith Hennessy / Queer failure & virtuosity workshop / HIMMELROMMET 17.00 Lounge / PODIUM 19.00 Sabina Jacobsson / The Confrontation - Video / PODIUM 22.00 Dromedar og Kompani F Performance concert / PODIUM 23.00 - 01.00 Club with Dj (TBA codadancefest.no/CODAhaus) / PODIUM SAT. 24/10 14.00 Keith Hennessy A queered life - Artist talk / CAFÉEN (opens at 1 PM) 16.00 Ulf Nilseng – en TOYBOYS produksjon Be-longing, work-in-progress / PODIUM 17.30 Sara Vienna Queer Sarcasm exhibition / PODIUM 20.30 Mange Debauch Body High / PODIUM 22.00 Keith Hennessy and Svein Egil «Zweizz» Hatlevik Performance / PODIUM 23.00 - 03.00 PARTY! with Dj Deadswan / PODIUM FRI. 16/10 18.00 Festival lounge / PODIUM 18.00 – 19.30 Workshop House with Malkom / SUBSDANS In collaboration with Souls Sessions Oslo Supported by Arts Council Norway 19.00 Lars Øyno «Lament» Prolog til en fremtidig forestilling om Kristus GRUSOMHETENS TEATER Forestillingen konsentrerer seg om kvinnenes gråt ved korset. Formmessig opererer vi med et helt nakent rom – uten dekor og rekvisitter. To kvinner, i en musikalsk, stereofonisk dialog, som skaper arketypiske tegn for sorg gjennom kropp og stemme, inspirert av den moderne jazzens anarki. As prologue to a future play about Jesus Christ, the performance focuses on the women grieving by the cross. Compositionwise, the stage is completely empty - without decoration and props. Two women, in a musical, stereophonic dialogue, creating archetypal signs of grief through body and voice, inspired by the anarchy of modern jazz. Cast Hanne Dieserud and Sara Fellman Light design Jan Skomakerstuen Director Lars Øyno 21.00 Marie Bergby Handeland DE GRØNNE GRUSOMHETENS TEATER Vi kan strekke armene. Vi kan lukke øynene. Vi har gode skulderledd og kan stjele epler i noens hage. Vi popper popkorn med stort engasjement. Koreograf og initiativtaker, Marie Bergby Handeland, har lenge interessert seg for ikke-trente kropper og nå også iscenesettelsen av disse. THE GREEN ONES is a tribute to the attempt. Choreographer and initiator, Marie Bergby Handeland, has for a long time been interested in the qualities of the non-trained body and now the staging of these bodies. Choreography and initiative Marie Bergby Handeland Performers Hallvard Surlien, Sissel J. Bakken, Bjarne Søltoft and Kristoffer A. Kostveit Photo and video Marie Bergby Handeland 21.30 - 01.00 Club with Dj Grøn SAT. 17/10 14.00 - 19.00 Battle - House and Experimental CODAyouth/ CODAhaus / GRUSOMHETENS TEATER NB! Alcohol & drug-free event! 54 Soul Sessions Oslo / CODAhaus / CODAyouth/ GRUSOMHETENS TEATER Calling all dancers with different backgrounds! Host Camilla Tellefsen (NO) DJ R-Zo (FR) Battle info and sign up codadancefest.no/CODAhaus and codadancefest.no/CODAyouth 14.00 Doors open 14.00 - 14.45 Registration and warm up 14.45 - 15.15 Preselection House 15.15 - 15.45 Preselection Experimental Judges choose top 8 in both categories HOUSE BATTLE 16.00 - 16.15 Quarterfinals 16.15 - 16.30 Semifinale 16.30 - 16.40 Judge solos 16.40 - 16.50 Finale Judges Malkom (FR), Chriz Nypan (NO), Adrien Goulinet (FR) Prize money 1500,- NOK EXPERIMENTAL 17.00 - 17.15 Quarterfinals 17.15 - 17.30 Semifinals 17.30 - 17.40 Judge solos 17.40 - 17.50 Finale Judges Malkom (FR), Chriz Nypan (NO), Hanna Mjåvatn (NO) Prize money 1500,- NOK 18.00 - 19.00 JAM CODAyouth is supported by Arts Council Norway. 20.00 Improviserende duo Ulrik Ibsen Thorsrud og Kristin Ryg Helgebostad / PODIUM Kristin Ryg Helgebostad er danser og koreograf. Kristin lager egne stykker, samarbeider med andre kunstnere og er utøver. Hun er blant annet aktuell med Jordjenta, Av Historisk Grunn, LOUDSPEAKERS, ME TOO og Lulleli for Fruholmen Fyr. Ulrik Ibsen Thorsrud er trommeslager med base i Oslo. Hoved­ prosjektet hans er trioen Parallax som siden 2008 har spilt i store deler av verden. Han liker å samarbeide på tvers av kunstformer og har jobbet med dans, teater, film og videokunst. Kristin Ryg Helgebostad is a dancer and choreographer, producing her own works, collaborating with other artists as well as being a performer. She is currently presenting Soil Girl, On historical ground, LOUDSPEAKERS, ME TOO and Lulleli for Fruholmen Fyr. Ulrik Ibsen Thorsrud is a percussion improviser based in Oslo. Since 2008 he has toured all over the world with his main project Parallax. He likes to collaborate with other art forms, and has worked with dance, theatre, film and video art. 22.00 – 03.00 Club with Dj R-Zo (FR) directed by SSO, Soul Sessions Oslo (age limit 20 years) / PODIUM 55 SUN. 18/10 THUR. 22/10 SAT. 24/10 18.00 - 00.00 Lounge / PODIUM 12.00 - 17.00 Keith Hennessy Queer failure & virtuosity To dagers workshop HIMMELROMMET 14.00 Keith Hennessy A queered life – Artist talk CAFEEN (Caféen åpner kl. 13) 18.30 Maja Roel/Lowri Rees I slipped in between two wor(l)ds GRUSOMHETENS TEATER I slipped in between two wor(l)ds handler om karakteren «Hin». Ulike forestillinger knyttet til det mannlige og kvinnelige under­ søkes, og prosjektet antyder muligheten for en større variasjon av væremåter som mann, kvinne eller «in-between». Forestil­ lingen blander et filmatisk og scenisk uttrykk, og balanserer mellom det komiske, tragiske og eksistensielle. I slipped in between two wor(l)ds is about the character ”Hin”. Various perspectives related to the male and female is examined, and the project suggest the possibility of a greater variety of ways to be a man, woman or in-between. The performance mixes a filmatic and a scenic expression, and balances between the comical, tragic and the existential. With and by Søvnløs Maja Roel and Lowri Rees 20.00 Gunnar Franck Lonely Souls Bar PODIUM / CAFÉEN En dystopisk minimusical De inviteres herved til å bevitne The Lonelely Souls Bars indre liv og drama , på et sted like utenfor rotteracet. Innbyggerne vil vise deg glimt av sine liv der, mens musikken spiller! Vi ønsker å underholde, og vil gjøre vårt beste for å hindre ubehagelige sannheter i å forstyrre forestillingen. A dystopian minimusical You are hereby invited to witness the inner life and drama of The Lonely Souls Bar, a place just outside the rat-race. The inhabitants will show you glimpses of their lives there, and the music will play! We hope to entertain, and will do our very best to keep unpleasant realities from disturbing the show. - Master of Ceremonies 21.30 Steffi Lund Absolutt uten tittel GRUSOMHETENS TEATER Forestillingen ble laget til Europride Oslo 2014, og vist som del av Pride House-programmet på Litteraturhuset. Den udefinerbare karakteren i stykket er koreografens (sceniske) alter ego. Forestil­lingen forteller ingen historie, og er helt improvisert. Absolutely untitled This performance was originally made for Europride Oslo in 2014 and was shown as part of the Pride House programme at the House of Literature. The indefinable character in the piece is the choreographer’s alter ego’. The piece tells no story, and is totally improvised lasting 30 minutes. There will be a brief aftertalk. Welcome! By and with Steffi Lund Set design Turid Ousland Workshopen avholdes i samarbeid med PRAXIS Oslo. Mer info på codadancefest.no/CODAhaus og codadancefest.no/ CODAworkshop The workshop will be organized in collaboration with PRAXIS Oslo. Read more at codadancefest.no/CODAhaus og codadancefest. no/CODAworkshop 17.00 - 21.00 Lounge / PODIUM FRI. 23/10 12.00 - 17.00 Keith Hennessy Queer failure & virtuosity Workshop / HIMMELROMMET 17.00 Lounge / PODIUM 19.00 Sabina Jacobsson – Oppgjøret / The Confrontation - Video / Podium I Oppgjøret leker Jacobsson seg med en av episodene i David Lynchs TV-serie Hotel Room, Getting Rid of Robert. Gjennom sine personlige studier av andre kunstneres verk, viser Jacobsson frem et bilde av vår evne og vilje til å ekskludere våre medmennesker. Queer collapses when we try to frame or define it. That’s the good news! In a performative talk of post-queer experimentation, Keith will talk about making queered art or being queered by art and how to use queer to read white christian terrorism and ISIS´ cultural production. The performance band Dromedar has developed for the CODA festival a unique concert in collaboration with Kompani F. Dromedar Vocal, Synth
Annette Stav Johanssen Strings, effects
Carl Fredrik Berg Drums Tommi Damstuen Sound engineer, synth Tobias Eide Kompani F Dancers Ingvild Isaksen & Ping F. Storm Director Pernille Lindstad In collaboration with Svein Egil Hatlevik. Real time living and dying using dance and noise, fucked up poetics and queer presence. 23.00 - 03.00 PARTY! med Dj Deadswan / PODIUM Ulf Nilseng – en Toyboys produksjon I Be-longing tar de for seg maktstrukturer, særlige de språklige, som de mener begrenser måten vi tenker på når det dreier seg om kjønn og seksualitet. Performancebandet Dromedar har utformet til CODA festivalen en enestående konsert i samarbeid med Kompani F. I samarbeid med Svein Egil Hatlevik. Å leve og dø i sanntid ved å benytte fans og støy, føkka poetikk og skeiv tilstedeværelse. 17.30 Sara Vienna Queer Sarcasm exhibition / PODIUM Directed and produced by Sabina Jacobsson Sound Anthony Barratt Starring Vitor Antonio Monico Truzzi, Terje Tjøme Mossige, Karstein Solli, Marius Kjos, Ulf Nilseng The bass is your guts, the voice is your oceans, the keys are your fingernails, the drums are your heart. We are the instruments embracing your bodies! 22.00 Keith Hennessy Untitled (Oslo 2015) I samarbeid med Svein Egil «Zweizz» Hatlevik Performance / PODIUM Hennessy directs CIRCO ZERO, and was a member of the collaborative performance companies: Contraband (with Sara Shelton Mann), CORE, Cahin-caha, and cirque bâtard. Be-longing, work-in-progress 22.00 DROMEDAR og Kompani F - Move the sound; Hit your body Performancekonsert / PODIUM A performance artwork looking to free the body from all taboos and tethers. We are free and we will always be it. 16.00 Ulf Nilseng – en Toyboys produksjon Be-longing, work-in-progress / PODIUM In The Confrontation Jacobsson plays with an episode from Lynch’s TV-series Hotel Room. Through personal studies of other artists’ work, this work’s theme exceeds an interpersonal level, - the drama set in a homosexual context, presenting an image on our own ability and will to exclude our fellow humans. 23.00- 01.00 Club with Dj / PODIUM 56 Queer kollapser når en prøver å definere det. Det er den gode nyheten! I en performativ snakk om eksperimentering i postqueer vil Keith snakke om å lage queer kunst eller å bli queer´ et av kunst, og hvordan benytte queer til å forstå hvit kristen terrorisme og ISIS´ kulturelle produksjon. 20.30 Mange Debauch Body High / PODIUM En forestilling som er ute etter å frigjøre kroppen fra alle tabuer og fortøyninger. Vi er frie, og vil alltid være det. Be-longing er et samarbeid mellom billedkunstner Kai Rennes og danser Ulf Nilseng. Ulf Nilseng har gjennom flere år blitt kjent med et døvemiljø i Havanna og mye av videomaterialet som vises i forestillingen, er filmet der. Nilseng har virket i gruppen Toyboys siden 2002, sammen med Terje Tjøme Mossige. Be-longing is a collaborative project by visual artist Kai Rennes and dancer Ulf Nilseng. Be-longing is about power structures, particularly those in language, which the artists view as imposing limitations on our thinking about gender and sexuality. Ulf Nilseng has for a number of years spent time with a community of the deaf in Havana and a good deal of the video material shown in the production was filmed there. Nilseng has been a member of the group Toyboys since 2002, along with Terje Tjøme Mossige. ON CULTURAL INFLUENCE “Living and residing in Norway gives me the ENQUETE opportunity to be able to express and have Ulf Nilseng the opinions I want and that is not usual in large parts of the world. That has given me the possibility to be able to experiment as an artist and to be innovative by taking the chances that entail. But it also implies that on many of my journeys, among these to Cuba, I have seen how other people’s freedom of expression is restricted and what this does to you as a human being. I am privileged to have been born and raised in a country which to a great extent makes it possible to be different and the person I want to be in the world. Even though there are great differences here as well, and a lot of prejudices.” ON BELONGING AND HOME “Belonging for me is the place where I can be at home and feel free as a human being. Where the similarities are greater than the differences. As a homosexual it is natural for me to find belonging in gay communities, but I also feel at home in communities of artists, as if they are my family.” Concept Ulf Nilseng, Kai Rennes Choreography, direction Ulf Nilseng Set design Olav Myrtvedt Performers Huy Le Vo, Ulf Nilseng Video Kai Rennes Photo: Kai Rennes 57 Photo: Trine & Kim Designstudio Photo: Trine & Kim Designstudio THUR. 15/10 13.00 NORDIC BLACK THEATRE / CAFETEATRET Nordic Black Theatre Panta Rei Danseteater (NO) I WISH HER WELL Forestillingen tar utgangspunkt i dagbøkene til en seksten år gammel jente som i dag er 85. Hun har sjenerøst delt sine tanker og erfaringer med dansere og koreografer. Hennes små, men samtidig universelle historier fortelles både gjennom lydbildet og danserne på scenen. I wish her well har høyt tempo, er intrikat og har mye kontaktarbeid. En forestilling som beveger og engasjerer. Den britiske komponisten Nathaniel Reed har tonesatt forestillingen med melodiøs og stemningsfull musikk. SAT.17/10 - SUN. 18/10 10.00 – 16.00 MUSIKKTEATERHØYSKOLEN Choreography Anne Holck Ekenes, Pia Holden Music Nathaniel Reed Scenography Fiona Chivers Costumes Caroline Drønen Ekornes Light design Peter Albers Dancers Julie Drønen Ekornes, Silje Bævre Lian, Henriette Hamli, Berit Lundene Producer Panta Rei Danseteater Duration 40 minutes Supported by Den kulturelle spaserstokken, Oslo kommune. The performance is presented in collaboration with Nordic Black Theatre. I wish her well vil turnere Cafeteatret, eldresentre og sykehjem i Oslo. Under turneen vil Solbjørg Ekenes, kvinnen på 85 og dagbøkenes forfatter, delta. Hun vil både gi en kort introduksjon til forestillingen og engasjere alle i en enkel dans, som også kan gjøres sittende. The production is based on the diaries of a 16-year-old girl who is now 85. She has generously shared her thoughts and experiences with dancers and choreographers. Her small, but at the same time universal stories are told through the soundscape as well as the dancers on stage. CODA + I wish her well moves at a rapid pace, and is intricate with a lot of contact work. It is a production that moves and engages. The British composer Nathaniel Reed has written a melodious and evocative musical score for the production. Nytt av året er CODA+, et tilbud for seniorer - og til eldre på bo- og service sentre. Det er festivalens ønske å skape nye rom og fellesskap rundt dansen – for hele befolkningen. I wish her well will go on tour to Cafeteatret, to seniors’ centres and nursing homes in Oslo. During the tour Solbjørg Ekenes, the 85-year old woman and author of the diaries, will take part. She will give a short introduction to the performance and also involve everyone in a simple dance which can also be done while seated. 58 Photo: Rodolphe Martin New this year is CODA+, a programme for senior citizens - and for the elderly at residences and service centres. Our wish is to create new spaces and connections around the experience of the art of dance – for everybody. Photo: Marlon Davidson SAT. 17/10 - SUN. 18/10 14.00 - 17.00 / OPERA CODA Workshop CODA Workshop Mark Tompkins & Mathieu Grenier BE A STAR! David Roche ASHTANGA VINYASA YOGA Med utgangspunkt i at alle er stjerner - de vet det bare ikke - skal vi arbeide med å skape NUMRE, med alle ingredienser som finnes når det kommer til kunsten å underholde! David’s workshop introduserer Ashtanga Yoga i tradisjonen av Sri K. Pattabhi Jois. Gjennom bruk av imaginære bilder og utforskning av anti-gravitasjonsløft i kroppen, hjelpes utøveren til å finne en effektiv bruk av pust på et høyere nivå av bevissthet, rytme, balanse og flyt i utførelsen av asanas. Med særlig svakhet for improvisasjon, humor og transfor­ masjon jobbes det med dans, musikk, sang, tekst, body percussion og stepp – med kjente standardlåter i bakgrunnen… Tompkins & Grenier har samarbeidet siden 2010. I fire år har de utforsket den amerikanske teaterhistorien og skapt en forestillingstrilogi inspirert av de kjente sjangrene: Black’n’Blues, et minstrel show, Opening Night, en vaudeville og Showtime – en musikal. Starting from the principle that everyone is a STAR but simply ignores it, we will work on the creation of NUMBERS with all the ingredients of the art of entertaining! With a special affection for improvisation, humor and shift, we will practice dance, music, song, text, body percussion, a zest of tap dance, with a few standards as background sound… David Roche har studert og undervist bevegelse i 45 år. Undervisningen inneholder ulike metoder og praksis fra egne erfaringer som danser, koreograf, artist og yogin. David’s workshop introduces Ashtanga Yoga in the tradition of Sri K. Pattabhi Jois. The workshop includes the use of specific imagery to aid focus, incorporating the imagination to guide the investigation of anti-gravity areas of lift within the human body, thereby assisting the performer of yoga in finding an efficient use of breath and a higher level of awareness, rhythm, balance and flow in the execution of asanas. David has studied and taught movement for 45 years. His teaching incorporates the lessons gleaned from his career as a dancer, choreographer, artist and yogin. Tompkins and Grenier have collaborated since 2010. For four years, they have explored the history of American theatre, creating a trilogy of shows inspired by popular forms: BLACK’N’BLUES a minstrel show, OPENING NIGHT a vaudeville and SHOWTIME a musical. Presented in collaboration with Puro Yoga. Entrance through the Opera’s administration by the seaside. Registration www.codadancefest.no/kategorier/workshop The workshop is presented in collaboration with Musikkteaterforum DAVID ROCHE Registration www.codadancefest.no/kategorier/workshop MON. 19/10 – WED. 21/10 / 08.00 – 10.00 / ROM FOR DANS 59 Photo: JoãoGarcia SAT. 17/10 / 16.00 – 18.00 / BÆRUM KULTURHUS Photo: Bart Grietens WED. 14/10 – FRI. 16/10 09.00 – 14.00 / ROM FOR DANS Photo: Private MON. 19/10 – WED. 21/10 10.00 – 12.00 / ROM FOR DANS Photo: Håkan Larsson THUR. 22/10 – SAT. 24/10 09.00 – 13.00 / ROM FOR DANS Compagnie Accrorap PRODA CODA Workshop PRODA CODA Workshop PRODA CODA Workshop STREETDANCE Martin Kilvady CONTEMPORARY WORKSHOP Stella Zannou CONTEMPORARY CLASS Rasmus Ölme CONTEMPORARY WORKSHOP Martin Kilvady er opprinnelig fra Slovakia og er en av grunn­leggerne av Les SlovaKs Dance Collective. Han har siden 2001 forberedt trening for profesjonelle dansekompanier, holdt åpne workshops og underviser jevnlig ved danseutdanninger. Workshopen fokuserer på å arbeide simultant med kropps­arbeid, teknikk, følelse av å danse, kreativitet og frihet, utøvelse, glede og arbeidsetikk. Kilvady ønsker å inspirere dansere til å utvikle sine egne metoder gjennom kunnskap, observasjon og intuisjon. Stella Zannou er opprinnelig fra Athen og grunnla Smack Dance Company i sitt hjemland Hellas. Hun bor nå i Berlin hvor hun arbeider som frilans danser, pedagog og koreograf. Etter en karriere som danser grunnla Rasmus Ölme kompaniet REFUG i Sverige (2001). Siden da har han produsert egne verker og underviser verden over. Ölme fullførte sin doktorgrad i koreografi ved Dans och Cirkushögskolan i mai 2014. Fra januar 2015 er han leder for danseutdanningen ved Den Danske Scenekunstskole i København. Høsten 2015 skal han også undervise i kunstpedagogikk ved et nytt studie­tilbud ved NTNU i Trondheim. Ölmes arbeidsmetode vektlegger koreografi som generator for struktur. Kader Attou og hans Compagnie Accrorap er blant de fremste representanter for fransk hip hop/samtidsdans og er streetdans-pionerer i Frankrike. Kompaniets uttrykk er en syntese av streetdance, akrobatikk og samtidsdans, prinsipper som denne workshopen bygger på. Attou har latt seg inspirere av mangfoldige bevegelsesuttrykk og kunstneriske møter på reiser til mange land. Han tror på det å utforske, utveksle og dele, skape dialog og bygge broer. Kader Attou and his Compagnie Accrorap are among the foremost representatives for French hip hop/contemporary dance and are street dance pioneers in France. The company’s artistic expression is a synthesis of street dance, acrobatics and contemporary dance, principles on which this workshop is based. Attou has found inspiration in a diversity of movement expressions and artistic encounters on journeys to many countries. He believes in exploration, exchange and sharing, in creating dialogue and building bridges. For youth age 13 – 18. Intermediate / Advanced Presented in collaboration with Bærum Kulturhus, Regional Centre for Dance I klassen eksperimenterer hun med ulike bevegelseskvaliteter som kombinerer teknikk og dynamikk med personlig tolkning, med mye akrobatisk innflytelse og en forkjærlighet for gulvet. Realisering av ekstern stimuli. Veksling mellom passive og aktive roller og improvisasjonsoppgaver som bidrar til å utvikle personlige kvaliteter vektlegges. Martin Kilvady originates from Slovakia and is one of the founders of Les SlovaKs Dance Collective. Since 2001 he has been preparing training programs for professional dance companies, guiding open workshops and being a regular teacher in dance academies. The workshop simultaneously cultivates body work, technique and sense of dancing, creativity and freedom, performance, enjoyment and work ethics. Kilvady aims to inspire dancers in building up their own dance method using knowledge, observation and intuition. Stella Zannou originates from Athens, and she formed Smack Dance Company in her native Greece. She currently lives in Berlin, working as a freelance dancer, teacher and choreographer. In her class she tries out different movement qualities, combining technique and dynamics with personal interpretation, with a lot of acrobatic influence and love for the floor. Emphasis is on the switch between passive and active roles and on improvisation tasks that help personal qualities evolve. Info: www.proda.no Info: www.proda.no After his career as a dancer, Rasmus Ölme founded his group REFUG in Sweden (2001). Since then he produces his own work and teaches worldwide. In May 2014 he finished his PhD in choreography at Dans och Cirkushög­ skolan. Since January 2015 he is head of dance education at the Danish National School of Performing Arts in Copen­hagen. Ölmes working methods propose choreography as that which generates structures. Info: www.proda.no Registration and info [email protected] 60 61 ANDRE WORKSHOPS (lukket) / OTHER WORKSHOPS 14/10 – 21/10 Mark Tompkins / Mathieu Grenier BE A STAR! For studenter i samarbeid med Norges Dansehøyskole / For students at The Norwegian College of Dance Nacera Belaza • • • the human level (the body as part of an All) the existential level (the state of mind of the interpreter) the poetic level (discovery of a choreographic writing and universe) Photo: Hervé Abbadie WED. 14/10 09.00 – 15.00 / LITTERATURHUSET OSLO Photo: Robert Benschop WED. 21/10 13.30 – 15.00 / BÆRUM KULTURHUS For studenter i samarbeid med Skolen for Samtidsdans / For students at Skolen for Samtidsdans Külli Roosna / Kenneth Flak Workshop for og med elever ved St. Hallvard vgs i samarbeid med Bærum Kulturhus, Regionalt Kompetansesenter for dans / Workshop for students at St. Hallvard vgs in collaboration with Bærum Kulturhus, Regional Centre for Dance Kultur og migrasjon Mini - seminar Europa står overfor svært viktige spørsmål om migrasjon, mobilitet og identitet. Den politiske responsen på immigra­ sjonen har til nå vært begrenset til et spørsmål om sikkerhet. Hva er galt med naturen? Europa må imidlertid ta utfordringen som ligger i å få bedre kunnskap og bevissthet om sitt eget kulturelle mangfold og synliggjøre en mulig europeisk identitet, full av variasjon. Hvordan kan kulturell dialog styrke vår forståelse av kulturelt mangfold og migrasjon? Culture and Migration A European seminar How can cultural institutions in Europe contribute to an intercultural society? An open conference organized by EUNIC Norway Photo:Rodolphe Martin Photo: Nacera Belaza Photo: Robert Benschop Conferancier Kyrre Texnæs, Creator of Movements Supported by Fritt Ord Europe is facing very important issues on migration, identity and mobility. The political response on immigration has until now been confined on a security problem. Nevertheless, Europe must also step up to the challenge of deepening its knowledge and awareness of its own cultural diversity and also to bring out a possible European identity steeped in diversities. How can the intercultural dialogue enhance our understanding of cultural diversity and migration? Urpremiere i Operaen, Oslo, 27. – 30. januar 2016. Billetter: operaen.no | 21 42 21 21 62 FOTO : Kom og ta del i uopplevde utfordringer med bevegende og uventede vibrasjoner! Neolab by Knowit En forestilling der dans og levende musikk møtes – signert Carte Blanche. I «av carte blanche» utsetter vi oss for det uberegnelige, det oppstår en ‘live’ dialog mellom publikum, kompaniet og de ulike musikalske gjestene. Dette møtet skaper forskjellige opplevelser fra forestilling til forestilling og fra by til by. Helge Hansen / Carte Blanche av carte blanche The seminar is part of the opening of the CODA festival and the presentation of La Zon-Mai / Musée de l’histoire de l’immigration / Paris-France. Registration and info codadancefest.no/kultur-og-migrasjon Gjennom dypøkologien til Arne Næss har tenkning om naturen fått en sentral plass i norsk filosofi. Mange forskere sier at vi nå befinner oss i Antropocen, menneskets tidsalder. Vi lever i en natur som vi mennesker for en stor del innretter etter våre egne interesser. Men noe er tydeligvis galt med naturen – ting går ikke etter planen. Hvor går vi herfra? Er teknologi en del av løsningen eller selve problemet? Og hvordan kan kunsten bidra til å sette miljøpolitisk dagsorden? I panelet Nikki Schei, førstekandidat fra Miljøpartiet De Grønne i Bærum Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi ved UiS Kenneth Flak, danser og koreograf Konferansier Kyrre Texnæs, Creator of Movements Støttet av Fritt Ord What’s wrong with nature? Through Arne Næss’ Deep Ecology, thinking about nature has acquired a central position in Norwegian philosophy. Many researchers say that we now find ourselves in Anthropocene, the Age of Man. We live in relation to nature largely by manipulating it to serve our own interests. But something is clearly wrong with nature – things are not going according to plan. Where do we go from here? Is technology a part of the solution or the problem? And how can the arts contribute to determining the environmental policy agenda? Supported by Fritt Ord In collaboration with Bærum Kulturhus - Regional Centre for Dance. 63 hotell Det nye nabolagshotellet for kulturnæringene langs Akerselva. Midt i den pulserende og kreative nye bydelen på Vulkan, bare 10 minutters gange fra Karl Johan og Grünerløkka, med Mathallen, DOGA og Dansens Hus vegg i vegg. Photo: Elisabeth de Lange SAT. 10/10 & SAT. 17/10 / 13.00 – 14.00 / OPERATAKET SAT. 17.10. / 17.30–18.00 /VULKANOMRÅDET Danseimprovisasjon på Operataket Dans i Vulkanområdet Dans i Vulkanområdet med studenter fra Norges Dansehøyskole Semiprofesjonelle dansekunstnere 12 dansestudenter fyller Vulkanområdet med over­ raskende bevegelse og dans. CODA-festivalen arrangerer to store danseimprovisasjoner med semiprofesjonelle dansere i samarbeid med Norges Dansehøyskole. Dance improvisation in the Vulkan area With intriguing dance movements 12 dance students from The Norwegian Dance College spread across the Vulkan area. Semi-professional dancers The CODA festival creates two large-scale dance improvisations on the roof of the Opera building in collaboration with the Norwegian Dance College. Concept and student guidance Bibbi Winberg Concept and student guidance Bibbi Winberg Sign up [email protected] SAT. 17/10 / 21.00 & SAT. 24/10 / 16.00 & 21.15 / HAUSMANIA OMRÅDET Dans i bybildet www.pshotell.no 64 Dans langs veien til neste forestilling Opplev dans langs veien til neste forestilling! Studenter fra Skolen for Samtidsdans viser stedsspesifikke arbeider langs publikumstraseene mellom forestillinger. Dance on the way to the next performance Experience dance along the way to the next performance! Students from Skolen for Samtidsdans present site-specific works along the audience pathways between performance venues. Concept and student guidance by Skolen for Samtidsdans 65 peugeot.no NYHET: Peugeot 208 MED PRISVINNENDE MOTOR! Det enestående førstevalg Du betjener verdensmarkedet. Det gjør vi også. 208 Allure 1,2 PureTech 82 hk KUN KR. 199.9 0 0,L AV T FORBRUK ⁄⁄ SPORT Y DESIGN ⁄⁄ LET TK JØRT OG LET T Å PARKERE ⁄⁄ EKSKLUSIV T K JØREMIL JØ L ANSERINGSTILBUD: VINTERHJUL OG METALLIC L AKK INKLUDERT SPAR TOTALT KR. 15.50 0,- GODT UTST YRT MED: Automatisk nødbrems i bytrafikk • DAB+ radio, Berøringsskjerm • Blutooth handsfree • Gjenspeiling av smarttelefon i berøringsskjerm • Innvendige og utvendige kromdetaljer Aluminiumsfelger • LED -kjørelys • Klimaanlegg • El-vinduer Fjernbetjent sentrallås • Automatisk tenning av kjørelys Priser inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Drammen. CO2 utslipp fra 102 g/km. Drivstofforbruk v/blandet kjøring fra 0,45 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike. Importør Bertel O Steen as. NYE PEUGEOT 208 Bertel O. Steen Skøyen/Maritim Drammensveien 207-209 66 Tlf: 67 91 66 30 • www.bosskoyen.no Bertel O. Steen Økern Økernveien 147 • Tlf: 23 37 92 00 www.bosokern.no Din viktigste prioritet er at varene dine kommer dit de skal - ikke hvordan de kommer dit. Med vårt globale nettverk kan vi Bertel O. Steen Buskerud Vestre Linnesvei 8 • Lierstranda Tlf: 32 22 61 00 Bertel O. Steen Jessheim Energiveien 11 • Tlf: 63 97 93 00 www.bosjessheim.no Bertel O. Steen Lillestrøm Nittedalsg. 4 • Tlf: 64 84 75 00 www.boslillestrom.no Bertel O. Steen Asker & Bærum Løxaveien 5 • Tlf: 67 18 25 00 www.bosab.no kombinere frakt via bane, sjø, vei og luft slik at varene dine kommer frem uansett hvor i verden de skal. Sikkert, forutsigbart, raskt og til riktig tid. Uansett ditt transportbehov, fra enkle forsendelser til komplekse logistikkprosesser, har vi skreddersydde løsninger som gjør din frakthverdag enklere. La oss hjelpe deg, se : www.dbschenker.com/no. 67 NASJONALBALLETTEN PRESENTERER: KULTUR HVER DAG Vi gir deg kulturstoff hver dag, hele uka. HØYDEPUNKTER SESONGEN 15/16 På fredag gir vi deg i tillegg en avis spekket med enda mer kulturstoff, samt en guide som gir deg en oversikt over hva som skjer i helga. n vise agsa S I T A GR ker D Prøv i 3 u s DA sm Send 012 til 2 • MANON 19. SEP.—16. OKT. • BACK TO THE FUTURE 21. OKT.—8. NOV. • NØTTEKNEKKEREN 4.—22. DESEMBER • ANNA KARENINA 20. FEBRUAR—15. MARS • MESTERAFTEN KYLIÁN: BLACK & WHITE 14. APRIL—10. MAI • A SWAN LAKE 27. MAI—20. JUNI • GALLA MED NASJONALBALLETTEN 16.—18. JUNI Kjøp billetter på operaen.no, på telefon 21 42 21 21 eller i vår billettluke. 68 OPERAEN.NO Kári Freyr Bjørnsson, Claudia Schreiber Sechs Tänse / Mesteraften Kylián: Black and White Foto: Erik Berg Alt du trenger på den tiden du har 69 CULLBERGBALETTEN (SE) «HIGHLIGHTS» 11.-13. NOVEMBER KL. 19:00 DANSENSHUS.COM Koreografi: Trajal Harrell «the return of the modern dance» Eszter Salamon «reproduction»